Du er her:

Klimaaksjoner har preget 2019. Nå starter andre runde i rettssaken mot Staten, der det skal vurderes om en utvidelse av oljevirksomheten nord i Barentshavet er i strid med Grunnloven. Foto: Tor Bjarne Christensen

Klimaaksjoner har preget 2019. Nå starter andre runde i rettssaken mot Staten, der det skal vurderes om en utvidelse av oljevirksomheten nord i Barentshavet er i strid med Grunnloven. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Blir med på søksmål mot staten

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

– Vi mener vi har gode argumenter i denne saken. Klarer vi å nå frem med disse argumentene, er muligheten der for å vinne frem, sier advokat Emanuel Feinberg.

Sammen med advokat Cathrine Hambro og advokatfullmektig Dagny Ås Hovind utgjør han advokatteamet som skal prosedere på vegne av saksøkerne Greenpeace og Natur og Ungdom, og partshjelpene Naturvernforbundet og Besteforeldrenes Klimaaksjon.

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger. Slik heter det i Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen. Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte Staten for brudd på denne paragrafen, etter at 23. konsesjonsrunde i 2016 ga tillatelser til oljeutvinning i ti områder i Barentshavet.

Oljeleting i sårbare områder
Disse tillatelsene åpner tidligere uberørte deler av Barentshavet, lenger nord enn man har drevet oljevirksomhet før. Her finnes det både isfritt og isdekket hav, der overgangsområdet kalles iskantsonen. Dette er et sårbart område som er hjem for mange ulike arter, og en god del av dem er rødlistede arter og ansvarsarter. Over 1000 arter er avhengige av iskanten, og mange andre arter er igjen avhengige av disse.

Iskantsonen har unike forhold for dyre- og planteliv, og biomangfoldet i området er høyt. Sonen er et viktig område for alt fra isalger til sjøfugl, sel, isbjørn og hval, fordi det er et næringsrikt møtepunkt mellom åpent hav og arktisk havis. Å drive oljeboring i et slikt område vil være i strid med miljøparagrafen i Grunnloven, mener saksøkerne.

Runde to i retten
Runde to i klimasøksmålet er nå i gang i lagmannsretten. I november 2017 var saken oppe til behandling i tingretten. Staten vant frem, men retten slo fast at §112 er en rettighetsgivende paragraf som dermed er mulig å bryte. De anså imidlertid ikke utslippene i Norge som store nok til å gå over grensen. Det er fordi mesteparten av det fossile brennstoffet som skal utvinnes i Barentshavet vil eksporteres til utlandet, og dermed ikke regnes som en del av Norges klimaregnskap.

– Men klimapåvirkningen er den samme, selv om oljen brennes her eller der. Vi kan ikke utvide oljenæringen stadig lenger nord, til sårbare, unike og viktige naturområder, når vi allerede har funnet langt mer olje enn vi bør utvinne av hensyn til klimaet. Norge har et ansvar for hvilke miljøproblemer vi eksporterer. Det er vi som tjener penger på oljen. Oljeindustrien må få klare rammer for sin virksomhet. Istedenfor å pushe oljevirksomheten lenger nord, i stadig mer sårbare områder, bør vi legge en plan for hvordan vi skal redusere, og på sikt fase ut, hele oljeindustrien. Her ligger nøkkelen til å få kontroll over klimaendringene, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

– Alle utslippene er forbrenningsutslipp, og disse er en direkte konsekvens av at vi utvinner oljen. Her mener vi tingrettens konklusjon er ulogisk, sier prosessfullmektig Cathrine Hambro.

Naturvernforbundet deltar
Naturvernforbundet deltar nå som partshjelp til klimasøksmålet. Det vil si at man trer inn i rettsaken til støtte for en av partene. Som partshjelp kan Naturvernforbundet anvende forsvars- og angrepsmidler og føre bevis i rettsaken, men vi kan ikke tilpliktes eller tilkjennes noe.

– For første gang i norsk historie må staten stå til ansvar for brudd på Grunnlovens paragraf 112. Selv om staten ble frikjent i første runde har vi stor tro på at det er mulig å vinne frem, og vi håper vi nå kan bidra til det, sier Lundberg.

Det var Naturvernforbundet som i sin tid sørget for at miljøorganisasjoner ble anerkjent som en rettslig part i saker som omhandler miljøet. Dette skjedde ved en høyesterettsavgjørelse i 1980, da Naturvernforbundet saksøkte staten i forbindelse med utbyggingen av Alta– og Kautokeino-vassdraget. Rettsforhandlingene i Borgarting lagmannsrett er berammet fra 5. til 14. november

Artikkelen ble sist oppdatert: 05.11.2019

Nyheter

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

Viser fra 1 til 12 av totalt 352 artikler