Du er her:

Hit, men ikke lenger, for AOD-general Helge Ole Bergesen i 1976. Oljemessen ONS holdt de alternative oljetankene på behørig avstand. Foto: Byarkivet i Stavanger

Hit, men ikke lenger, for AOD-general Helge Ole Bergesen i 1976. Oljemessen ONS holdt de alternative oljetankene på behørig avstand. Foto: Byarkivet i Stavanger.

Alternative oljetanker i oljebyen

Lille julaften 1969 ringer Philips-sjefen i Norge til Industridepartementet med følgende beskjed: «I think I have an oilfield here».

Norge ble over natten en oljenasjon, og Stavanger ble landets oljehovedstad. Etter to tiår med nedgangstider veltet velstanden innover pietismens høyborg. I løpet av forbausende kort tid ble befolkningen mer liberal, mer høyreorientert og mindre opptatt av likhet. I dette stemningsskiftet forsøkte lokale naturvernere å reise en kritisk debatt. Det var ikke lett.

En oljemesse verdt
Politikere og lokalt næringsliv mente oljeboomen var en messe verdt. I 1974 inviterte Stavanger til Offshore North Få i Stavanger flagget sin motstand mot oljevirksomheten tydeligere enn fiskehandleren på Fisketorget. Fra AOD i 1974. Foto: Erik ThoringSea (ONS), og Rogaland Naturvern svarte med «Alternativ Oljedebatt» (AOD). Det var på alle måter historien om David og Goliat. ONS hadde pengene, den politiske støtten og selveste kronprins Harald som sin høye beskytter. AOD hadde ingen ting annet enn de gode debattene.

Meldingen om en alternativ oljedebatt i oljebyen førte ikke til lokal, folkelig mobilisering. En håndfull aktivister fra Rogaland Naturvern måtte ta på seg arrangøroppgaven med Unge Høyres nestleder, Helge Ole Bergesen som frontfigur. Natur og Ungdom kom til å spille en viktig rolle. Aktivister fra Stavanger, Bryne og Oslo bemannet stands, spredte løpesedler og bidro til å fylle opp foredragssalene.

Folkemøte i misjonshuset
Mens oljefolkene holdt sine foredrag i lukkete fora, inviterte AOD til folkemøter med innledere fra politiske partier, forskning og organisasjoner. Det var en suksess, selv om lokale medier gjorde sitt for å «skrive ned suksessen». Internasjonale medier hadde ingen lokale bindinger og interesserte seg sterkt for de alternative oljetankene.

I 1974 var Misjonshallen midt i Stavanger sentrum byens største forsamlingssal. Den var kristenfolket i stand til å fylle, men hva med en miljøbevegelse i startgropa? Og kunne et folkemøte med tittelen «Skal oljeinntektene lindre verdens nød eller forsterke våre egne overflodsproblemer?» friste Stavanger-folk ut av stuene og inn i Misjonshallen? Det var nystartete «Fremtiden i våre hender» med Erik Dammann i spissen som inviterte sammen med professorene Arne Næss og Torolf Rafto. Det holdt i massevis. Misjonshallen ble fylt til siste stol, av i hovedsak ungdom.

Bortvist fra ONS
Alternativ oljedebatt var uønsket på messeområdet til oljefolket. Forsøk på å vise kronprins Harald at det fantes en bakside av medaljen ble bestemt avvist av politiet. Demonstranter ble bortvist og henvist til en krattskog nesten ute av syne for kronprinsen og andre notabiliteter. Men ingen kunne hindre AOD i å leie gymsalen på St. Olav videregående skole, et steinkast fra ONS-messen. Der benket 300 tilhørere seg for å høre en politisk debatt om hva vi vil med olje-Norge. Bøndene og fiskernes organisasjoner fryktet at oljeeventyret ikke ville bli et eventyr for sine medlemmer og deltok aktivt både som medarrangører og med økonomisk støtte til AOD.

Oslo overtar
I 1974 hadde Rogaland Naturvern like mange medlemmer som fylkeslaget har i dag. Men økonomien var skral, kontorlokaler manglet og ildsjelene var få. To år seinere, i 1976, kom Norges Naturvernforbund på banen og tok ansvaret for Alternativ Oljedebatt i Stavanger. Arrangementene ble doblet, økonomien sterkere og fotsoldatene flere. Hver dag utkom rykende ferske konferanseaviser «Alternative Oljetanker» og «Eco», sistnevnte redigert av fire aktivister som kom ens ærend fra Friends of the Earth i USA.

Ingen «Bravo-effekt»
I 1977 skjedde det som AOD hadde fryktet: en ukontrollert utblåsning fra oljeplattformen «Bravo» på Ekofiskfeltet. I 18 dager strømmer tusenvis av tonn olje fritt ut på havet før amerikanske spesialister klarer å temme den løpske oljebrønnen. Men oljebransjen kommer raskt til hektene. I 1978, når AOD arrangeres for tredje gang, har lufta gått ut av ballongen. Bravo-ulykken har ikke klart å mobilisere oljemotstanderne, og toget ruller ufortrødent videre nordover. Forsøket på å stanse oljeborerne ved 62. breddegrad har mislyktes.

Den alternative oljedebatten avvikles, oljerusen i Stavanger fortsetter og Naturvernforbundets forsøk på å organisere en motgruppe i oljemiljøet i byen fører ikke fram. Fylkeslaget blir ikke arbeidsledig, for det er ikke bare i Nordsjøen det bygges og bores. Nyrike rogalendinger har pengene som skal til for å bygge ned rogalandsnaturen i et foruroligende tempo.

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

Her er Naturvernforbundet i Rogalands historie på en-to-tre.

Månafossen i jubileumsgave – 15 år etter

Rogaland Naturvern fyller 50 år i 1978 og har ett eneste jubileumsønske: Varig vern av Frafjordvassdraget med fylkets største foss, Månafossen.

Tekst: Erik Thoring

De har grunn til bekymring. To verneplaner for vassdrag har passert Stortinget og Månafossen er fortsatt fredløs. Utbygging av Frafjordvassdraget tilsvarer halvannet Altakraftverk.

– Ingen vernesak er viktigere, skriver tidligere fylkesleder Asbjørn Simonsen i jubileumsåret 1978.

– Det ti mil lange vassdraget med 90 meter høye Månafossen må bli vernet for all Medlemstur til Månafossen i 1973 ledet av to av fylkets mest profilerte vassdragsvernere, Asbjørn Simonsen (i midten) og Per F. Pallasen (bak). Foto: Erik Thoringframtid, fastslår han. I 1986 kommer den tredje verneplanen for vassdrag, og den er en ny nedtur for verneinteressene. Frafjordvassdraget og flere andre viktige vassdrag er holdt utenfor.

Den dårlige uttellingen for vassdragsvern i Rogaland begynner å gjøre inntrykk. I 1991 får Rogaland Naturvern fylkespolitikerne med på et historisk vedtak om å verne cirka 12 prosent av fylkets gjenværende vassdrag. Frafjordvassdraget er blant de utpekte verneforslagene, men vil det ende lykkelig i et vernevedtak i Stortinget? Begge vertskommunene, Forsand og Gjesdal, går nemlig mot vern.

I 1993 blir all usikkerhet feid til side. Stortinget vedtar Verneplan IV og Månafossen og Frafjordvassdaget er «sikret for all framtid» – 15 år etter at foreningens jubileumsmål ble formulert. Vernet blir forsterket i 2003 da fossen og heiene ble sikret som landskapsvernområde.

 

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

Jobber nå med
■■ Naturmangfold i Rogaland
■■ Nasjonalpark i området rundt Preikestolen
■■ Kulturlandskapsskjøtsel på Store Marøy og ved Mosvatnet
■■ Flyttblokker i Stavanger
■■ Takhekkende sjøfugl
■■ Vind og vannkraftutbygginger
■■ Oljefri

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 3
Leder: Eirin Hivand Haneberg
Daglig leder: Erik Thoring
E-post: rogaland@naturvernforbundet.no

Historie
Stiftet 30. januar 1928
Første leder: Overmaskinist Ole Isaksen
Viktige saker:
■■ Langvarig kamp mot kraftutbygging
■■ Kulturlandskapsvern og -skjøtsel
■■ Begrensning av oljeaktiviteten
■■ Bevaring av strandsone og fjellnatur
■■ Stanse utbygginger, spesielt i sårbart kystlandskap

 

Nyheter

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 85 til 96 av totalt 420 artikler

Relaterte tema