Du er her:

Ola Nordsteien fanger og merker fugler på Jomfruland Fuglestasjon. Foto: Tor Bjarne Christensen

Ola Nordsteien fanger og merker fugler på Jomfruland Fuglestasjon. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Alle fugler små de er ...

Gjøk og sisik, trost og stær – synger alle dage … Ja, men de er ikke like tallrike som før. Mange trekkfugler går kraftig tilbake, for noen har fallet vært dramatisk. Vi var med på ringmerking på Jomfruland da våren og fuglesangen var som sterkest.

Jomfruland, Telemark:
En hagesanger henger opp ned, hjelpeløs fanget i et nett. Den har surret seg fast, maskene strammer rundt nebb, vinger og klør. Den henger bare rolig og ser på oss, har gitt opp å kjempe, lett duvende i vinden som stryker varsomt over krattskogen. Med øvede bevegelser befrir Ola Nordsteien fuglen og legger den i en tøypose. Gul pose for hagesangere, rød for løvsangere, oransje for munk. Så tar han neste fugl. Snart går han mot fugletårnet med seks poser dinglende fra håndleddet. Fuglene er stille, som i graven.

FRA DET GAMLE TIL DET NYE En hagesanger venter på at Ola Nordsteien skal løsne den fra nettet. Foto: Tor Bjarne Christensen
En hagesanger venter på at Ola Nordsteien skal løsne den fra nettet. Foto: Tor Bjarne Christensen

Jomfruland er ei øy lengst ute i havet langs kysten av Telemark. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har drevet fuglestasjon her ute siden 1972. I over 40 år har de drevet med systematiske tellinger og registreringer av fugler her. Jomfruland har en av Norges lengste tidsserier for trekkfugler. For de som kan lese dem, forteller de en historie om overgangen fra det gamle til det nye Europa. Fra tradisjonelt til industrielt landbruk. For fuglenes del er det en historie om tapte leveområder, om fall og tilbakegang.

– Ofte ligger problemene i overvintringskvarterene og på trekkruten. Jo lenger arter trekker, jo større er sjansen for at de møter problemer på veien. Vi ser at arter som trekker kort klarer seg bedre enn langtrekkerne, sier Nordsteien, som er ansatt som feltornitolog på fuglestasjonen.

SPIST AV FRANSKMENN
Mange fugler blir spist som snacks. I Frankrike, Italia, Spania og mange andre middelhavsland er det lange tradisjoner for fangst av fugler som hortulan, lerker og viper. Men også munk, rødstrupe og ulike spurvefugler blir fanget. Mange av dem regnes som delikatesser, og fangsten fortsetter selv om det er forbud mange steder.

Nordsteien fanger også fugler. Nå fisker han opp en av hagesangerne fra den gule posen. Han holder den inne i hånden med hodet forsiktig klemt mellom pekefingeren og langfingeren. Fuglen er helt rolig, stritter ikke imot. Kanskje merker den at Ola Nordsteien ikke har planer om å spise den. Snarere tvert imot. I over 20 år har han levd og åndet for fugler. For ham smelter jobb og fritid sammen. Han teller fugler når han jobber, og han gjør det på fritiden. I sommer skal han til Jan Mayen for å – ja, nettopp – telle fugler.

FANGET 1100 FUGLER PÅ ÉN UKE En gulsanger blir ringmerket og målt. Gulsanger er en av de få artene som øker i antall. Foto: Tor Bjarne Christensen
En gulsanger blir ringmerket og målt. Gulsanger er en av de få artene som øker i antall. Foto: Tor Bjarne Christensen

– Kall meg gjerne en nerd. Nerder blir ofte gjort narr av, men jeg har ikke noe imot å være nerd, sier Nordsteien.

Nå måler han vingen på hagesangeren, gjør noen notater og klemmer ringen på med en spesiell tang. Så slipper han den løs og tar for seg neste fugl. Han arbeider effektivt. Snart er de elleve fuglene fra første runde merket. Det er en rolig dag. Det merkes at trekksesongen er
på hell.

– Det gikk hett for seg her i uka før 17. mai. Da fanget og ringmerket vi 1100 fugler i løpet av én uke. To av dagene var det over tre hundre fugler. Samtidig registrerte jeg fuglene som fløy over. Jeg måtte løpe mellom nettene og fuglestasjonen for å få registrert alt sammen, forteller Nordsteien.

FUGLETELLER PÅ HELTID
Han bor alene på Jomfruland Fuglestasjon store deler av året. Sesongen starter 1. mars og avsluttes 1. november. Det er ingen jobb for B-mennesker. Klokka var halv fem da vi forlot fuglestasjonen for å spenne opp nettene. Selv sola hadde knapt stått opp. Vi kom gjennom en hasselskog, hvor hasselen sto i klynger og dannet et tak av løv over oss, lyst opp av det første morgenlyset. Fuglesangen var intens, akkurat som våren. Det var som om alt pulserte, som lyden av jungel etter et regnskyll. Nordsteien holder på med fuglefangsten frem til lunsjtider. Han tømmer nettene med jevne mellomrom, og da vi gir oss har nærmere 40 fugler fått ring på foten. To av hagesangerne var merket fra før, her på Jomfruland.

 – Hagesangere overvintrer i Øst-Afrika. Det er ganske fascinerende at de har funnet veien tilbake hit, til nøyaktig det samme stedet og det samme nettet, sier Nordsteien.

ET FUGLEPARADIS Utsikt fra fugletårnet på Jomfruland. Foto: Tor Bjarne Christensen
Utsikt fra fugletårnet på Jomfruland. Foto: Tor Bjarne Christensen

Jomfrulands beliggenhet, form og mangfold av naturtyper gjør øya til et fugleparadis. Mange trekkfugler stanser her på vei tilbake til sine hekkeområder i Norge. Årlig observeres det mellom 220 og 250 fuglearter på øya. Nærmere 320 arter er registrert siden starten i 1972. Merkings- og kartleggingsarbeidet er helt avgjørende for at vi skal få kunnskap om hvordan det går med de ulike fuglebestandene. NOF samarbeider med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Høgskolen i Nord-Trøndelag og Miljødirektoratet for å overvåke fugler som hekker på land i Norge. For første gang i år kunne man presentere landsomfattende resultater fra prosjektet TOV-E. De var ikke oppløftende. En tredel av artene går tilbake, mens bare fire øker. Det er spesielt arter som er knyttet til fjell og jordbrukslandskap som sliter.

PIROLJAKT I EIKESKOG
– Hysj!

Nordsteien stopper meg midt i en setning og blir stående å lytte.

– Hørte du den lyden? Det var ei trepiplerke. Det er litt frekt å avbryte, men det er lov blant fuglekikkere, sier Nordsteien og smiler.

Vi på vei inn i øyas eikeskog, hvor vi skal forsøke å finne en skatt svært få får se. Pirolen. Den er litt av en selebritet i fuglemiljøet. Du finner bilde av den i fuglestasjonens emblem. Møter du fuglekikkere her ute, kan du være sikker på at de spør etter den. Selv båten Nordsteien hentet meg med er oppkalt etter fuglen, og navnet «Pirolen 3» antyder at den ikke er den første.

Pirolen er en sjelden gjest i Norge, men det observeres pirol årlig på Jomfruland. Problemet er at fuglen er svært sky, og at den holder til høyt oppe i trekronene. Sjansen for at du skal oppdage den med det blotte øye er minimal, hvis du ikke først har hørt den synge. Derfor setter vi oss ned og lytter. Og vi blir sittende slik lenge.

– BALSAM FOR SJELEN Pirolen observeres årlig på Jomfrunland, gjerne her i den vakre eikeskogen. Foto: Tor Bjarne Christensen
Pirolen observeres årlig på Jomfrunland, gjerne her i den vakre eikeskogen. Foto: Tor Bjarne Christensen

– Nå var det en lyd som var litt lik, faktisk.

Men det var bare en svarttrost.

– Det er balsam for sjelen å få sitte slik. Jeg kommer hit av og til, og så kan jeg sitte en time og bare lytte. Da mister jeg følelsen av tid,
og jeg blir fylt av forundring og respekt for det store mangfoldet. Fra de minste til de store, fra de som forflytter seg kjapt, som bare er en skygge, til de som forflytter seg sakte. Fra linerla som tripper helt nær, til de nattaktive uglene, som du nesten aldri ser, men som du vet at er der, sier Nordsteien.

Vi sitter og lytter, men pirolen dukker ikke opp. Ikke i dag heller. Men kanskje – kanskje – får vi et glimt av den neste gang, hvis det ikke bare er en svarttrost som sitter og pludrer, da.

Nyheter

Bjørnar Moxnes
Natur & miljøs partilederutspørring

Bjørnar Moxnes, Rødt

27.07.2017

Hva vil Bjørnar Moxnes fra Rødt kreve for å støtte en regjering, og vil han støtte Jonas Gahr Støre som statsminister om partiet kommer på Stortinget etter valget 2017? Vi har bedt Moxnes svare.

Trygve Slagsvold Vedum
Natur & miljøs partilederutspørring

Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet

27.07.2017

Les Trygve Slagsvold Vedums og Senterpartiets viktigste miljøkrav for å støtte Jonas Gahr Støre som statsminister etter valget 2017.

Siv Jensen
Natur & miljøs partilederutspørring

Siv Jensen, Fremskrittspartiet

27.07.2017

Hvilken miljøpolitikk står Siv Jensen og Fremskrittspartiet for, og vil hun stille miljøkrav for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017? Her finner du Jensens svar.

Tema Grønt skifte nett

Åtte trinn til et grønt skifte

27.07.2017

En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!

Puddiken
KUTT BILREISER

Vår store dårlige samvittighet

27.07.2017

Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?

Maria
KUTT BILREISER

Jeg sykler, så klart!

27.07.2017

Maria Andersen smiler der hun sitter med kaffekoppen i hendene. Det er en helt vanlig dag på jobb i midten av januar, og på Sagene i Oslo er gatene dekket av snø og is. Det er skikkelig holkeføre, og folk går i pingvingange bortover fortauene. Men Maria sykler.

Ulvestad
ENERGISMART BOLIG

Tre ulike familier, tre ulike energiløsninger

27.07.2017

Familien Thorsheim har fått boret et 120 meter dypt hull utenfor huset sitt. Siden har strømforbruket sunket så kraftig at strømleverandøren BKK mistenker dem for å jukse med strømmåleren.

Sokk til nettside
TA VARE PÅ DET DU HAR

Stopp den ullsokken!

27.07.2017

Det gjorde nemlig alltid bestemor. Hun strikket jo for så vidt sokkene selv også, og fikk nok et litt nærmere forhold til dem enn hva mange av dagens forbrukere gjør. Og kanskje det er der problemet ligger. Mangel på nærhet; å sette pris på det man har og ta vare på det.

Slagbor, TommL Istockphoto m logo
LEIE HELLER ENN Å EIE

Et slagbor til overs

27.07.2017

Har du tenkt på alle de tingene du eier som du egentlig bare har bruk for en gang i blant? Gir det for eksempel mening at alle familiene i et borettslag eier en gressklipper hver, en trillebår hver, hver sin verktøykasse og hver sin rake? Hva med bil? Trenger man egentlig det hvis man ikke bruker den så ofte?

Gammelhatt davidd flickr

En gammel hatt – en forlatt skatt

27.07.2017

Er boden din stappfull av ting du aldri bruker? Er klesskapet ditt sprengferdig og hyllene overlesset med klær? Er det litt sånn at du aldri finner noe, fordi det ikke er mulig å komme til i alt kaoset?

Viser fra 97 til 108 av totalt 399 artikler