Du er her:

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har godkjent utbygginger i to naturreservater, i en utvalgt naturtype og en svært sårbar naturtype det siste året. Nå reagerer Naturvernforbundet sterkt. (Foto: Tor Bjarne Christensen)

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har godkjent utbygginger i to naturreservater, i en utvalgt naturtype og en svært sårbar naturtype det siste året. Nå reagerer Naturvernforbundet sterkt. (Foto: Tor Bjarne Christensen). Foto: Tor Bjarne Christensen

Bygger ned verneområder

I løpet av ett år har miljøvernminister Bård Vegar Solhjell gitt grønt lys for utbygging i fire vernede eller beskyttede områder.

Er ditt naturområde vernet? Vær ei trygg. Det skal bare et lite vedtak til for å starte utbygging i selv de strengest vernede områdene. Det viser en gjennomgang Natur & miljø har gjort av vedtak det siste året. Et naturreservat med skog i Bremanger, en slåtteeng på Raufoss, et våtmarksområde ved Hamar og en ålegresseng ved Kragerø blir alle ofret for utbygging.

Ønsker annen linjeføring
I Bremanger legges en kraftlinje rett gjennom Sørdalen naturreservat, tross at både miljømyndigheter og Norges vassdrags- og energidirektorat ønsker en annen linjeføring. Den valgte linjeføringen er også dyrere. Ordføreren i Bremanger, som kommer fra Senterpartiet, har eierinteresser i Førdedalen, der den alternative linjeføringen går.

- Naturvernforbundet ser nå med spenning fram til behandlingen av den store kraftlinja i Nord-Norge hvor Statnett har foreslått å legge linja gjennom flere naturreservat. Vi kommer til å be miljøvernministeren fortelle oss hvilken beskyttelse slike områder egentlig har når de aller tyngste verneverdiene åpenbart ikke er viktige nok, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

- Andre løsninger vil forsinke
- Vi har en situasjon med kraftunderskudd i Midt-Norge og et stort behov for å styrke strømnettet mellom Midt-Norge og Sogn og Fjordane. Alle andre løsninger i denne saken vil forsinke sikringen av kraftforsyningen til Midt-Norge. Men andre traséer har også miljøutfordringer ved seg, som påvirkning av relativt uberørt natur. I beslutningen om kraftlinjetrase er det også et moment at eksisterende linjetrase legges i kabel i bakken langs veien, og at ny linje følger trase til dagens linje, skriver statssekretær Ellen Øseth i Miljøverndepartementet i en kommentar til trasévalget i Bremanger.

- Ingen presedens
Hun lover at beslutningen ikke vil skape presedens for kommende saker.
- Nei, vi vil nå legge om behandlingen av slike saker, for å unngå at man i framtiden kommer i den situasjonen at byggingen av en kraftlinje har startet og at en senere kan søke om unntak fra vernereglene. I framtiden skal eventuelle søknader om dispensasjon være avgjort før man kan starte bygging, skriver Øseth.

Haltbrekken mener argumentet om forsinkelse ikke holder.
- Dette blir lite troverdig all den tid det er regjeringen selv som har forsinket utbyggingen med ett og et halvt år. Hadde de vært bekymret for forsinkelser hadde de fulgt det opprinnelige vedtaket om framføring gjennom Førdedalen, som er mindre kontroversielt og dessuten både kortere og rimeligere, sier Haltbrekken.

Ikke første gang
Dette er ikke første gang miljøvernminister Bård Vegar Solhjell fatter vedtak som gir utbygginger i vernede områder eller i utvalgte naturtyper, i strid med både miljøfaglige og andre råd. For to måneder siden ble den nye E6-traseen gjennom Åkersvika ved Hamar godkjent. Der skal det nå bygges firefelts motorvei gjennom vårt første internasjonalt vernede våtmarksområde, tross at miljøinstanser og Fylkesmannen anbefalte et annet alternativ som kunne bidra til å tilbakeføre Åkersvika slik den var før E6 ble bygd.

- Etter en samlet vurdering av de ulike samfunnsinteressene i saken, har vi kommet frem til at hensynet til dyrka mark, lokale interesser og økonomi må veie tyngre enn hensynet til verneverdiene i området. Departementet har lagt vekt på flere avbøtende tiltak som kan bidra til å minimere ulemper eller skade på naturmangfoldet, skriver statssekretær Øseth.

Skiftet mening
På Raufoss skal en slåtteeng bygges ned med boliger, tross at det er funnet mange rødlistearter og en helt ny art på eiendommen. Denne saken ble opprinnelig tatt til behandling i Miljøverndepartementet av tidligere statsråd Erik Solheim, som skrev i en pressemelding at "departementet mener at den ubebygde delen av området må reguleres til naturvernformål". Det mener tydeligvis ikke departementet lenger, for i mars i år ble det gitt grønt lys for boligbygging. I Ødegårdkilen nær Kragerø legges en småbåthavn midt i en ålegresseng, tross at både miljø- og fiskerietater gikk sterkt mot prosjektet.

- Departementet har i Raufoss-saken lagt vekt på at området er et lite og inneklemt i et boligfelt. Kommunens grundige registreringer av slåttemark viser at det er andre slåttemarksområder som det er enklere å få til skjøtsel av. Kommunen har også argumentert for at det er andre slåttemarker som er langt mer verdifulle enn den i Plogveien, og som bør prioriteres, skriver statssekretær Øseth.
Når det gjelder saken i Kragerø ble denne omtalt i Natur & miljø i fjor. I den forbindelse uttalte statssekretær Henriette Westhrin at en viktig del av det politiske arbeidet er å veie ulike vurderinger opp mot hverandre.

- Veldig graverende
- Dette er fire veldig graverende saker, der naturreservater og naturtyper vernet av Kongen i statsråd samt en sterkt truet naturtype bygges ned. Miljøverndepartementet står ikke sterkt nok  på miljøets og internasjonale konvensjoners side. De klarer ikke å følge opp målsetninger om vern av natur, men presses av tunge nærings- og særinteresser og bygger ned natur som allerede er vernet. Det er også uakseptabelt av Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet å overkjøre Miljøverndepartementet og alle miljøfaglige råd, og fullstendig fraskrive seg sektoransvaret for miljø. Vi ventet at naturen fikk et sterkere vern etter at naturmangfoldloven ble innført, men dette er dessverre ikke alltid tilfelle. Miljøverndepartementet ser ut til å ha blitt veikere i forhold til råkjør fra tunge næringsdepartementer, sier Arnodd Håpnes, fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet.                                                                                                           

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler