Du er her:

Svarthalespovene kommer til Jæren i april for å finne enger de kan hekke i. De er slett ikke velkomne hos alle grunneiere. Mark Leeman/Istockphoto

Svarthalespovene kommer til Jæren i april for å finne enger de kan hekke i. De er slett ikke velkomne hos alle grunneiere. Mark Leeman/Istockphoto. Foto: Mark Leeman/Istockphoto

Bønder til kamp mot sterkt truet fugl

På Jæren ruster nå bønder og politikere til kamp etter at Regjeringen har utpekt vadefuglen svarthalespove som prioritert art. De går ikke med på å la gressengene der fuglen hekker stå i fred til ungene er på vingene.

I disse dager ankommer svarthalespovene Jæren fra overvintringen i Syden, på jakt etter frodige gressenger, som det er rikelig av her. Du kan skille dem fra andre spover ved det svarte båndet ytterst på stjerten, brede hvite bånd på vingene og lange utstrakte bein som stikker ut bak stjerten. Svarthalespovas spillflukt, med elegant luftakrobatikk og høye rop, er sikre kjennetegn for de vakre fuglene med det kobberrøde brystet.

Det er akkurat hva de ser etter nå, Fylkesmannens folk som er ute for å finne hekkeplasser. Og det er dette de frykter, bøndene som har gressenger der fuglene trives. Der Fylkesmannens folk nå finner reir, vil det bli gitt pålegg om å verne fuglenes økologiske funksjonsområde fra 15. april til 15. juli, i tråd med de nye reglene i naturmangfoldloven.

Går til kamp mot vadefuglen
Etter at Regjeringen utpekte svarthalespova som prioritert art, har de utrydningstruede fuglene fått en egen aksjonsgruppe mot seg. Bønder, lokale politikere og Rogaland Bondelag går nå til kamp for å få Regjeringen til å trekke prioriteringen tilbake.

– Slik jeg ser det burde ikke svarthalespoven vært på rødlisten. Den burde vært svartelistet. Det hjelper lite om bønder får økonomisk kompensasjon for det tapte fôret. De kan ikke fore kyrne sine med penger, sa Asbjørn Aanestad på et møte i hovedutvalget i Klepp kommune i mars, ifølge Stavanger Aftenblad. Hovedutvalget ba ordføreren ta initiativ til et møte med Miljøverndepartementet. Målet er å få forskriften, som utpeker fuglen som prioritert, fjernet.

Sterk truet
For svarthalespovene kan forskriften være redningen. Vadefuglen står som sterkt truet på rødlisten og er særlig utsatt for moderniseringen i jordbruket. Etter at ungene klekkes ut i slutten av mai, springer de rundt i engene. Nå tar bøndene gjerne førsteslåtten i begynnelsen av juni. Da blir det ingen nye svarthalespover der slåmaskin og tresker kjører.

– Bortsett fra i 2010, har det jevnt over vært dårlig hekkeresultat for de 20-30 parene som hekker på Jæren. Svarthalespovene har gått tilbake i hele utbredelsesområdet sitt, forteller Anders T. Braa ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Rogaland.

Gir bøter om de slår
Han har ingen enkel jobb i tiden som kommer. Der det påvises reir, skal han ta kontakt med grunneier for å bli enig om en ordning med utsettelse av slått.

– Jeg har vært optimistisk og tenkt at vi skulle bli enige med bøndene, men ting har gått seg litt fast. Vi må likevel forholde oss til dette som et forvaltningsorgan. Hvis bøndene ikke respekterer påleggene, vil vi gi bøter, forteller Braa.

Svarthalespova ble prioritert art allerede i fjor. Den 3. juni 2011 sendte Fylkesmannen i Rogaland brev med forbud om slått før 15. juli til 17 bønder som hadde svarthalespover i engene sine. Gårdbruker Trond Kristian Refve i Klepp kommune slo gresset likevel. Han har nå fått varsel om miljøbot fra Direktoratet for naturforvaltning, men gjør det klart at han ikke vil betale. Om nødvendig, tar han saken til retten.

– Om sommeren skjer det mye. De siste dagene før slåtten hadde jeg ikke åpnet posten. Så jeg var ikke klar over dette da jeg slo gresset 8. - 10. juni. Dermed har jeg fått «forhåndsvarsel om pålegg om miljøerstatning» fra Direktoratet for naturforvaltning. For å ha slått mitt eget gress! Dette er å harselere med norsk landbruk, uttaler han til Bondebladet.

– Viktig for mangfoldet
Naturvernforbundet i Rogaland er skuffet over bøndenes innstilling og ønsker prioriteringen av arter velkommen.

– Vi synes det er trist at forståelsen for biologisk mangfold er så dårlig. Nå har vi endelig fått naturmangfoldloven, hvor prioriterte arter er et viktig virkemiddel i arbeidet for å redde det norske naturmangfoldet, sier Eirin Hivand Haneberg, leder i Naturvernforbundet i Rogaland.

Hun har forståelse for at bøndenes situasjon er presset på mange områder, men minner om at de i denne saken vil få utbetalt erstatning for å la gresset stå.

–Her er fellesskapet villig til å betale hva det koster. Da er forståelsen min litt mindre, sier Haneberg.

– Ikke gi etter for presset
Det finnes to underarter av svarthalespove i Norge. De som holder til på Jæren kom dit i 1969 og tilhører underarten som har sin hovedutbredelse i Nederland. Den andre underarten holder til lenger nord i landet, hvor man regner med at det er omtrent 30 par. Disse svarthalespovene har sitt kjerneområde på Island. Begge underarter regnes som sterkt truet i Norge. På den globale rødlisten står vadefuglen som nær truet.

– Myndighetene må nå stå med rak rygg og ikke gi etter for presset fra bøndene. Vi er bundet av internasjonale avtaler og må ta vare på artene våre. Hvis ikke politikerne tør gjøre det, hvem skal da gjøre det, sier Haneberg.

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler

Relaterte tema