Du er her:

Klimaaksjoner har preget 2019. Nå starter andre runde i rettssaken mot Staten, der det skal vurderes om en utvidelse av oljevirksomheten nord i Barentshavet er i strid med Grunnloven. Foto: Tor Bjarne Christensen

Klimaaksjoner har preget 2019. Nå starter andre runde i rettssaken mot Staten, der det skal vurderes om en utvidelse av oljevirksomheten nord i Barentshavet er i strid med Grunnloven. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Blir med på søksmål mot staten

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

– Vi mener vi har gode argumenter i denne saken. Klarer vi å nå frem med disse argumentene, er muligheten der for å vinne frem, sier advokat Emanuel Feinberg.

Sammen med advokat Cathrine Hambro og advokatfullmektig Dagny Ås Hovind utgjør han advokatteamet som skal prosedere på vegne av saksøkerne Greenpeace og Natur og Ungdom, og partshjelpene Naturvernforbundet og Besteforeldrenes Klimaaksjon.

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger. Slik heter det i Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen. Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte Staten for brudd på denne paragrafen, etter at 23. konsesjonsrunde i 2016 ga tillatelser til oljeutvinning i ti områder i Barentshavet.

Oljeleting i sårbare områder
Disse tillatelsene åpner tidligere uberørte deler av Barentshavet, lenger nord enn man har drevet oljevirksomhet før. Her finnes det både isfritt og isdekket hav, der overgangsområdet kalles iskantsonen. Dette er et sårbart område som er hjem for mange ulike arter, og en god del av dem er rødlistede arter og ansvarsarter. Over 1000 arter er avhengige av iskanten, og mange andre arter er igjen avhengige av disse.

Iskantsonen har unike forhold for dyre- og planteliv, og biomangfoldet i området er høyt. Sonen er et viktig område for alt fra isalger til sjøfugl, sel, isbjørn og hval, fordi det er et næringsrikt møtepunkt mellom åpent hav og arktisk havis. Å drive oljeboring i et slikt område vil være i strid med miljøparagrafen i Grunnloven, mener saksøkerne.

Runde to i retten
Runde to i klimasøksmålet er nå i gang i lagmannsretten. I november 2017 var saken oppe til behandling i tingretten. Staten vant frem, men retten slo fast at §112 er en rettighetsgivende paragraf som dermed er mulig å bryte. De anså imidlertid ikke utslippene i Norge som store nok til å gå over grensen. Det er fordi mesteparten av det fossile brennstoffet som skal utvinnes i Barentshavet vil eksporteres til utlandet, og dermed ikke regnes som en del av Norges klimaregnskap.

– Men klimapåvirkningen er den samme, selv om oljen brennes her eller der. Vi kan ikke utvide oljenæringen stadig lenger nord, til sårbare, unike og viktige naturområder, når vi allerede har funnet langt mer olje enn vi bør utvinne av hensyn til klimaet. Norge har et ansvar for hvilke miljøproblemer vi eksporterer. Det er vi som tjener penger på oljen. Oljeindustrien må få klare rammer for sin virksomhet. Istedenfor å pushe oljevirksomheten lenger nord, i stadig mer sårbare områder, bør vi legge en plan for hvordan vi skal redusere, og på sikt fase ut, hele oljeindustrien. Her ligger nøkkelen til å få kontroll over klimaendringene, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

– Alle utslippene er forbrenningsutslipp, og disse er en direkte konsekvens av at vi utvinner oljen. Her mener vi tingrettens konklusjon er ulogisk, sier prosessfullmektig Cathrine Hambro.

Naturvernforbundet deltar
Naturvernforbundet deltar nå som partshjelp til klimasøksmålet. Det vil si at man trer inn i rettsaken til støtte for en av partene. Som partshjelp kan Naturvernforbundet anvende forsvars- og angrepsmidler og føre bevis i rettsaken, men vi kan ikke tilpliktes eller tilkjennes noe.

– For første gang i norsk historie må staten stå til ansvar for brudd på Grunnlovens paragraf 112. Selv om staten ble frikjent i første runde har vi stor tro på at det er mulig å vinne frem, og vi håper vi nå kan bidra til det, sier Lundberg.

Det var Naturvernforbundet som i sin tid sørget for at miljøorganisasjoner ble anerkjent som en rettslig part i saker som omhandler miljøet. Dette skjedde ved en høyesterettsavgjørelse i 1980, da Naturvernforbundet saksøkte staten i forbindelse med utbyggingen av Alta– og Kautokeino-vassdraget. Rettsforhandlingene i Borgarting lagmannsrett er berammet fra 5. til 14. november

Nyheter

Svensken, dansken og nordmannen4

Norge sinke i utslippskutt

03.12.2015

Mens danskene har kuttet sine utslipp med 15 prosent siden 1990, og svenskene har kuttet hele 25 prosent, har utslippene i Norge økt med hele 3,5 prosent.

Volkswagen-frank behrens

Dieseljuks kan ha bidratt til dødsfall

02.12.2015

Volkswagens dieseljuks kan ifølge Natur & miljøs beregninger ha bidratt med rundt 4000 tonn ekstra NOx i lufta i Norge siden 2008. Amerikanske utregninger viser at dette kan ha bidratt til mellom 22 og 57 dødsfall.

Nullpunkt1

Det er nå vi må kutte

02.12.2015

Går vi mot klimakaos, eller tar vi vare på verden slik vi kjenner den? Det er store spørsmål som tas opp på klimatoppmøtet som nå finner sted i Paris. Vi befinner oss ved nullpunktet. Hvor går vi herfra?

Kate evans cifor

Kjemper for kvoter

01.12.2015

Ønsker Norge å få godskrevet sin skogsatsing som klimakvoter, som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser hjemme? Det kan virke slik etter gårsdagens pressekonferanse med Erna Solberg. Begrepet «klimanøytralitet» skaper forvirringen.

Erna paris

- Ikke en tid for taktikkeri og spill

30.11.2015

- Norge vil arbeide konstruktivt med alle parter for å gjøre Paris til en suksess. Dette er ikke en tid for taktikkeri og spill. Det sa statsminister Erna Solberg da hun holdt det norske hovedinnlegget under klimaforhandlingene i Paris mandag ettermiddag.

3K1A7505

Åpner med store ord

30.11.2015

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

Eiffeltårnet foto Mapics Istockphoto

Hva skjer egentlig i Paris?

27.11.2015

Fra mandag 30.november til fredag 11. desember sitter delegater fra 195 land og skal forhandle frem en internasjonal klimaavtale. For første gang er målet at alle land skal påta seg klimaforpliktelser. På nett kan du følge forhandlingene tett.

Isbjoern-nett
Langlesning:

Oppskrift på en klimaavtale

26.11.2015

Mandag 30. november startet det 21. klimatoppmøtet i Paris, og det forventes at verden endelig skal komme frem til en internasjonal klimaavtale som omfatter alle land. Men veien dit har vært tornefull, dramatisk, underholdende, frustrerende og lang. Les Natur & miljøs historiske skråblikk på 23 år med klimaforhandlinger.

IMG_9390
Naturvernforbundets landsmøte åpnet:

- Klimaendringer forsterker flyktningproblemene

06.11.2015

- Mellom tre og syv ganger flere mennesker fordrives av naturkatastrofer enn av krig. Flyktninghjelpen og Naturvernforbundet har felles sak i å kjempe mot klimaendringer, arbeide for å gjøre land mer robuste overfor klimaendringer og for å forebygge klima- og naturødeleggelser. Det var budskapet fra generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen da han sparket i gang Naturvernforbundets landsmøte i Sarpsborg.

Fjernet oljefyr
Se kommunene som fyrte med olje

Norges 232 fossile kommuner

12.10.2015

Det er ikke lønnsomt, det forurenser og blir forbudt om noen år. Likevel fyrte 232 kommuner med olje i løpet av perioden 2012-2014. Bare seksten kommuner hadde null i CO²-utslipp fra sine bygg. Hvorfor er det så vanskelig å bli helt oljefri? Natur & miljø har listen over de fossile kommunene.

IMG_20150712_120427 (2)

– Vokterhunder kan stanse rovdyrene

02.10.2015

Sauemelk, smakfulle oster og vokterhunder kan være redningen for bønder som vil beskytte sauene sine mot rovdyr. – Hunder har voktet sauer i tusenvis av år. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Slavomir Janda.

Istock hovedbilde

Oppskrift på miljøødeleggelse

21.09.2015

Man tager et stykke sårbar natur, åpner for snøskuterkjøring, dumping av gruveslam, oljeboring og rasering av villmark. Overse faglige råd og krydre det hele med blyhagl. Serveres med jevnt stigende temperatur til kommende generasjoner.

Viser fra 97 til 108 av totalt 345 artikler