Du er her:

Svarthalespovene kommer til Jæren i april for å finne enger de kan hekke i. De er slett ikke velkomne hos alle grunneiere. Mark Leeman/Istockphoto

Svarthalespovene kommer til Jæren i april for å finne enger de kan hekke i. De er slett ikke velkomne hos alle grunneiere. Mark Leeman/Istockphoto. Foto: Mark Leeman/Istockphoto

Bønder til kamp mot sterkt truet fugl

På Jæren ruster nå bønder og politikere til kamp etter at Regjeringen har utpekt vadefuglen svarthalespove som prioritert art. De går ikke med på å la gressengene der fuglen hekker stå i fred til ungene er på vingene.

I disse dager ankommer svarthalespovene Jæren fra overvintringen i Syden, på jakt etter frodige gressenger, som det er rikelig av her. Du kan skille dem fra andre spover ved det svarte båndet ytterst på stjerten, brede hvite bånd på vingene og lange utstrakte bein som stikker ut bak stjerten. Svarthalespovas spillflukt, med elegant luftakrobatikk og høye rop, er sikre kjennetegn for de vakre fuglene med det kobberrøde brystet.

Det er akkurat hva de ser etter nå, Fylkesmannens folk som er ute for å finne hekkeplasser. Og det er dette de frykter, bøndene som har gressenger der fuglene trives. Der Fylkesmannens folk nå finner reir, vil det bli gitt pålegg om å verne fuglenes økologiske funksjonsområde fra 15. april til 15. juli, i tråd med de nye reglene i naturmangfoldloven.

Går til kamp mot vadefuglen
Etter at Regjeringen utpekte svarthalespova som prioritert art, har de utrydningstruede fuglene fått en egen aksjonsgruppe mot seg. Bønder, lokale politikere og Rogaland Bondelag går nå til kamp for å få Regjeringen til å trekke prioriteringen tilbake.

– Slik jeg ser det burde ikke svarthalespoven vært på rødlisten. Den burde vært svartelistet. Det hjelper lite om bønder får økonomisk kompensasjon for det tapte fôret. De kan ikke fore kyrne sine med penger, sa Asbjørn Aanestad på et møte i hovedutvalget i Klepp kommune i mars, ifølge Stavanger Aftenblad. Hovedutvalget ba ordføreren ta initiativ til et møte med Miljøverndepartementet. Målet er å få forskriften, som utpeker fuglen som prioritert, fjernet.

Sterk truet
For svarthalespovene kan forskriften være redningen. Vadefuglen står som sterkt truet på rødlisten og er særlig utsatt for moderniseringen i jordbruket. Etter at ungene klekkes ut i slutten av mai, springer de rundt i engene. Nå tar bøndene gjerne førsteslåtten i begynnelsen av juni. Da blir det ingen nye svarthalespover der slåmaskin og tresker kjører.

– Bortsett fra i 2010, har det jevnt over vært dårlig hekkeresultat for de 20-30 parene som hekker på Jæren. Svarthalespovene har gått tilbake i hele utbredelsesområdet sitt, forteller Anders T. Braa ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Rogaland.

Gir bøter om de slår
Han har ingen enkel jobb i tiden som kommer. Der det påvises reir, skal han ta kontakt med grunneier for å bli enig om en ordning med utsettelse av slått.

– Jeg har vært optimistisk og tenkt at vi skulle bli enige med bøndene, men ting har gått seg litt fast. Vi må likevel forholde oss til dette som et forvaltningsorgan. Hvis bøndene ikke respekterer påleggene, vil vi gi bøter, forteller Braa.

Svarthalespova ble prioritert art allerede i fjor. Den 3. juni 2011 sendte Fylkesmannen i Rogaland brev med forbud om slått før 15. juli til 17 bønder som hadde svarthalespover i engene sine. Gårdbruker Trond Kristian Refve i Klepp kommune slo gresset likevel. Han har nå fått varsel om miljøbot fra Direktoratet for naturforvaltning, men gjør det klart at han ikke vil betale. Om nødvendig, tar han saken til retten.

– Om sommeren skjer det mye. De siste dagene før slåtten hadde jeg ikke åpnet posten. Så jeg var ikke klar over dette da jeg slo gresset 8. - 10. juni. Dermed har jeg fått «forhåndsvarsel om pålegg om miljøerstatning» fra Direktoratet for naturforvaltning. For å ha slått mitt eget gress! Dette er å harselere med norsk landbruk, uttaler han til Bondebladet.

– Viktig for mangfoldet
Naturvernforbundet i Rogaland er skuffet over bøndenes innstilling og ønsker prioriteringen av arter velkommen.

– Vi synes det er trist at forståelsen for biologisk mangfold er så dårlig. Nå har vi endelig fått naturmangfoldloven, hvor prioriterte arter er et viktig virkemiddel i arbeidet for å redde det norske naturmangfoldet, sier Eirin Hivand Haneberg, leder i Naturvernforbundet i Rogaland.

Hun har forståelse for at bøndenes situasjon er presset på mange områder, men minner om at de i denne saken vil få utbetalt erstatning for å la gresset stå.

–Her er fellesskapet villig til å betale hva det koster. Da er forståelsen min litt mindre, sier Haneberg.

– Ikke gi etter for presset
Det finnes to underarter av svarthalespove i Norge. De som holder til på Jæren kom dit i 1969 og tilhører underarten som har sin hovedutbredelse i Nederland. Den andre underarten holder til lenger nord i landet, hvor man regner med at det er omtrent 30 par. Disse svarthalespovene har sitt kjerneområde på Island. Begge underarter regnes som sterkt truet i Norge. På den globale rødlisten står vadefuglen som nær truet.

– Myndighetene må nå stå med rak rygg og ikke gi etter for presset fra bøndene. Vi er bundet av internasjonale avtaler og må ta vare på artene våre. Hvis ikke politikerne tør gjøre det, hvem skal da gjøre det, sier Haneberg.

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler

Relaterte tema