Du er her:

Delegater fra 195 land er nå samlet i Paris for å meisle ut en internasjonal klimaavtale. (Foto: IISD)

Delegater fra 195 land er nå samlet i Paris for å meisle ut en internasjonal klimaavtale. (Foto: IISD).

Åpner med store ord

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

- De økende klimaendringene kan bli saken som definerer vårt århundre mer enn noen annen. Forhandlingene i Paris kan bli et vendepunkt. Vi må vise at det haster å gjøre noe, og at det er i vår kraft å gjøre noe med det. Vår forståelse av hvordan menneskene forstyrrer klimaet, øker for hver dag. 2015 ligger an til å bli det varmeste året noensinne. Ingen nasjoner er immune mot betydningen av dette, sa Obama i en følelsesladet tale med god problembeskrivelse, men få løsninger.

Problem på hjemmebane
Obamas største problem er motstanden på hjemmebane. En avtale som skal være juridisk bindende må behandles i Kongressen i USA, og vil ventelig bli stanset der. Det er derfor av avgjørende viktighet for Obama at en avtale i Paris ikke får en slik juridisk status. Likevel er den juridiske statusen til en eventuell Paris-avtale en av tingene som diskuteres heftig i Paris. Keya Chatterjee fra Climate Action Network USA beskrev debatten slik på en pressekonferanse i dag:
- I Europa sier man aubergine. I USA sier man eggplant. Når vi sier «juridisk bindende» kan det være at vi mener forskjellige ting.
Tim Gore fra Oxfam spilte imidlertid ned betydningen av avtalens juridiske status.
- Den største forskjellen gjøres av befolkningen, som skal holde sine ledere ansvarlig for målene som vedtas her. Ikke av om avtalen blir lovmessig bindende eller ikke.

- Ambisiøst kompromiss
- Jeg vil finne et ambisiøst kompromiss. 2014 var det varmeste året noensinne, og 2015 vil slå det. Men lovnadene fra statsledere er på riktig spor. 183 land har nå levert klimamål, som dekker rundt 95 prosent av verdens utslipp. Selvfølgelig varierer ambisjonsnivået, og vi håper å få med oppjusteringsmekanismer og kontrollmekanismer i avtalen, sa lederen for forhandlingene, Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius, under åpningen av klimatoppmøtet i Paris.

Norske hovedmål
Norges statsminister Erna Solberg er ventet å holde Norges hovedinnlegg cirka klokken 17.30 i dag. Her vil hun presentere Norges klimamål, og sannsynligvis komme med flere lovnader om det norske regnskogprosjektet og støtte til FNs grønne klimafond. I forkant av klimatoppmøtet presenterte klima- og miljøminister Tine Sundtoft Norges tre hovedkrav til en klimaavtale fra toppmøtet i Paris:
- Et tidsbestemt mål om en klimanøytral verden
- Utslippsmål som oppjusteres hvert femte år
- Et forpliktende rapporteringssystem for utslipp
Sundtoft tror deler av avtalen i Paris blir juridisk bindende, men at landenes klimamål holdes utenfor denne delen av avtalen.
- Det blir tøffe forhandlinger. Jeg er optimistisk realist, og tror vi kan få en bra avtale i Paris. Det vi må unngå er å få en avtale som låser inn et lavt ambisjonsnivå over lang tid,  sa Sundtoft.

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Viser fra 49 til 60 av totalt 362 artikler