Du er her:

Delegater fra 195 land er nå samlet i Paris for å meisle ut en internasjonal klimaavtale. (Foto: IISD)

Delegater fra 195 land er nå samlet i Paris for å meisle ut en internasjonal klimaavtale. (Foto: IISD).

Åpner med store ord

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

- De økende klimaendringene kan bli saken som definerer vårt århundre mer enn noen annen. Forhandlingene i Paris kan bli et vendepunkt. Vi må vise at det haster å gjøre noe, og at det er i vår kraft å gjøre noe med det. Vår forståelse av hvordan menneskene forstyrrer klimaet, øker for hver dag. 2015 ligger an til å bli det varmeste året noensinne. Ingen nasjoner er immune mot betydningen av dette, sa Obama i en følelsesladet tale med god problembeskrivelse, men få løsninger.

Problem på hjemmebane
Obamas største problem er motstanden på hjemmebane. En avtale som skal være juridisk bindende må behandles i Kongressen i USA, og vil ventelig bli stanset der. Det er derfor av avgjørende viktighet for Obama at en avtale i Paris ikke får en slik juridisk status. Likevel er den juridiske statusen til en eventuell Paris-avtale en av tingene som diskuteres heftig i Paris. Keya Chatterjee fra Climate Action Network USA beskrev debatten slik på en pressekonferanse i dag:
- I Europa sier man aubergine. I USA sier man eggplant. Når vi sier «juridisk bindende» kan det være at vi mener forskjellige ting.
Tim Gore fra Oxfam spilte imidlertid ned betydningen av avtalens juridiske status.
- Den største forskjellen gjøres av befolkningen, som skal holde sine ledere ansvarlig for målene som vedtas her. Ikke av om avtalen blir lovmessig bindende eller ikke.

- Ambisiøst kompromiss
- Jeg vil finne et ambisiøst kompromiss. 2014 var det varmeste året noensinne, og 2015 vil slå det. Men lovnadene fra statsledere er på riktig spor. 183 land har nå levert klimamål, som dekker rundt 95 prosent av verdens utslipp. Selvfølgelig varierer ambisjonsnivået, og vi håper å få med oppjusteringsmekanismer og kontrollmekanismer i avtalen, sa lederen for forhandlingene, Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius, under åpningen av klimatoppmøtet i Paris.

Norske hovedmål
Norges statsminister Erna Solberg er ventet å holde Norges hovedinnlegg cirka klokken 17.30 i dag. Her vil hun presentere Norges klimamål, og sannsynligvis komme med flere lovnader om det norske regnskogprosjektet og støtte til FNs grønne klimafond. I forkant av klimatoppmøtet presenterte klima- og miljøminister Tine Sundtoft Norges tre hovedkrav til en klimaavtale fra toppmøtet i Paris:
- Et tidsbestemt mål om en klimanøytral verden
- Utslippsmål som oppjusteres hvert femte år
- Et forpliktende rapporteringssystem for utslipp
Sundtoft tror deler av avtalen i Paris blir juridisk bindende, men at landenes klimamål holdes utenfor denne delen av avtalen.
- Det blir tøffe forhandlinger. Jeg er optimistisk realist, og tror vi kan få en bra avtale i Paris. Det vi må unngå er å få en avtale som låser inn et lavt ambisjonsnivå over lang tid,  sa Sundtoft.

Nyheter

Gulrot med logo
BRUK MATVETT

Ikke kast den slappe gulrota!

27.07.2017

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Dyrkeprosjektet på Vaterland ble etablert av Helene Gallis i Nabolagshager, på oppdrag fra Bymiljøetaten Foto Monica Løvdahl
BRUK MATVETT

Gallis i eventyrland

27.07.2017

Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.

Terje_AsahidakeJapan_Moran_1004953
BRUK MATVETT

— Vi må spise mindre kjøtt

27.07.2017

Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.07.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

DSC_2148

Hva er det med Silje Ask Lundberg?

24.05.2017

Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?

DSC_2540

Havets Røst

10.05.2017

Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

DSC_2672

Strender fulle av plast

14.04.2017

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017 | Sist oppdatert: 16.05.2020

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

Viser fra 73 til 84 av totalt 362 artikler