Du er her:

Svarthalespovene kommer til Jæren i april for å finne enger de kan hekke i. De er slett ikke velkomne hos alle grunneiere. Mark Leeman/Istockphoto

Svarthalespovene kommer til Jæren i april for å finne enger de kan hekke i. De er slett ikke velkomne hos alle grunneiere. Mark Leeman/Istockphoto. Foto: Mark Leeman/Istockphoto

Bønder til kamp mot sterkt truet fugl

På Jæren ruster nå bønder og politikere til kamp etter at Regjeringen har utpekt vadefuglen svarthalespove som prioritert art. De går ikke med på å la gressengene der fuglen hekker stå i fred til ungene er på vingene.

I disse dager ankommer svarthalespovene Jæren fra overvintringen i Syden, på jakt etter frodige gressenger, som det er rikelig av her. Du kan skille dem fra andre spover ved det svarte båndet ytterst på stjerten, brede hvite bånd på vingene og lange utstrakte bein som stikker ut bak stjerten. Svarthalespovas spillflukt, med elegant luftakrobatikk og høye rop, er sikre kjennetegn for de vakre fuglene med det kobberrøde brystet.

Det er akkurat hva de ser etter nå, Fylkesmannens folk som er ute for å finne hekkeplasser. Og det er dette de frykter, bøndene som har gressenger der fuglene trives. Der Fylkesmannens folk nå finner reir, vil det bli gitt pålegg om å verne fuglenes økologiske funksjonsområde fra 15. april til 15. juli, i tråd med de nye reglene i naturmangfoldloven.

Går til kamp mot vadefuglen
Etter at Regjeringen utpekte svarthalespova som prioritert art, har de utrydningstruede fuglene fått en egen aksjonsgruppe mot seg. Bønder, lokale politikere og Rogaland Bondelag går nå til kamp for å få Regjeringen til å trekke prioriteringen tilbake.

– Slik jeg ser det burde ikke svarthalespoven vært på rødlisten. Den burde vært svartelistet. Det hjelper lite om bønder får økonomisk kompensasjon for det tapte fôret. De kan ikke fore kyrne sine med penger, sa Asbjørn Aanestad på et møte i hovedutvalget i Klepp kommune i mars, ifølge Stavanger Aftenblad. Hovedutvalget ba ordføreren ta initiativ til et møte med Miljøverndepartementet. Målet er å få forskriften, som utpeker fuglen som prioritert, fjernet.

Sterk truet
For svarthalespovene kan forskriften være redningen. Vadefuglen står som sterkt truet på rødlisten og er særlig utsatt for moderniseringen i jordbruket. Etter at ungene klekkes ut i slutten av mai, springer de rundt i engene. Nå tar bøndene gjerne førsteslåtten i begynnelsen av juni. Da blir det ingen nye svarthalespover der slåmaskin og tresker kjører.

– Bortsett fra i 2010, har det jevnt over vært dårlig hekkeresultat for de 20-30 parene som hekker på Jæren. Svarthalespovene har gått tilbake i hele utbredelsesområdet sitt, forteller Anders T. Braa ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Rogaland.

Gir bøter om de slår
Han har ingen enkel jobb i tiden som kommer. Der det påvises reir, skal han ta kontakt med grunneier for å bli enig om en ordning med utsettelse av slått.

– Jeg har vært optimistisk og tenkt at vi skulle bli enige med bøndene, men ting har gått seg litt fast. Vi må likevel forholde oss til dette som et forvaltningsorgan. Hvis bøndene ikke respekterer påleggene, vil vi gi bøter, forteller Braa.

Svarthalespova ble prioritert art allerede i fjor. Den 3. juni 2011 sendte Fylkesmannen i Rogaland brev med forbud om slått før 15. juli til 17 bønder som hadde svarthalespover i engene sine. Gårdbruker Trond Kristian Refve i Klepp kommune slo gresset likevel. Han har nå fått varsel om miljøbot fra Direktoratet for naturforvaltning, men gjør det klart at han ikke vil betale. Om nødvendig, tar han saken til retten.

– Om sommeren skjer det mye. De siste dagene før slåtten hadde jeg ikke åpnet posten. Så jeg var ikke klar over dette da jeg slo gresset 8. - 10. juni. Dermed har jeg fått «forhåndsvarsel om pålegg om miljøerstatning» fra Direktoratet for naturforvaltning. For å ha slått mitt eget gress! Dette er å harselere med norsk landbruk, uttaler han til Bondebladet.

– Viktig for mangfoldet
Naturvernforbundet i Rogaland er skuffet over bøndenes innstilling og ønsker prioriteringen av arter velkommen.

– Vi synes det er trist at forståelsen for biologisk mangfold er så dårlig. Nå har vi endelig fått naturmangfoldloven, hvor prioriterte arter er et viktig virkemiddel i arbeidet for å redde det norske naturmangfoldet, sier Eirin Hivand Haneberg, leder i Naturvernforbundet i Rogaland.

Hun har forståelse for at bøndenes situasjon er presset på mange områder, men minner om at de i denne saken vil få utbetalt erstatning for å la gresset stå.

–Her er fellesskapet villig til å betale hva det koster. Da er forståelsen min litt mindre, sier Haneberg.

– Ikke gi etter for presset
Det finnes to underarter av svarthalespove i Norge. De som holder til på Jæren kom dit i 1969 og tilhører underarten som har sin hovedutbredelse i Nederland. Den andre underarten holder til lenger nord i landet, hvor man regner med at det er omtrent 30 par. Disse svarthalespovene har sitt kjerneområde på Island. Begge underarter regnes som sterkt truet i Norge. På den globale rødlisten står vadefuglen som nær truet.

– Myndighetene må nå stå med rak rygg og ikke gi etter for presset fra bøndene. Vi er bundet av internasjonale avtaler og må ta vare på artene våre. Hvis ikke politikerne tør gjøre det, hvem skal da gjøre det, sier Haneberg.

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler

Relaterte tema