Du er her:

Kan vi rydde opp i arven etter lakseeventyret? (Foto og design: Handverk/Eivind Stoud Platou)

Kan vi rydde opp i arven etter lakseeventyret? (Foto og design: Handverk/Eivind Stoud Platou).

Arven etter lakseeventyret

Norges største eksportartikkel etter oljen. Men også en næring som mange mener har fått vokse fritt, uten å rydde opp etter seg. I boka «Under overflaten» beskriver fiskerijournalist Kjersti Sandvik en arv etter lakseeventyret som kanskje aldri kan ryddes opp.

En næring ute av kontroll. Fiskesykdommer og lakselus. Kjemikalier som ødelegger for skalldyr og annet vilt liv i havet. Tungmetaller som spyles rett på sjøen. 20 prosent dødelighet. Storstilt rømming av fisk, der bare rundt en tidel rapporteres. Det er et relativt dystopisk bilde av laksenæringen som tegnes av Sandvik, som er journalist i Fiskeribladet Fiskaren og har dekket oppdrettsnæringen tett i en årrekke.
– Næringens representanter bruker kreftene på å tåkelegge, heller enn å løse utfordringene som næringen har. De er mer opptatt av å finne sammenligninger som setter dem i et bedre lys, sier Sandvik.

Må lukke anleggene
Natur & miljø møtte Sandvik i Bergen. Hun har vanskelig for å se at miljøsituasjonen skal bedre seg uten at Kjersti Sandvik, forfatter av "Under overflaten". Foto: Helge Hansen
Kjersti Sandvik, forfatter av "Under overflaten". Foto: Helge Hansen
oppdrettsanleggene blir lukket.
– Det skjer en god del forskning nå, og det er bra, men dette ville ha kommet tidligere hvis ikke næringen hadde strittet imot og politikerne hadde vært strengere. At fiskeridepartementet åpner for utviklingskonsesjoner er bra, men det er ikke gitt noen kriterier om mer miljøvennlig produksjon for å få disse. I tillegg får de beholde konsesjonene selv om problemene vedvarer, med mye lus og rømming. Hvis det går galt i gigantanleggene, som drives med åpne merder i sjø, kan det gå veldig galt, sier Sandvik.

– Har et stykke å gå
Hun har ikke hørt mye fra næringen etter bokutgivelsen i vinter.
– Så lenge de ikke har motargumenter, velger næringen å tie den i hjel. Jeg tar det som et bevis på at det jeg skriver ikke er så galt. Næringen har absolutt et stykke å gå når det gjelder miljø- og ressurshensyn, sier Sandvik.

Øyvind Andre Haram, informasjonssjef i Sjømat Norge, mener de absolutt ikke har tiet ihjel Sandviks bok.
– Vi har debattert boka flere ganger, både på radio og tv. Men det er ikke vår oppgave å promotere Kjersti Sandviks bok. Det klarer hun utmerket selv, sier Haram.

Tre femdeler av verdens laks er norsk
60 prosent av all verdens lakseproduksjon er norsk. Oppdrettsnæringen slipper ut over tre ganger mer avføring enn det samlede norske kloakkutslippet, tilsvarende en by på størrelse med Tokyo. Lakselus er et stort problem, og ifølge NRK er bruken av hydrogenperoksid mot lakselus tolvdoblet fra 2012 til 2014, med en økning også i bruken av andre, farligere kjemikalier. Effekten som lusemidlene har på annet liv i havet er imidlertid dårlig dokumentert, ifølge Havforskningsinstituttet.
– Når produksjonen blir så stor som nå, må du skjerme miljøet fysisk. Når du samler mange dyr på en plass, vil du alltid få sykdom, parasitter og problemer, sier Sandvik.

– Ikke balansert
Haram i Sjømat Norge mener boken til Sandvik ikke gir et balansert bilde.
– Vi bruker 5-6 milliarder kroner årlig på tiltak mot lakselus, og utvikler stadig ny teknologi for å hindre rømming. Jeg forstår ikke hva hun mener når hun sier at vi ikke tar dette på alvor. Tallene for rømming går ned, og vi har bedt om strengere krav til vår egen næring. Sandvik velger forskere selektivt, og bruker kun de som støtter opp om hennes egen hypotese, sier Haram.

Han anerkjenner likevel at næringen har en del problemer.
– Rømming gir oss økonomisk tap og dårlig rykte. Kjemikaliebehandling mot lus er et problem, blant annet kan såkalte kitinhemmere ta knekken på skalldyr. Men vi skal bort fra dette, og jobber hardt for å utvikle ikke-medikamentell behandling mot lakselus, sier Haram.

Nyheter

IMG_9931

- Gå tilbake til røttene!

22.04.2013

«Nerdete, sint og smal». Slik beskriver tidligere miljøvernminister Erik Solheim miljøbevegelsen. Han mener miljøorganisasjonene må vende tilbake røttene, til kjærligheten til naturen.

Talerstol Gamle Festsal Domus Academica Foto Sverre Bergli Oslo Museum

Her startet kampen for norsk natur

15.04.2013

Mektige fosser ble lagt i rør, de siste urskogene ble hogd og det var skuddpremie på alt som hadde skarpe tenner, nebb eller klør. Det kunne gått riktig så ille, hadde det ikke vært for en flammende tale i denne salen i 1909.

157728352_df08d1e60e_z

Det flyvende folket

11.04.2013

Selv om vi bygger Ringeriksbanen, kommer vi fortsatt til å ha den tregeste togforbindelsen fra hovedstad til nest største by i Europa. Nordmenn flyr mer enn alle andre europeere, og Nasjonal transportplan vil ikke forandre på det.

Obm-bok

Grunn pløying

03.04.2013

Bokomtale: Elisabeth Skarsbø Moen: "Ola Borten Moe - portrett av en pløyboy" (Vigmostad & Bjørke). Hvis du vil rekapitulere det som har stått i avisene om Ola Borten Moe og hans olje- og klimapolitikk, kan du lese boka til Elisabeth Skarsbø Moen. Noe nytt får du ihvertfall ikke vite.

Bever Foto Jan Sargent nett

Reddet i tolvte time

22.03.2013

På slutten av 1800-tallet holdt beveren på å dø ut. Den var utryddet i Sverige, Finland og de fleste andre land, men i Norge holdt en liten gruppe bevere stand. Nå har gnageren snart gjenvunnet alle sine gamle områder.

IMG_1910

Verner fattige skoger

18.03.2013

I januar fikk vi 29 nye naturreservater, blant dem vakre Midtfjellmosen i Akershus. Men det er ikke bare rike skoger som vernes. I mange av dem er det langt mellom verneverdiene.

Jerv Foto Jamen Percy Istockphoto - nett

225 rovdyr drept i fjor

12.03.2013

225 store rovdyr ble drept i Norge i 2012, blant dem hele 111 jerver. Man må helt tilbake til 1878 for å finne et høyere antall jerver drept.

IMG_0036

Verktøykasse for miljøkamp på nett

08.03.2013

Naturvernforbundet åpnet i dag Norges første nettsted for miljøjuss. På www.miljøjuss.no finner du kraftfulle juridiske verktøy du kan bruke i kampen for natur og miljø.

DSC_5023

Så nær, så nær ...

07.03.2013

Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms arbeid for ungdom i Kirgisistan og Tadsjikistan var nær ved å vinne Operasjon Dagsverk. Redd Barna stakk av med seieren.

Ulv bahavarishes wald tyskland Foto Dirk Freder Istockphoto

Nesten alle har mer ulv

04.03.2013

Av alle land som har ulv i Europa, har knapt noen færre ulver enn villmarkslandet Norge. Selv smålandene i Baltikum, Slovakia og Albania har hundrevis av ulver.

IMG_9731

På Lofotfiske mot oljeboring

27.02.2013

Trine Skei Grande (V), Audun Lysbakken (SV) og Knut Arild Hareide (KrF) er blant partitoppene som ble med Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Folkeaksjonen på Lofotfiske.

Ulv bahavarishes wald tyskland utsnitt foto Ben Harrington Creative commons

Vanlig med ulv i nabolaget

21.02.2013

Det er ikke bare Oslo som har fått har fått sine egne ulver. Rett utenfor Berlin ble nylig et ulvepar med en valp sett. I store deler av Europa er det slett ikke uvanlig med ulv i nabolaget.

Viser fra 241 til 252 av totalt 403 artikler