Du er her:

Delegater fra 195 land er nå samlet i Paris for å meisle ut en internasjonal klimaavtale. (Foto: IISD)

Delegater fra 195 land er nå samlet i Paris for å meisle ut en internasjonal klimaavtale. (Foto: IISD).

Åpner med store ord

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

- De økende klimaendringene kan bli saken som definerer vårt århundre mer enn noen annen. Forhandlingene i Paris kan bli et vendepunkt. Vi må vise at det haster å gjøre noe, og at det er i vår kraft å gjøre noe med det. Vår forståelse av hvordan menneskene forstyrrer klimaet, øker for hver dag. 2015 ligger an til å bli det varmeste året noensinne. Ingen nasjoner er immune mot betydningen av dette, sa Obama i en følelsesladet tale med god problembeskrivelse, men få løsninger.

Problem på hjemmebane
Obamas største problem er motstanden på hjemmebane. En avtale som skal være juridisk bindende må behandles i Kongressen i USA, og vil ventelig bli stanset der. Det er derfor av avgjørende viktighet for Obama at en avtale i Paris ikke får en slik juridisk status. Likevel er den juridiske statusen til en eventuell Paris-avtale en av tingene som diskuteres heftig i Paris. Keya Chatterjee fra Climate Action Network USA beskrev debatten slik på en pressekonferanse i dag:
- I Europa sier man aubergine. I USA sier man eggplant. Når vi sier «juridisk bindende» kan det være at vi mener forskjellige ting.
Tim Gore fra Oxfam spilte imidlertid ned betydningen av avtalens juridiske status.
- Den største forskjellen gjøres av befolkningen, som skal holde sine ledere ansvarlig for målene som vedtas her. Ikke av om avtalen blir lovmessig bindende eller ikke.

- Ambisiøst kompromiss
- Jeg vil finne et ambisiøst kompromiss. 2014 var det varmeste året noensinne, og 2015 vil slå det. Men lovnadene fra statsledere er på riktig spor. 183 land har nå levert klimamål, som dekker rundt 95 prosent av verdens utslipp. Selvfølgelig varierer ambisjonsnivået, og vi håper å få med oppjusteringsmekanismer og kontrollmekanismer i avtalen, sa lederen for forhandlingene, Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius, under åpningen av klimatoppmøtet i Paris.

Norske hovedmål
Norges statsminister Erna Solberg er ventet å holde Norges hovedinnlegg cirka klokken 17.30 i dag. Her vil hun presentere Norges klimamål, og sannsynligvis komme med flere lovnader om det norske regnskogprosjektet og støtte til FNs grønne klimafond. I forkant av klimatoppmøtet presenterte klima- og miljøminister Tine Sundtoft Norges tre hovedkrav til en klimaavtale fra toppmøtet i Paris:
- Et tidsbestemt mål om en klimanøytral verden
- Utslippsmål som oppjusteres hvert femte år
- Et forpliktende rapporteringssystem for utslipp
Sundtoft tror deler av avtalen i Paris blir juridisk bindende, men at landenes klimamål holdes utenfor denne delen av avtalen.
- Det blir tøffe forhandlinger. Jeg er optimistisk realist, og tror vi kan få en bra avtale i Paris. Det vi må unngå er å få en avtale som låser inn et lavt ambisjonsnivå over lang tid,  sa Sundtoft.

Nyheter

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Viser fra 1 til 12 av totalt 415 artikler