Du er her:

Delegater fra 195 land er nå samlet i Paris for å meisle ut en internasjonal klimaavtale. (Foto: IISD)

Delegater fra 195 land er nå samlet i Paris for å meisle ut en internasjonal klimaavtale. (Foto: IISD).

Åpner med store ord

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

- De økende klimaendringene kan bli saken som definerer vårt århundre mer enn noen annen. Forhandlingene i Paris kan bli et vendepunkt. Vi må vise at det haster å gjøre noe, og at det er i vår kraft å gjøre noe med det. Vår forståelse av hvordan menneskene forstyrrer klimaet, øker for hver dag. 2015 ligger an til å bli det varmeste året noensinne. Ingen nasjoner er immune mot betydningen av dette, sa Obama i en følelsesladet tale med god problembeskrivelse, men få løsninger.

Problem på hjemmebane
Obamas største problem er motstanden på hjemmebane. En avtale som skal være juridisk bindende må behandles i Kongressen i USA, og vil ventelig bli stanset der. Det er derfor av avgjørende viktighet for Obama at en avtale i Paris ikke får en slik juridisk status. Likevel er den juridiske statusen til en eventuell Paris-avtale en av tingene som diskuteres heftig i Paris. Keya Chatterjee fra Climate Action Network USA beskrev debatten slik på en pressekonferanse i dag:
- I Europa sier man aubergine. I USA sier man eggplant. Når vi sier «juridisk bindende» kan det være at vi mener forskjellige ting.
Tim Gore fra Oxfam spilte imidlertid ned betydningen av avtalens juridiske status.
- Den største forskjellen gjøres av befolkningen, som skal holde sine ledere ansvarlig for målene som vedtas her. Ikke av om avtalen blir lovmessig bindende eller ikke.

- Ambisiøst kompromiss
- Jeg vil finne et ambisiøst kompromiss. 2014 var det varmeste året noensinne, og 2015 vil slå det. Men lovnadene fra statsledere er på riktig spor. 183 land har nå levert klimamål, som dekker rundt 95 prosent av verdens utslipp. Selvfølgelig varierer ambisjonsnivået, og vi håper å få med oppjusteringsmekanismer og kontrollmekanismer i avtalen, sa lederen for forhandlingene, Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius, under åpningen av klimatoppmøtet i Paris.

Norske hovedmål
Norges statsminister Erna Solberg er ventet å holde Norges hovedinnlegg cirka klokken 17.30 i dag. Her vil hun presentere Norges klimamål, og sannsynligvis komme med flere lovnader om det norske regnskogprosjektet og støtte til FNs grønne klimafond. I forkant av klimatoppmøtet presenterte klima- og miljøminister Tine Sundtoft Norges tre hovedkrav til en klimaavtale fra toppmøtet i Paris:
- Et tidsbestemt mål om en klimanøytral verden
- Utslippsmål som oppjusteres hvert femte år
- Et forpliktende rapporteringssystem for utslipp
Sundtoft tror deler av avtalen i Paris blir juridisk bindende, men at landenes klimamål holdes utenfor denne delen av avtalen.
- Det blir tøffe forhandlinger. Jeg er optimistisk realist, og tror vi kan få en bra avtale i Paris. Det vi må unngå er å få en avtale som låser inn et lavt ambisjonsnivå over lang tid,  sa Sundtoft.

Nyheter

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Viser fra 1 til 12 av totalt 362 artikler