Du er her:

Kan vi rydde opp i arven etter lakseeventyret? (Foto og design: Handverk/Eivind Stoud Platou)

Kan vi rydde opp i arven etter lakseeventyret? (Foto og design: Handverk/Eivind Stoud Platou).

Arven etter lakseeventyret

Norges største eksportartikkel etter oljen. Men også en næring som mange mener har fått vokse fritt, uten å rydde opp etter seg. I boka «Under overflaten» beskriver fiskerijournalist Kjersti Sandvik en arv etter lakseeventyret som kanskje aldri kan ryddes opp.

En næring ute av kontroll. Fiskesykdommer og lakselus. Kjemikalier som ødelegger for skalldyr og annet vilt liv i havet. Tungmetaller som spyles rett på sjøen. 20 prosent dødelighet. Storstilt rømming av fisk, der bare rundt en tidel rapporteres. Det er et relativt dystopisk bilde av laksenæringen som tegnes av Sandvik, som er journalist i Fiskeribladet Fiskaren og har dekket oppdrettsnæringen tett i en årrekke.
– Næringens representanter bruker kreftene på å tåkelegge, heller enn å løse utfordringene som næringen har. De er mer opptatt av å finne sammenligninger som setter dem i et bedre lys, sier Sandvik.

Må lukke anleggene
Natur & miljø møtte Sandvik i Bergen. Hun har vanskelig for å se at miljøsituasjonen skal bedre seg uten at Kjersti Sandvik, forfatter av "Under overflaten". Foto: Helge Hansen
Kjersti Sandvik, forfatter av "Under overflaten". Foto: Helge Hansen
oppdrettsanleggene blir lukket.
– Det skjer en god del forskning nå, og det er bra, men dette ville ha kommet tidligere hvis ikke næringen hadde strittet imot og politikerne hadde vært strengere. At fiskeridepartementet åpner for utviklingskonsesjoner er bra, men det er ikke gitt noen kriterier om mer miljøvennlig produksjon for å få disse. I tillegg får de beholde konsesjonene selv om problemene vedvarer, med mye lus og rømming. Hvis det går galt i gigantanleggene, som drives med åpne merder i sjø, kan det gå veldig galt, sier Sandvik.

– Har et stykke å gå
Hun har ikke hørt mye fra næringen etter bokutgivelsen i vinter.
– Så lenge de ikke har motargumenter, velger næringen å tie den i hjel. Jeg tar det som et bevis på at det jeg skriver ikke er så galt. Næringen har absolutt et stykke å gå når det gjelder miljø- og ressurshensyn, sier Sandvik.

Øyvind Andre Haram, informasjonssjef i Sjømat Norge, mener de absolutt ikke har tiet ihjel Sandviks bok.
– Vi har debattert boka flere ganger, både på radio og tv. Men det er ikke vår oppgave å promotere Kjersti Sandviks bok. Det klarer hun utmerket selv, sier Haram.

Tre femdeler av verdens laks er norsk
60 prosent av all verdens lakseproduksjon er norsk. Oppdrettsnæringen slipper ut over tre ganger mer avføring enn det samlede norske kloakkutslippet, tilsvarende en by på størrelse med Tokyo. Lakselus er et stort problem, og ifølge NRK er bruken av hydrogenperoksid mot lakselus tolvdoblet fra 2012 til 2014, med en økning også i bruken av andre, farligere kjemikalier. Effekten som lusemidlene har på annet liv i havet er imidlertid dårlig dokumentert, ifølge Havforskningsinstituttet.
– Når produksjonen blir så stor som nå, må du skjerme miljøet fysisk. Når du samler mange dyr på en plass, vil du alltid få sykdom, parasitter og problemer, sier Sandvik.

– Ikke balansert
Haram i Sjømat Norge mener boken til Sandvik ikke gir et balansert bilde.
– Vi bruker 5-6 milliarder kroner årlig på tiltak mot lakselus, og utvikler stadig ny teknologi for å hindre rømming. Jeg forstår ikke hva hun mener når hun sier at vi ikke tar dette på alvor. Tallene for rømming går ned, og vi har bedt om strengere krav til vår egen næring. Sandvik velger forskere selektivt, og bruker kun de som støtter opp om hennes egen hypotese, sier Haram.

Han anerkjenner likevel at næringen har en del problemer.
– Rømming gir oss økonomisk tap og dårlig rykte. Kjemikaliebehandling mot lus er et problem, blant annet kan såkalte kitinhemmere ta knekken på skalldyr. Men vi skal bort fra dette, og jobber hardt for å utvikle ikke-medikamentell behandling mot lakselus, sier Haram.

Nyheter

IMG_0302

Slik redder du verden – lokalt

25.11.2011

Gjør kommunen din oljefri, få en kjendis med på laget og bli kjent med en lokalpolitiker. Det er veier du kan gå hvis du vil redde verden akkurat der du bor.

IMG_0392

Energi til de fattigste

21.11.2011

1,3 milliarder mennesker lever uten tilgang til moderne energitjenester. Derfor har Norge tatt initiativ til Energy+, et program som skal støtte utbygging av fornybar energi og energieffektivisering i fattige land. FN priser tiltaket.

Elkem Thamshavn Foto Trondheim Havn
Industrien kan spare 40 Alta-kraftverk

Toppledelse stopper gigantisk energisparing

17.11.2011

Bare ved bruk av kjent teknologi kan industrien spare 16 terawattimer (TWh) energi. Det er lønnsomt, og det kan gjøres nå. Likevel skjer svært lite. – Prosjektene blir strøket av ledelse som både mangler kunnskap og tro, sier Are Magne Kregnes i Siemens.

Ingeborg Gjærum bredde

Nestleder klar til kamp

14.11.2011

Hun har grått bitre tårer over regjeringen, hun har ledet Natur og Ungdom og vært rådgiver i Burson-Marsteller. Nylig ble Ingeborg Gjærum (26) nestleder i Naturvernforbundet.

Alta - per flatberg_0018

- Naturvernforbundet ble overvåket

03.11.2011

Telefonavlytting, overvåking og ulovlige mapper i hemmelige arkiver. I forbindelse med Alta-striden ble miljøbevegelsen overvåket. Vi har snakket med to miljøvernere som var i det hemmelige politiets søkelys.

IMG_0327

Stolt av innsatsen

31.10.2011

-- Det skjedde en stor endring i norsk miljøpolitikk da SV ble med i regjering, sier avtroppende SV-leder Kristin Halvorsen i et intervju med Natur & miljø. Hun er stolt av SVs miljøinnsats og skammer seg ikke over noe.

Fjellrevhvalper Finnmark Foto Geir Vie(1)
Rekordår for fjellrev, snøugle og dverggås

Håp for sterkt truede arter

27.10.2011

De lever på grensen av utryddelse, men i sommer har det vært babyboom blant fjellrev, snøugle og dverggås.

Kibosho 150

Kilimanjaros skyggeside

24.10.2011

Internasjonalt blir Kilimanjaro Nasjonalpark fremstilt som et suksesseksempel på bærekraftig utvikling. Dette står imidlertid i sterk kontrast til lokalbefolkningens egne fortellinger om vold, trusler, trakassering og manglende tilgang på grunnleggende naturressurser.

Hubro Foto Kamil Creative Commons

Norges dyreste fugl?

17.10.2011

I løpet av det siste året har hubroen fått en minister til å legge om en vei, og en annen minister til å bevilge egne støttemidler. Den har også stoppet hyttefelt. Kraftledninger og hyttebygging truer fortsatt Norges største ugle etter 40 år med fredning. Hubroen kan godt være Norges dyreste fugl.

SDC13886

Verden rundt for å bygge ovner

10.10.2011

Årlig dør 1,9 millioner mennesker av røykgasser fra åpne ildsteder. Når Shantiram Ghimire drar fra Nepal til Togo for å lage ovner, med støtte fra Fredskorpset i Norge, er det for å løse disse helse-, forurensnings- og energiutfordringene i landet.

3390986880_5768aab717_o

Oppdrettsgigant innrømmer feil

03.10.2011

En klage fra Naturvernforbundet og Forum for utvikling og miljø (ForUM) har gjort at oppdrettsselskapet Cermaq innrømmer miljøsvikt i oppdrettsnæringen i Chile, og skjerper rutinene. Det kan også få konsekvenser for oppdrett i Norge.

Vindudestrueres

Giftproblem ikke løst

13.09.2011

Problemene med gift i vinduer er ikke over når PCB-vinduene er samlet inn. Klorparafiner kan vise seg å være et enda alvorligere giftproblem.

Viser fra 325 til 336 av totalt 421 artikler