Du er her:

Kan vi rydde opp i arven etter lakseeventyret? (Foto og design: Handverk/Eivind Stoud Platou)

Kan vi rydde opp i arven etter lakseeventyret? (Foto og design: Handverk/Eivind Stoud Platou).

Arven etter lakseeventyret

Norges største eksportartikkel etter oljen. Men også en næring som mange mener har fått vokse fritt, uten å rydde opp etter seg. I boka «Under overflaten» beskriver fiskerijournalist Kjersti Sandvik en arv etter lakseeventyret som kanskje aldri kan ryddes opp.

En næring ute av kontroll. Fiskesykdommer og lakselus. Kjemikalier som ødelegger for skalldyr og annet vilt liv i havet. Tungmetaller som spyles rett på sjøen. 20 prosent dødelighet. Storstilt rømming av fisk, der bare rundt en tidel rapporteres. Det er et relativt dystopisk bilde av laksenæringen som tegnes av Sandvik, som er journalist i Fiskeribladet Fiskaren og har dekket oppdrettsnæringen tett i en årrekke.
– Næringens representanter bruker kreftene på å tåkelegge, heller enn å løse utfordringene som næringen har. De er mer opptatt av å finne sammenligninger som setter dem i et bedre lys, sier Sandvik.

Må lukke anleggene
Natur & miljø møtte Sandvik i Bergen. Hun har vanskelig for å se at miljøsituasjonen skal bedre seg uten at Kjersti Sandvik, forfatter av "Under overflaten". Foto: Helge Hansen
Kjersti Sandvik, forfatter av "Under overflaten". Foto: Helge Hansen
oppdrettsanleggene blir lukket.
– Det skjer en god del forskning nå, og det er bra, men dette ville ha kommet tidligere hvis ikke næringen hadde strittet imot og politikerne hadde vært strengere. At fiskeridepartementet åpner for utviklingskonsesjoner er bra, men det er ikke gitt noen kriterier om mer miljøvennlig produksjon for å få disse. I tillegg får de beholde konsesjonene selv om problemene vedvarer, med mye lus og rømming. Hvis det går galt i gigantanleggene, som drives med åpne merder i sjø, kan det gå veldig galt, sier Sandvik.

– Har et stykke å gå
Hun har ikke hørt mye fra næringen etter bokutgivelsen i vinter.
– Så lenge de ikke har motargumenter, velger næringen å tie den i hjel. Jeg tar det som et bevis på at det jeg skriver ikke er så galt. Næringen har absolutt et stykke å gå når det gjelder miljø- og ressurshensyn, sier Sandvik.

Øyvind Andre Haram, informasjonssjef i Sjømat Norge, mener de absolutt ikke har tiet ihjel Sandviks bok.
– Vi har debattert boka flere ganger, både på radio og tv. Men det er ikke vår oppgave å promotere Kjersti Sandviks bok. Det klarer hun utmerket selv, sier Haram.

Tre femdeler av verdens laks er norsk
60 prosent av all verdens lakseproduksjon er norsk. Oppdrettsnæringen slipper ut over tre ganger mer avføring enn det samlede norske kloakkutslippet, tilsvarende en by på størrelse med Tokyo. Lakselus er et stort problem, og ifølge NRK er bruken av hydrogenperoksid mot lakselus tolvdoblet fra 2012 til 2014, med en økning også i bruken av andre, farligere kjemikalier. Effekten som lusemidlene har på annet liv i havet er imidlertid dårlig dokumentert, ifølge Havforskningsinstituttet.
– Når produksjonen blir så stor som nå, må du skjerme miljøet fysisk. Når du samler mange dyr på en plass, vil du alltid få sykdom, parasitter og problemer, sier Sandvik.

– Ikke balansert
Haram i Sjømat Norge mener boken til Sandvik ikke gir et balansert bilde.
– Vi bruker 5-6 milliarder kroner årlig på tiltak mot lakselus, og utvikler stadig ny teknologi for å hindre rømming. Jeg forstår ikke hva hun mener når hun sier at vi ikke tar dette på alvor. Tallene for rømming går ned, og vi har bedt om strengere krav til vår egen næring. Sandvik velger forskere selektivt, og bruker kun de som støtter opp om hennes egen hypotese, sier Haram.

Han anerkjenner likevel at næringen har en del problemer.
– Rømming gir oss økonomisk tap og dårlig rykte. Kjemikaliebehandling mot lus er et problem, blant annet kan såkalte kitinhemmere ta knekken på skalldyr. Men vi skal bort fra dette, og jobber hardt for å utvikle ikke-medikamentell behandling mot lakselus, sier Haram.

Nyheter

Tokke bjørnen3 Foto Lars Gangås SNO

Skyter bjørnen før sauen er spist

19.04.2012

De siste dagene er to bjørner skutt i omstridt vårjakt, hvor målet er å felle hele 25 bjørner fordi de kanskje vil ta sau til sommeren. Naturvernforbundet mener jakten er uakseptabel og ber folk la være å melde fra hvis de ser det utrydningstruede dyret.

Konnulia Gjermund Andersen2
Tømmer fra 861 nøkkelbiotoper solgt som miljømerket

Har hogd skog de lovet å verne

10.04.2012

Nesten alle skogeierforeninger har brutt miljøsertifiseringen og hogd skog som skal stå urørt. Tømmer fra 861 nøkkelbiotoper er solgt med miljøstempel, ifølge en undersøkelse Natur & miljø har gjennomført.

DSCN0281

Virvelvinden som ble leder

03.04.2012

Hun var møteplager, virvelvind og «gæren» lokallagsperson. Nå er det hun som skal holde orden i rekkene hos vår ungdomsorganisasjon. Silje Lundberg har klatret hele NU-stigen.

IMG_1236

Solheim ut – Solhjell inn

30.03.2012

Etter fem og et halvt år som miljøvernminister ble Erik Solheim (SV) byttet ut med Bård Vegar Solhjell. – Solheim blir stående som en av Norges desidert viktigste miljøvernministre, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

Joly

Sofieprisen til Eva Joly

21.03.2012

Onsdag 21. mars ble det annonsert at Sofieprisen for 2012 tildeles Eva Joly. Hun er dermed den første norske vinneren av prisen.

IMG_0667

600-1000 skogarter kan dø ut

12.03.2012

En masseutryddelse er trolig i gang. Hvis det ikke vernes mer gammelskog, kan hundrevis av arter dø ut. – Vi trenger en redningsaksjon – omgående, sier forfatterne Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar.

Lars Halbrekken bredde lofoten

Vil ha klimapakke til folket

08.03.2012

Det må bli dyrere å forurense, og befolkningen må få en klimapakke som gjør det mulig å leve klimavennlig. Det er essensen i Naturvernforbundets krav til den nye klimameldingen.

Trikk 3 oslo (smalere)

Slik lager du klimamelding, Jens!

08.03.2012

■■ Målet om 30 prosent klimakutt innen 2020 må økes til 40 prosent. ■■ Alle sektorer må bidra. ■■ Norge må være pådriver for en god internasjonal klimaavtale. ■■ Norge må fortsette å støtte klimatiltak i andre land, i tillegg til kuttene i Norge.

Kristiansand-akt
Kristiansand Nordens dyreste buss-by for pendlere:

Oslo og Trondheim kutter prisene

16.02.2012

Å reise kollektivt har blitt billigere de siste fire årene i alle større, norske byer bortsett fra Kristiansand. Nordens billigste kollektivtrafikk finner du på Island, men også i Göteborg, Tampere og Turku er prisen under 300 kroner måneden.

Gaupe foto Jamen Percy Istockphoto

Rekordmange rovdyr drept i 2011

14.02.2012

I 2011 ble 251 store rovdyr drept i Norge. Du må godt over hundre år tilbake for å finne et høyere tall. Samtidig er årets jakt i gang på en gaupebestand som er på vei ned.

IStock_000010579733Large foto Thomas Kilpatrick Istockphoto

Sjøfuglene faller

20.01.2012

Det sies at sjøfuglene viser tilstanden til miljøet de er en del av. På tretti år er den norske bestanden av krykkje redusert med 75 prosent, og flere steder skyter nedgangen fart. Fuglefjell, som tidligere huset hundretusener av sjøfugl, er en skygge av hva de var.

Viser fra 301 til 312 av totalt 421 artikler