Du er her:

Hit, men ikke lenger, for AOD-general Helge Ole Bergesen i 1976. Oljemessen ONS holdt de alternative oljetankene på behørig avstand. Foto: Byarkivet i Stavanger

Hit, men ikke lenger, for AOD-general Helge Ole Bergesen i 1976. Oljemessen ONS holdt de alternative oljetankene på behørig avstand. Foto: Byarkivet i Stavanger.

Alternative oljetanker i oljebyen

Lille julaften 1969 ringer Philips-sjefen i Norge til Industridepartementet med følgende beskjed: «I think I have an oilfield here».

Norge ble over natten en oljenasjon, og Stavanger ble landets oljehovedstad. Etter to tiår med nedgangstider veltet velstanden innover pietismens høyborg. I løpet av forbausende kort tid ble befolkningen mer liberal, mer høyreorientert og mindre opptatt av likhet. I dette stemningsskiftet forsøkte lokale naturvernere å reise en kritisk debatt. Det var ikke lett.

En oljemesse verdt
Politikere og lokalt næringsliv mente oljeboomen var en messe verdt. I 1974 inviterte Stavanger til Offshore North Få i Stavanger flagget sin motstand mot oljevirksomheten tydeligere enn fiskehandleren på Fisketorget. Fra AOD i 1974. Foto: Erik ThoringSea (ONS), og Rogaland Naturvern svarte med «Alternativ Oljedebatt» (AOD). Det var på alle måter historien om David og Goliat. ONS hadde pengene, den politiske støtten og selveste kronprins Harald som sin høye beskytter. AOD hadde ingen ting annet enn de gode debattene.

Meldingen om en alternativ oljedebatt i oljebyen førte ikke til lokal, folkelig mobilisering. En håndfull aktivister fra Rogaland Naturvern måtte ta på seg arrangøroppgaven med Unge Høyres nestleder, Helge Ole Bergesen som frontfigur. Natur og Ungdom kom til å spille en viktig rolle. Aktivister fra Stavanger, Bryne og Oslo bemannet stands, spredte løpesedler og bidro til å fylle opp foredragssalene.

Folkemøte i misjonshuset
Mens oljefolkene holdt sine foredrag i lukkete fora, inviterte AOD til folkemøter med innledere fra politiske partier, forskning og organisasjoner. Det var en suksess, selv om lokale medier gjorde sitt for å «skrive ned suksessen». Internasjonale medier hadde ingen lokale bindinger og interesserte seg sterkt for de alternative oljetankene.

I 1974 var Misjonshallen midt i Stavanger sentrum byens største forsamlingssal. Den var kristenfolket i stand til å fylle, men hva med en miljøbevegelse i startgropa? Og kunne et folkemøte med tittelen «Skal oljeinntektene lindre verdens nød eller forsterke våre egne overflodsproblemer?» friste Stavanger-folk ut av stuene og inn i Misjonshallen? Det var nystartete «Fremtiden i våre hender» med Erik Dammann i spissen som inviterte sammen med professorene Arne Næss og Torolf Rafto. Det holdt i massevis. Misjonshallen ble fylt til siste stol, av i hovedsak ungdom.

Bortvist fra ONS
Alternativ oljedebatt var uønsket på messeområdet til oljefolket. Forsøk på å vise kronprins Harald at det fantes en bakside av medaljen ble bestemt avvist av politiet. Demonstranter ble bortvist og henvist til en krattskog nesten ute av syne for kronprinsen og andre notabiliteter. Men ingen kunne hindre AOD i å leie gymsalen på St. Olav videregående skole, et steinkast fra ONS-messen. Der benket 300 tilhørere seg for å høre en politisk debatt om hva vi vil med olje-Norge. Bøndene og fiskernes organisasjoner fryktet at oljeeventyret ikke ville bli et eventyr for sine medlemmer og deltok aktivt både som medarrangører og med økonomisk støtte til AOD.

Oslo overtar
I 1974 hadde Rogaland Naturvern like mange medlemmer som fylkeslaget har i dag. Men økonomien var skral, kontorlokaler manglet og ildsjelene var få. To år seinere, i 1976, kom Norges Naturvernforbund på banen og tok ansvaret for Alternativ Oljedebatt i Stavanger. Arrangementene ble doblet, økonomien sterkere og fotsoldatene flere. Hver dag utkom rykende ferske konferanseaviser «Alternative Oljetanker» og «Eco», sistnevnte redigert av fire aktivister som kom ens ærend fra Friends of the Earth i USA.

Ingen «Bravo-effekt»
I 1977 skjedde det som AOD hadde fryktet: en ukontrollert utblåsning fra oljeplattformen «Bravo» på Ekofiskfeltet. I 18 dager strømmer tusenvis av tonn olje fritt ut på havet før amerikanske spesialister klarer å temme den løpske oljebrønnen. Men oljebransjen kommer raskt til hektene. I 1978, når AOD arrangeres for tredje gang, har lufta gått ut av ballongen. Bravo-ulykken har ikke klart å mobilisere oljemotstanderne, og toget ruller ufortrødent videre nordover. Forsøket på å stanse oljeborerne ved 62. breddegrad har mislyktes.

Den alternative oljedebatten avvikles, oljerusen i Stavanger fortsetter og Naturvernforbundets forsøk på å organisere en motgruppe i oljemiljøet i byen fører ikke fram. Fylkeslaget blir ikke arbeidsledig, for det er ikke bare i Nordsjøen det bygges og bores. Nyrike rogalendinger har pengene som skal til for å bygge ned rogalandsnaturen i et foruroligende tempo.

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

Her er Naturvernforbundet i Rogalands historie på en-to-tre.

Månafossen i jubileumsgave – 15 år etter

Rogaland Naturvern fyller 50 år i 1978 og har ett eneste jubileumsønske: Varig vern av Frafjordvassdraget med fylkets største foss, Månafossen.

Tekst: Erik Thoring

De har grunn til bekymring. To verneplaner for vassdrag har passert Stortinget og Månafossen er fortsatt fredløs. Utbygging av Frafjordvassdraget tilsvarer halvannet Altakraftverk.

– Ingen vernesak er viktigere, skriver tidligere fylkesleder Asbjørn Simonsen i jubileumsåret 1978.

– Det ti mil lange vassdraget med 90 meter høye Månafossen må bli vernet for all Medlemstur til Månafossen i 1973 ledet av to av fylkets mest profilerte vassdragsvernere, Asbjørn Simonsen (i midten) og Per F. Pallasen (bak). Foto: Erik Thoringframtid, fastslår han. I 1986 kommer den tredje verneplanen for vassdrag, og den er en ny nedtur for verneinteressene. Frafjordvassdraget og flere andre viktige vassdrag er holdt utenfor.

Den dårlige uttellingen for vassdragsvern i Rogaland begynner å gjøre inntrykk. I 1991 får Rogaland Naturvern fylkespolitikerne med på et historisk vedtak om å verne cirka 12 prosent av fylkets gjenværende vassdrag. Frafjordvassdraget er blant de utpekte verneforslagene, men vil det ende lykkelig i et vernevedtak i Stortinget? Begge vertskommunene, Forsand og Gjesdal, går nemlig mot vern.

I 1993 blir all usikkerhet feid til side. Stortinget vedtar Verneplan IV og Månafossen og Frafjordvassdaget er «sikret for all framtid» – 15 år etter at foreningens jubileumsmål ble formulert. Vernet blir forsterket i 2003 da fossen og heiene ble sikret som landskapsvernområde.

 

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

Jobber nå med
■■ Naturmangfold i Rogaland
■■ Nasjonalpark i området rundt Preikestolen
■■ Kulturlandskapsskjøtsel på Store Marøy og ved Mosvatnet
■■ Flyttblokker i Stavanger
■■ Takhekkende sjøfugl
■■ Vind og vannkraftutbygginger
■■ Oljefri

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 3
Leder: Eirin Hivand Haneberg
Daglig leder: Erik Thoring
E-post: rogaland@naturvernforbundet.no

Historie
Stiftet 30. januar 1928
Første leder: Overmaskinist Ole Isaksen
Viktige saker:
■■ Langvarig kamp mot kraftutbygging
■■ Kulturlandskapsvern og -skjøtsel
■■ Begrensning av oljeaktiviteten
■■ Bevaring av strandsone og fjellnatur
■■ Stanse utbygginger, spesielt i sårbart kystlandskap

 

Nyheter

IMG_20150712_120427 (2)

– Vokterhunder kan stanse rovdyrene

02.10.2015

Sauemelk, smakfulle oster og vokterhunder kan være redningen for bønder som vil beskytte sauene sine mot rovdyr. – Hunder har voktet sauer i tusenvis av år. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Slavomir Janda.

Istock hovedbilde

Oppskrift på miljøødeleggelse

21.09.2015

Man tager et stykke sårbar natur, åpner for snøskuterkjøring, dumping av gruveslam, oljeboring og rasering av villmark. Overse faglige råd og krydre det hele med blyhagl. Serveres med jevnt stigende temperatur til kommende generasjoner.

Snøskuter nettsak
VALG 2015

40 080 fikk kjøre i utmark

14.09.2015

Norske kommuner har lenge gitt grønt lys til folk som vil kjøre i skog og mark. Dagens kommunestyrer sa knapt nei til noen søknader om dispensasjon fra kjøreforbundet i perioden 2011-2014. Kystpartikommuner sa ja til flest, mens Ap og Venstre hadde lavest andel dispensasjoner.

Rovdyr nettsak
Valg 2015

854 rovdyr drept

31.08.2015

Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:

Klimautslipp nettsak
Valg 2015

Museskritt mot bærekraftig hverdag

26.08.2015

Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.

Avfall nettsak
Valg 2015

Fullere søppelkasser

24.08.2015

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

Resirkulering nettsak
Valg 2015

Hvilken kommune gjenvant mest?

21.08.2015

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

Strandsone nettsak(1)
Valg 2015

86 av 100 fikk bygge

19.08.2015

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

Ordførerbilder

Med rett til å dispensere

10.08.2015

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

Illustration [Converted] tilpasset
Finn din kommune!

Miljøregnskap norske kommuner 2015

05.08.2015

Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!

Lysefjorden No_limit-pictures Istockphoto
Valget 2015: Miljøregnskap for norske kommuner

Hva gjør din kommune for miljøet?

17.06.2015

Hvor mye kastes, hvor mye gjenvinnes, hvor mye slippes ut, hvor mange rovdyr drepes og hvor mange el-biler er det der du bor? Natur & miljø har laget en enkel miljøprofil for din kommune og sammenlignet innsatsen til dagens kommunepolitikere med deres forgjengere.

Viser fra 181 til 192 av totalt 420 artikler

Relaterte tema