Du er her:

Hit, men ikke lenger, for AOD-general Helge Ole Bergesen i 1976. Oljemessen ONS holdt de alternative oljetankene på behørig avstand. Foto: Byarkivet i Stavanger

Hit, men ikke lenger, for AOD-general Helge Ole Bergesen i 1976. Oljemessen ONS holdt de alternative oljetankene på behørig avstand. Foto: Byarkivet i Stavanger.

Alternative oljetanker i oljebyen

Lille julaften 1969 ringer Philips-sjefen i Norge til Industridepartementet med følgende beskjed: «I think I have an oilfield here».

Norge ble over natten en oljenasjon, og Stavanger ble landets oljehovedstad. Etter to tiår med nedgangstider veltet velstanden innover pietismens høyborg. I løpet av forbausende kort tid ble befolkningen mer liberal, mer høyreorientert og mindre opptatt av likhet. I dette stemningsskiftet forsøkte lokale naturvernere å reise en kritisk debatt. Det var ikke lett.

En oljemesse verdt
Politikere og lokalt næringsliv mente oljeboomen var en messe verdt. I 1974 inviterte Stavanger til Offshore North Få i Stavanger flagget sin motstand mot oljevirksomheten tydeligere enn fiskehandleren på Fisketorget. Fra AOD i 1974. Foto: Erik ThoringSea (ONS), og Rogaland Naturvern svarte med «Alternativ Oljedebatt» (AOD). Det var på alle måter historien om David og Goliat. ONS hadde pengene, den politiske støtten og selveste kronprins Harald som sin høye beskytter. AOD hadde ingen ting annet enn de gode debattene.

Meldingen om en alternativ oljedebatt i oljebyen førte ikke til lokal, folkelig mobilisering. En håndfull aktivister fra Rogaland Naturvern måtte ta på seg arrangøroppgaven med Unge Høyres nestleder, Helge Ole Bergesen som frontfigur. Natur og Ungdom kom til å spille en viktig rolle. Aktivister fra Stavanger, Bryne og Oslo bemannet stands, spredte løpesedler og bidro til å fylle opp foredragssalene.

Folkemøte i misjonshuset
Mens oljefolkene holdt sine foredrag i lukkete fora, inviterte AOD til folkemøter med innledere fra politiske partier, forskning og organisasjoner. Det var en suksess, selv om lokale medier gjorde sitt for å «skrive ned suksessen». Internasjonale medier hadde ingen lokale bindinger og interesserte seg sterkt for de alternative oljetankene.

I 1974 var Misjonshallen midt i Stavanger sentrum byens største forsamlingssal. Den var kristenfolket i stand til å fylle, men hva med en miljøbevegelse i startgropa? Og kunne et folkemøte med tittelen «Skal oljeinntektene lindre verdens nød eller forsterke våre egne overflodsproblemer?» friste Stavanger-folk ut av stuene og inn i Misjonshallen? Det var nystartete «Fremtiden i våre hender» med Erik Dammann i spissen som inviterte sammen med professorene Arne Næss og Torolf Rafto. Det holdt i massevis. Misjonshallen ble fylt til siste stol, av i hovedsak ungdom.

Bortvist fra ONS
Alternativ oljedebatt var uønsket på messeområdet til oljefolket. Forsøk på å vise kronprins Harald at det fantes en bakside av medaljen ble bestemt avvist av politiet. Demonstranter ble bortvist og henvist til en krattskog nesten ute av syne for kronprinsen og andre notabiliteter. Men ingen kunne hindre AOD i å leie gymsalen på St. Olav videregående skole, et steinkast fra ONS-messen. Der benket 300 tilhørere seg for å høre en politisk debatt om hva vi vil med olje-Norge. Bøndene og fiskernes organisasjoner fryktet at oljeeventyret ikke ville bli et eventyr for sine medlemmer og deltok aktivt både som medarrangører og med økonomisk støtte til AOD.

Oslo overtar
I 1974 hadde Rogaland Naturvern like mange medlemmer som fylkeslaget har i dag. Men økonomien var skral, kontorlokaler manglet og ildsjelene var få. To år seinere, i 1976, kom Norges Naturvernforbund på banen og tok ansvaret for Alternativ Oljedebatt i Stavanger. Arrangementene ble doblet, økonomien sterkere og fotsoldatene flere. Hver dag utkom rykende ferske konferanseaviser «Alternative Oljetanker» og «Eco», sistnevnte redigert av fire aktivister som kom ens ærend fra Friends of the Earth i USA.

Ingen «Bravo-effekt»
I 1977 skjedde det som AOD hadde fryktet: en ukontrollert utblåsning fra oljeplattformen «Bravo» på Ekofiskfeltet. I 18 dager strømmer tusenvis av tonn olje fritt ut på havet før amerikanske spesialister klarer å temme den løpske oljebrønnen. Men oljebransjen kommer raskt til hektene. I 1978, når AOD arrangeres for tredje gang, har lufta gått ut av ballongen. Bravo-ulykken har ikke klart å mobilisere oljemotstanderne, og toget ruller ufortrødent videre nordover. Forsøket på å stanse oljeborerne ved 62. breddegrad har mislyktes.

Den alternative oljedebatten avvikles, oljerusen i Stavanger fortsetter og Naturvernforbundets forsøk på å organisere en motgruppe i oljemiljøet i byen fører ikke fram. Fylkeslaget blir ikke arbeidsledig, for det er ikke bare i Nordsjøen det bygges og bores. Nyrike rogalendinger har pengene som skal til for å bygge ned rogalandsnaturen i et foruroligende tempo.

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

Her er Naturvernforbundet i Rogalands historie på en-to-tre.

Månafossen i jubileumsgave – 15 år etter

Rogaland Naturvern fyller 50 år i 1978 og har ett eneste jubileumsønske: Varig vern av Frafjordvassdraget med fylkets største foss, Månafossen.

Tekst: Erik Thoring

De har grunn til bekymring. To verneplaner for vassdrag har passert Stortinget og Månafossen er fortsatt fredløs. Utbygging av Frafjordvassdraget tilsvarer halvannet Altakraftverk.

– Ingen vernesak er viktigere, skriver tidligere fylkesleder Asbjørn Simonsen i jubileumsåret 1978.

– Det ti mil lange vassdraget med 90 meter høye Månafossen må bli vernet for all Medlemstur til Månafossen i 1973 ledet av to av fylkets mest profilerte vassdragsvernere, Asbjørn Simonsen (i midten) og Per F. Pallasen (bak). Foto: Erik Thoringframtid, fastslår han. I 1986 kommer den tredje verneplanen for vassdrag, og den er en ny nedtur for verneinteressene. Frafjordvassdraget og flere andre viktige vassdrag er holdt utenfor.

Den dårlige uttellingen for vassdragsvern i Rogaland begynner å gjøre inntrykk. I 1991 får Rogaland Naturvern fylkespolitikerne med på et historisk vedtak om å verne cirka 12 prosent av fylkets gjenværende vassdrag. Frafjordvassdraget er blant de utpekte verneforslagene, men vil det ende lykkelig i et vernevedtak i Stortinget? Begge vertskommunene, Forsand og Gjesdal, går nemlig mot vern.

I 1993 blir all usikkerhet feid til side. Stortinget vedtar Verneplan IV og Månafossen og Frafjordvassdaget er «sikret for all framtid» – 15 år etter at foreningens jubileumsmål ble formulert. Vernet blir forsterket i 2003 da fossen og heiene ble sikret som landskapsvernområde.

 

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

Jobber nå med
■■ Naturmangfold i Rogaland
■■ Nasjonalpark i området rundt Preikestolen
■■ Kulturlandskapsskjøtsel på Store Marøy og ved Mosvatnet
■■ Flyttblokker i Stavanger
■■ Takhekkende sjøfugl
■■ Vind og vannkraftutbygginger
■■ Oljefri

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 3
Leder: Eirin Hivand Haneberg
Daglig leder: Erik Thoring
E-post: rogaland@naturvernforbundet.no

Historie
Stiftet 30. januar 1928
Første leder: Overmaskinist Ole Isaksen
Viktige saker:
■■ Langvarig kamp mot kraftutbygging
■■ Kulturlandskapsvern og -skjøtsel
■■ Begrensning av oljeaktiviteten
■■ Bevaring av strandsone og fjellnatur
■■ Stanse utbygginger, spesielt i sårbart kystlandskap

 

Nyheter

Erna Solberg
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Erna Solberg, Høyre

27.07.2017

Hva kommer Erna Solberg til å gjøre med miljøet, hvis hun fortsetter som statsminister etter valget? Natur & miljø har utfordret henne til å svare på akkurat det. – Erna Solberg bruker mange fine ord, men kommer med få konkrete tiltak og lite forpliktende politikk, sier Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Solbergs svar.

Rasmus Hansson
Natur & miljøs partilederutspørring

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne

27.07.2017

Vil Miljøpartiet De Grønne støtte Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre som statsminister, hvis de får sjansen etter valget 2017? Og hvilke miljøsaker vil de kreve gjennomslag for? Vi har spurt Rasmus Hansson.

Trine Skei Grande
Natur & miljøs partilederutspørring

Trine Skei Grande, Venstre

27.07.2017

Her er miljøkravene Trine Skei Grande og Venstre vil stille for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017.

Knut Arild Hareide
Natur & miljøs partilederutspørring

Knut Arild Hareide, Kristelig Folkeparti

27.07.2017

Hvilken regjering vil egentlig Knut Arild Hareide fra KrF støtte etter valget 2017, og hvilke miljøsaker vil han kreve gjennomslag for? Svarene finner du her.

Bjørnar Moxnes
Natur & miljøs partilederutspørring

Bjørnar Moxnes, Rødt

27.07.2017

Hva vil Bjørnar Moxnes fra Rødt kreve for å støtte en regjering, og vil han støtte Jonas Gahr Støre som statsminister om partiet kommer på Stortinget etter valget 2017? Vi har bedt Moxnes svare.

Trygve Slagsvold Vedum
Natur & miljøs partilederutspørring

Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet

27.07.2017

Les Trygve Slagsvold Vedums og Senterpartiets viktigste miljøkrav for å støtte Jonas Gahr Støre som statsminister etter valget 2017.

Siv Jensen
Natur & miljøs partilederutspørring

Siv Jensen, Fremskrittspartiet

27.07.2017

Hvilken miljøpolitikk står Siv Jensen og Fremskrittspartiet for, og vil hun stille miljøkrav for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017? Her finner du Jensens svar.

Tema Grønt skifte nett

Åtte trinn til et grønt skifte

27.07.2017

En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!

Puddiken
KUTT BILREISER

Vår store dårlige samvittighet

27.07.2017

Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?

Viser fra 109 til 120 av totalt 416 artikler

Relaterte tema