Du er her:

Svarthalespovene kommer til Jæren i april for å finne enger de kan hekke i. De er slett ikke velkomne hos alle grunneiere. Mark Leeman/Istockphoto

Svarthalespovene kommer til Jæren i april for å finne enger de kan hekke i. De er slett ikke velkomne hos alle grunneiere. Mark Leeman/Istockphoto. Foto: Mark Leeman/Istockphoto

Bønder til kamp mot sterkt truet fugl

På Jæren ruster nå bønder og politikere til kamp etter at Regjeringen har utpekt vadefuglen svarthalespove som prioritert art. De går ikke med på å la gressengene der fuglen hekker stå i fred til ungene er på vingene.

I disse dager ankommer svarthalespovene Jæren fra overvintringen i Syden, på jakt etter frodige gressenger, som det er rikelig av her. Du kan skille dem fra andre spover ved det svarte båndet ytterst på stjerten, brede hvite bånd på vingene og lange utstrakte bein som stikker ut bak stjerten. Svarthalespovas spillflukt, med elegant luftakrobatikk og høye rop, er sikre kjennetegn for de vakre fuglene med det kobberrøde brystet.

Det er akkurat hva de ser etter nå, Fylkesmannens folk som er ute for å finne hekkeplasser. Og det er dette de frykter, bøndene som har gressenger der fuglene trives. Der Fylkesmannens folk nå finner reir, vil det bli gitt pålegg om å verne fuglenes økologiske funksjonsområde fra 15. april til 15. juli, i tråd med de nye reglene i naturmangfoldloven.

Går til kamp mot vadefuglen
Etter at Regjeringen utpekte svarthalespova som prioritert art, har de utrydningstruede fuglene fått en egen aksjonsgruppe mot seg. Bønder, lokale politikere og Rogaland Bondelag går nå til kamp for å få Regjeringen til å trekke prioriteringen tilbake.

– Slik jeg ser det burde ikke svarthalespoven vært på rødlisten. Den burde vært svartelistet. Det hjelper lite om bønder får økonomisk kompensasjon for det tapte fôret. De kan ikke fore kyrne sine med penger, sa Asbjørn Aanestad på et møte i hovedutvalget i Klepp kommune i mars, ifølge Stavanger Aftenblad. Hovedutvalget ba ordføreren ta initiativ til et møte med Miljøverndepartementet. Målet er å få forskriften, som utpeker fuglen som prioritert, fjernet.

Sterk truet
For svarthalespovene kan forskriften være redningen. Vadefuglen står som sterkt truet på rødlisten og er særlig utsatt for moderniseringen i jordbruket. Etter at ungene klekkes ut i slutten av mai, springer de rundt i engene. Nå tar bøndene gjerne førsteslåtten i begynnelsen av juni. Da blir det ingen nye svarthalespover der slåmaskin og tresker kjører.

– Bortsett fra i 2010, har det jevnt over vært dårlig hekkeresultat for de 20-30 parene som hekker på Jæren. Svarthalespovene har gått tilbake i hele utbredelsesområdet sitt, forteller Anders T. Braa ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Rogaland.

Gir bøter om de slår
Han har ingen enkel jobb i tiden som kommer. Der det påvises reir, skal han ta kontakt med grunneier for å bli enig om en ordning med utsettelse av slått.

– Jeg har vært optimistisk og tenkt at vi skulle bli enige med bøndene, men ting har gått seg litt fast. Vi må likevel forholde oss til dette som et forvaltningsorgan. Hvis bøndene ikke respekterer påleggene, vil vi gi bøter, forteller Braa.

Svarthalespova ble prioritert art allerede i fjor. Den 3. juni 2011 sendte Fylkesmannen i Rogaland brev med forbud om slått før 15. juli til 17 bønder som hadde svarthalespover i engene sine. Gårdbruker Trond Kristian Refve i Klepp kommune slo gresset likevel. Han har nå fått varsel om miljøbot fra Direktoratet for naturforvaltning, men gjør det klart at han ikke vil betale. Om nødvendig, tar han saken til retten.

– Om sommeren skjer det mye. De siste dagene før slåtten hadde jeg ikke åpnet posten. Så jeg var ikke klar over dette da jeg slo gresset 8. - 10. juni. Dermed har jeg fått «forhåndsvarsel om pålegg om miljøerstatning» fra Direktoratet for naturforvaltning. For å ha slått mitt eget gress! Dette er å harselere med norsk landbruk, uttaler han til Bondebladet.

– Viktig for mangfoldet
Naturvernforbundet i Rogaland er skuffet over bøndenes innstilling og ønsker prioriteringen av arter velkommen.

– Vi synes det er trist at forståelsen for biologisk mangfold er så dårlig. Nå har vi endelig fått naturmangfoldloven, hvor prioriterte arter er et viktig virkemiddel i arbeidet for å redde det norske naturmangfoldet, sier Eirin Hivand Haneberg, leder i Naturvernforbundet i Rogaland.

Hun har forståelse for at bøndenes situasjon er presset på mange områder, men minner om at de i denne saken vil få utbetalt erstatning for å la gresset stå.

–Her er fellesskapet villig til å betale hva det koster. Da er forståelsen min litt mindre, sier Haneberg.

– Ikke gi etter for presset
Det finnes to underarter av svarthalespove i Norge. De som holder til på Jæren kom dit i 1969 og tilhører underarten som har sin hovedutbredelse i Nederland. Den andre underarten holder til lenger nord i landet, hvor man regner med at det er omtrent 30 par. Disse svarthalespovene har sitt kjerneområde på Island. Begge underarter regnes som sterkt truet i Norge. På den globale rødlisten står vadefuglen som nær truet.

– Myndighetene må nå stå med rak rygg og ikke gi etter for presset fra bøndene. Vi er bundet av internasjonale avtaler og må ta vare på artene våre. Hvis ikke politikerne tør gjøre det, hvem skal da gjøre det, sier Haneberg.

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler

Relaterte tema