Du er her:

Sandsvalebestandene er redusert med over 90 prosent i Storbritannia. Nå frykter Norsk Ornitologisk Forening at noe lignende kan skje i Norge. Foto: Axel Strauss

Sandsvalebestandene er redusert med over 90 prosent i Storbritannia. Nå frykter Norsk Ornitologisk Forening at noe lignende kan skje i Norge. Foto: Axel Strauss. Foto: Axel Strauss

Årets fugl i fritt fall?

Fuglekikkere over hele landet er i gang med å kartlegge den norske bestanden av sandsvale. Ødeleggelser av fuglenes områder i Norge og Afrika, der den overvintrer, har trolig ført til en kraftig tilbakegang i den norske bestanden. Nå skal tallene på bordet.

I Storbritannia og Sverige går sandsvalene kraftig tilbake. Nå frykter Norsk Ornitologisk Forening at det samme er i ferd med å skje i Norge. Derfor er sandsvalen årets fugl.

- Vi er bekymret for sandsvalen. Bestandene i våre naboland har gått kraftig tilbake. Trolig gjelder det Norge også. Dessverre har vi altfor liten kunnskap om fuglen, sier Ingar Jostein Øien i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

Han forteller at Sandsvalen er blitt stemoderlig behandlet i en årrekke, men nå ønsker NOF å gjøre noe med saken. Sandsvalen er valgt som årets fugl. Fuglekikkere over hele landet er sendt ut for å telle fugl.

- Et at tiltakene blir å kartlegge bestanden. Vi har bedt fylkes- og lokallag om å rapportere inn lokaliteter med sandsvaler, sier Øien. 

90 prosent borte i Storbritannia
Resultatet blir sannsynligvis ikke oppløftende. I Sverige anslo man bestanden til mellom 100 000 og 200 000 par. Etter at Sveriges Ornitologiska Förening i 2003 gjorde tellinger viste det seg at fuglen hadde gått kraftig tilbake. 

- Urovekkende nok ble bestanden taksert til maksimum 74 000 par. Også i Storbritannia har sandsvalen hatt en kraftig reduksjon. I flere områder er bestanden redusert med mer enn 90 prosent. Fortsetter den trenden, står sandsvalen i fare for å bli utryddet der, sier Øien.

I Norge varierer bestandsanslagene fra 50 000 til 250 000 par. Det dreier seg i beste fall om kvalifisert gjetning.

På svaletelling i steinbrudd
Natur & miljø tar NOFs oppfordring alvorlig, og en fin forsommerkveld begir vi oss til et steinbrudd i Kobbervikdalen utenfor Drammen for å telle fugl. Vi kommer inn i steinbruddet fra oversiden og klatrer ned en skrent før vi følger en anleggsvei til nedre del av området. Det har vært drevet steinbrudd og pukkverk her siden 1980-tallet. Gjennom årenes løp har man sprengt, knust og gravd seg inn i åsen. Ser du Nordbykollen fra avstand, lyser steinbruddet som et stort åpent sår i den skogkledde åssiden. I skogene her trives rådyr, rev, elg og hare, og fuglelivet er rikt, men i steinbruddet kan de ikke leve. Det har ikke manglet på klager fra naboer og miljøorganisasjoner. Men der noen planter og dyr må vike, dannes det leveområder for andre. Det ville ikke vært sandsvaler her hvis det ikke var for steinbruddet. Mennesket og maskinene gir fuglene beskyttelse mot predatorer og eggrøvere. Samtidig er maskinene en av de største truslene mot sandsvalene i Norge.

Bulldoser ødela koloni
- Hvert år blir sandsvalekolonier ødelagt av maskinførere som ikke tar hensyn. Jeg kjenner til ett tilfelle der en sandsvalekoloni hadde slått seg ned på en byggeplass, der Avinor skulle lage en parkeringsplass. Vi informerte utbygger og ba dem ta hensyn til svalene, men de brød seg ikke. En dag fant vi stedet ødelagt. Noen hadde kjørt en bulldoser gjennom sandhaugen. Fuglene ga likevel ikke opp og greide å etablere en ny koloni i samme området. Dessverre rakk vi ikke å informere før den også ble ødelagt, forteller Øien. 

Vi setter oss et lite stykke unna, med god utsikt over hulene. Svalekolonien har gravd ut 40-50 hull øverst i en bratt sandvegg, som danner et halvmåneformet krater. Ti-femten svaler sirkler i luften. De er fantastiske flygere, gjør brå svinger og kast, og er ikke redde for å sneie oss på et par meters avstand. De kan minne om små jagerfly, bare mye mer elegante og smidige. Kolonien gjør denne steinørkenen levende. Plutselig er de bare borte, og steinbruddet virker med ett dødt og forlatt. Et par minutter senere er de tilbake, som ingenstedsfra. Det ser ut som de leker. Så oppdager vi at de flyr etter hverandre, to og to, noen ganger tre. De holder følge ganske lenge. Av og til forsvinner en svale inn i en av hulene. Ganske snart følger følgefuglen etter.  En liten stund senere er de på vingene igjen, og jakten fortsetter.

I 2001 ble det observert 40 sandsvaler i dette steinbruddet. Da vi besøkte stedet kom vi ikke lenger enn til femten.

Færre overlever overvintringen
- Sandsvalen trekker til Afrika sør for Sahara, og nedgangen i Europa skyldes trolig at færre overlever overvintringen. Befolkningen vokser, og det er et stort press på områdene der nede. Våtmarker blir dyrket opp, og naturområder blir utbygget, forteller Øien.

Sandsvaler hekker i sandbakker, elvemeler og grustak. De er avhengig av rette sandvegger, hvor de graver ut huler. Hulene kan være opptil én meter dype. Sandsvalene lever i kolonier.

Nå ønsker NOF å informere alle sand- og grustak hvor det blir funnet sandsvaler, slik at de kan ta hensyn til fuglene i hekketiden.

- Vi tror folk kommer til å ta hensyn, hvis de vet om koloniene. Det er ofte ikke annet enn litt informasjon til maskinfører eller driftsansvarlig ved et sandtak som skal til for å forhindre at sandsvalekolonier blir ødelagt av maskiner. Det er viktig at koloniene får være i fred i mai, juni og juli, sier Øien.

Fakta om sandsvale
(Riparia riparia)
Status: lite kjent, trolig stor nedgang i bestanden
Kraftig nedgang i Sverige og Storbritannia
Utbredelse i Norge: hele landet
Bestandsanslag: 50 000 – 250 000 par (svært usikkert)
Trekker til Afrika sør for Sahara
Lengde: 12-15 cm
Vingespenn: 27-29 cm

Alder: 9 år
Føde: flygende insekter
Hekking: reirhule i sandskrent, 4-6 egg, begge kjønn ruger
Kilde: Dyr i Norges natur - Fugler, Bertmark Norge 2004

Nyheter

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler

Relaterte tema