Du er her:

Klimaaksjoner har preget 2019. Nå starter andre runde i rettssaken mot Staten, der det skal vurderes om en utvidelse av oljevirksomheten nord i Barentshavet er i strid med Grunnloven. Foto: Tor Bjarne Christensen

Klimaaksjoner har preget 2019. Nå starter andre runde i rettssaken mot Staten, der det skal vurderes om en utvidelse av oljevirksomheten nord i Barentshavet er i strid med Grunnloven. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Blir med på søksmål mot staten

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

– Vi mener vi har gode argumenter i denne saken. Klarer vi å nå frem med disse argumentene, er muligheten der for å vinne frem, sier advokat Emanuel Feinberg.

Sammen med advokat Cathrine Hambro og advokatfullmektig Dagny Ås Hovind utgjør han advokatteamet som skal prosedere på vegne av saksøkerne Greenpeace og Natur og Ungdom, og partshjelpene Naturvernforbundet og Besteforeldrenes Klimaaksjon.

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger. Slik heter det i Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen. Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte Staten for brudd på denne paragrafen, etter at 23. konsesjonsrunde i 2016 ga tillatelser til oljeutvinning i ti områder i Barentshavet.

Oljeleting i sårbare områder
Disse tillatelsene åpner tidligere uberørte deler av Barentshavet, lenger nord enn man har drevet oljevirksomhet før. Her finnes det både isfritt og isdekket hav, der overgangsområdet kalles iskantsonen. Dette er et sårbart område som er hjem for mange ulike arter, og en god del av dem er rødlistede arter og ansvarsarter. Over 1000 arter er avhengige av iskanten, og mange andre arter er igjen avhengige av disse.

Iskantsonen har unike forhold for dyre- og planteliv, og biomangfoldet i området er høyt. Sonen er et viktig område for alt fra isalger til sjøfugl, sel, isbjørn og hval, fordi det er et næringsrikt møtepunkt mellom åpent hav og arktisk havis. Å drive oljeboring i et slikt område vil være i strid med miljøparagrafen i Grunnloven, mener saksøkerne.

Runde to i retten
Runde to i klimasøksmålet er nå i gang i lagmannsretten. I november 2017 var saken oppe til behandling i tingretten. Staten vant frem, men retten slo fast at §112 er en rettighetsgivende paragraf som dermed er mulig å bryte. De anså imidlertid ikke utslippene i Norge som store nok til å gå over grensen. Det er fordi mesteparten av det fossile brennstoffet som skal utvinnes i Barentshavet vil eksporteres til utlandet, og dermed ikke regnes som en del av Norges klimaregnskap.

– Men klimapåvirkningen er den samme, selv om oljen brennes her eller der. Vi kan ikke utvide oljenæringen stadig lenger nord, til sårbare, unike og viktige naturområder, når vi allerede har funnet langt mer olje enn vi bør utvinne av hensyn til klimaet. Norge har et ansvar for hvilke miljøproblemer vi eksporterer. Det er vi som tjener penger på oljen. Oljeindustrien må få klare rammer for sin virksomhet. Istedenfor å pushe oljevirksomheten lenger nord, i stadig mer sårbare områder, bør vi legge en plan for hvordan vi skal redusere, og på sikt fase ut, hele oljeindustrien. Her ligger nøkkelen til å få kontroll over klimaendringene, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

– Alle utslippene er forbrenningsutslipp, og disse er en direkte konsekvens av at vi utvinner oljen. Her mener vi tingrettens konklusjon er ulogisk, sier prosessfullmektig Cathrine Hambro.

Naturvernforbundet deltar
Naturvernforbundet deltar nå som partshjelp til klimasøksmålet. Det vil si at man trer inn i rettsaken til støtte for en av partene. Som partshjelp kan Naturvernforbundet anvende forsvars- og angrepsmidler og føre bevis i rettsaken, men vi kan ikke tilpliktes eller tilkjennes noe.

– For første gang i norsk historie må staten stå til ansvar for brudd på Grunnlovens paragraf 112. Selv om staten ble frikjent i første runde har vi stor tro på at det er mulig å vinne frem, og vi håper vi nå kan bidra til det, sier Lundberg.

Det var Naturvernforbundet som i sin tid sørget for at miljøorganisasjoner ble anerkjent som en rettslig part i saker som omhandler miljøet. Dette skjedde ved en høyesterettsavgjørelse i 1980, da Naturvernforbundet saksøkte staten i forbindelse med utbyggingen av Alta– og Kautokeino-vassdraget. Rettsforhandlingene i Borgarting lagmannsrett er berammet fra 5. til 14. november

Nyheter

Rovdyr nettsak
Valg 2015

854 rovdyr drept

31.08.2015

Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:

Klimautslipp nettsak
Valg 2015

Museskritt mot bærekraftig hverdag

26.08.2015

Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.

Avfall nettsak
Valg 2015

Fullere søppelkasser

24.08.2015

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

Resirkulering nettsak
Valg 2015

Hvilken kommune gjenvant mest?

21.08.2015

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

Strandsone nettsak(1)
Valg 2015

86 av 100 fikk bygge

19.08.2015

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

Ordførerbilder

Med rett til å dispensere

10.08.2015

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

Illustration [Converted] tilpasset
Finn din kommune!

Miljøregnskap norske kommuner 2015

05.08.2015

Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!

Lysefjorden No_limit-pictures Istockphoto
Valget 2015: Miljøregnskap for norske kommuner

Hva gjør din kommune for miljøet?

17.06.2015

Hvor mye kastes, hvor mye gjenvinnes, hvor mye slippes ut, hvor mange rovdyr drepes og hvor mange el-biler er det der du bor? Natur & miljø har laget en enkel miljøprofil for din kommune og sammenlignet innsatsen til dagens kommunepolitikere med deres forgjengere.

Strandsonebygg Kragerø 1

Der ingen skulle tro at noen får bo

16.06.2015

Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.

P1020466

Hverken topp eller Bonn

11.06.2015

Alle virker mellomfornøyde med utfallet av klimaforhandlingene i Bonn. Det lover godt frem mot høstens forhandlinger, mener Norges sjefforhandler Aslak Brun.

Reifsnyder djoghlaf

- Utkast til klimaavtale klart i oktober

11.06.2015

Lederne for forhandlingene om en ny klimaavtale møtte pressen i Bonn i dag. De er fornøyde med prosessen og fremgangen, og ønsker å ha et forslag til klimaavtale klart i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember.

Viser fra 109 til 120 av totalt 344 artikler