Innbyggerne i Flåm våknet opp til store ødeleggelser 29. oktober 2014. Foto: Helge Mikaelsen/VG/Scanpix.

Publisert 30.11.2018 av

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

– Flommen var en oppvekker for oss. Det var ekstremt. Alle som opplevde flommen eller hadde ansvar den dagen, er merket av det. For mitt vedkommende vil jeg ha det med meg resten av livet, sier ordfører Noralv Distad i Aurland kommune.
I oktober i år var Skjåk, Lom og Stryn blant stedene som ble rammet av en stor flom etter tungt regnvær og snøsmelting i fjellet. Flommen som herjet i Flåmsdalen i oktober for fire år har store likheter. Kombinasjonen av rask snøsmelting og mye regn om høsten er en fare mange steder nå må forberede seg på. Natur & miljø tok turen til Aurland for å høre om hva ekstremværet har gjort med bygda og hvordan de arbeider for å tilpasse seg til klimaendringene.

Dagen da Flom våknet
Det er den 28. oktober 2014. Regnet faller tungt over Flåmsdalen. Den siste tiden har det kommet mye snø oppe i fjellet, men varme vinder har brått endret situasjonen. Nå smelter snøen, og vannet stiger i Flåmselva, som slynger seg ned den bratte dalen fra Myrdal til Flåm. Hvert år reiser 700 000 mennesker med Flåmsbanen for å oppleve den storslåtte turen fra fjell til fjord i en av Norges vakreste daler. Men turistene må snart vente. Om kort tid skal elva påføre banen de største skadene siden den ble åpnet i 1940. Hele fire uker skal gå før passasjerene igjen kan nyte synet av «Norway in a nutshell», som turen kalles i turistbrosjyrene.
– Klokka åtte om morgenen fikk jeg en telefon fra teknisk sjef som fortalte om høy vannføring i Flåmselva. Jeg kunne høre at han var bekymret, forteller ordfører Distad.
Ordføreren befinner seg på et møte i Stryn, men bryter straks opp og kjører tilbake til Flåm. Da han kommer fram konstaterer han at situasjonen er i ferd med å bli kritisk.
– Vi stengte skolen, kriseledelse ble satt og vi mobiliserte for fullt. Et stort apparat kom på plass i løpet av kort tid, forteller Distad.

Så at elva tok fjøret til naboen
Lenger oppe i elva, ved Flåm kirke, sitter gårdbruker Terje Hilstad på verandaen og ser på at elva graver seg stadig nærmere grunnmuren hans. Gården ligger bare noen få meter fra det frådende vannet. Han ser trær, småbåter og deler av en småbåthavn komme drivende forbi. Trærne setter seg fast i brokaret og lager en demning som endrer hovedstrømmen i elva.

Terje Hilstad forteller om dagen da vannet tok med seg 20 dekar matjord fra gården hans. Bak står ordfører Noralv Distad. Foto: Tor Bjarne Christensen

– Jeg så at vannmassene tok fjøset til naboen og to av hestene. Det føltes som å være i en film, forteller Hilstad.
Husene ligger tett inntil elva her. På hver side er det en liten klynge med hus, bundet sammen av brua som går mellom Hilstads hus og Flåm kirke. Det har bodd folk i dette området i lange tider. Kirken er bygget i 1670, og den har overlevd mange flommer. Hvordan vil det gå denne gangen?
– Ved sju-åtte-tiden fikk vi beskjed om å trekke lenger opp i terrenget. Det var ikke lenger trygt å være ved elva. Det var dramatisk, forteller Hilstad.
Et par kilometer lenger oppe har det bygget seg opp en demning av trær, steiner og løsmasser der elva går ned i en trang kløft. Vannet stiger, presset på demningen øker, og til slutt brister det.
– Det var en flodbølge som kom. Vannet skylte nedover dalen i en veldig fart. Her nede flommet det over bredden og inn porten ved kirken, forteller Hilstad.
Utpå kvelden blir han evakuert sammen med familien og naboene sine av et Sea King-helikopter. Redningsmannskapene evakuerer i alt 268 mennesker i løpet av kvelden og natten.

– Det var mye ljom fra elva den natta
Samtidig befinner Kristin Ryum seg oppe på gården sin. Hun bor på en høgdegård oppe i den bratte åsen over Flåm kirke, mer enn fem hundre meter over havet. Gården ligger øverst av tre gårder, og de har rundt 20 vinterforede sauer, som beiter på markene rundt gården. Lenger oppe i fjellet har de en støl med geiter.
– Vi så at elva flommet over nede i bygda. Så forsvant strømmen. Det regnet og regnet, og vi hørte helikoptre som holdt på å evakuere folk. Det var utrolig mye ljom fra elva den natta. Da vi våknet, så vi at flere av husene var borte. Det var uvirkelig, skremmende, forteller Ryum.

Synet som møter innbyggerne i Flåm når dagslyset kommer neste morgen er nesten ufattelig. Heldigvis har ingen menneskeliv gått tapt, men bygda er ikke til å kjenne igjen. Tre hus og ett fjøs er tatt av vannmassene, ytterligere tre hus er totalskadet, seks bruer er ødelagt, veien er vasket bort fra lange strekninger, banelegemet til Flåmsbanen er alvorlig skadet og store mengder matjord er skylt bort. Bare fra gården til Hilstad har elva tatt med seg 20 dekar jord. Huset hans står, men det er bare et par meters klaring til elvevannet. Kirkegården ser ut som en slagmark, med gravstøttene hulter til bulter, og kirkegulvet er dekket av slam.

Flåm kirke har ligget på det samme stedet siden 1670. I oktober 2014 tok elva flere hus like ved kirken. Det var nære på for kirken også. Foto: Tor Bjarne Christensen

Måtte bygge elva på nytt
Ekstremværet den 28. oktober 2014 gjorde skader for over 200 millioner kroner i Flåm. Hus, veier og bruer måtte bygges opp igjen, Flåmsbanen ble reparert, jord ble fylt på, skolen ble renovert og kirken fikk nytt gulv. Samtidig startet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeidet med flomsikring av Flåmselva. Det gamle elveløpet var fullstendig ødelagt og måtte bygges opp på nytt. Utsatte områder ble plastret med store steiner for å beskytte mot utgraving og erosjon. Flåmselva er nå dimensjonert til å tåle en 200-årsflom pluss en 40 prosents økning i nedbørsmengden.
– Vi føler oss veldig trygge nå. Arbeidet som NVE har utført er bra, sier Hilstad.

– Tror ikke folk er redde
Ordfører Distad forteller at flomsikringen har blitt godt mottatt i bygda.
– Jeg føler ikke at flommen har skapt frykt. Folk har et nøkternt forhold til dette. De rammede områdene er sikret, og innbyggerne vet at det er noen som følger med og har et ansvar for dette. Jeg tror ikke folk er redde når de legger seg om kvelden, sier Distad.
Likevel er ikke flomsikringen av Flåmselva helt ferdig.
– Den nedre delen av elva er ikke sikret. Flomsonekartet viser at det er flomfare i dette området. Det blir en prioritert oppgave å sørge for sikring her, sier Distad.

Årsnedbøren øker
Ordføreren forteller at kommunen har jobbet mye med tilpasning til klimaendringer de siste årene.
– Vi har nå brukt 70 millioner kroner på kartlegging av fare for ras og sikring. Vi har også satt i gang et prosjekt med tidlig varsling, for å få varsel om store nedbørsmengder, slik at vi kan sette i verk tiltak som evakuering, forteller Distad.

Ordfører Norav Distad vil alltid være merket av flommen som raserte bygda hans i oktober 2014. Foto: Tor Bjarne Christensen

Ifølge klimaprofilen som Norsk klimaservicesenter har laget for Sogn og Fjordane er årsnedbøren ventet å stige med 15 prosent fram mot slutten av dette århundret. Det er sannsynlig at man får en vesentlig økning i episoder med kraftig nedbør, flere og større regnflommer, økt fare for jord-, flom- og sørpeskred og økt havnivå med større stormfloer.
Men klimaendringene er ikke noe som skjer i fremtiden.
– Tallene våre viser at det allerede har skjedd klimaendringer her. Det er økte nedbørsmengder, spesielt i Flåmsvassdraget. Det er en realitet. Dermed øker faren for skade, flom og jordras. Når det er sagt, er ikke ras og flom noe nytt i Aurland. Vi har hatt store skader opp gjennom tiden, men nå må vi altså være forberedt på mer av dette, sier Distad.

Artikkelen ble sist oppdatert: 30.11.2018