Du er her:

Storflom i Flåmselva. Foto: Helge Mikaelsen/VG/Scanpix

Innbyggerne i Flåm våknet opp til store ødeleggelser 29. oktober 2014. Foto: Helge Mikaelsen/VG/Scanpix.

Dagen klimaendringene kom til Flåm

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

– Flommen var en oppvekker for oss. Det var ekstremt. Alle som opplevde flommen eller hadde ansvar den dagen, er merket av det. For mitt vedkommende vil jeg ha det med meg resten av livet, sier ordfører Noralv Distad i Aurland kommune.
I oktober i år var Skjåk, Lom og Stryn blant stedene som ble rammet av en stor flom etter tungt regnvær og snøsmelting i fjellet. Flommen som herjet i Flåmsdalen i oktober for fire år har store likheter. Kombinasjonen av rask snøsmelting og mye regn om høsten er en fare mange steder nå må forberede seg på. Natur & miljø tok turen til Aurland for å høre om hva ekstremværet har gjort med bygda og hvordan de arbeider for å tilpasse seg til klimaendringene.

Dagen da Flom våknet
Det er den 28. oktober 2014. Regnet faller tungt over Flåmsdalen. Den siste tiden har det kommet mye snø oppe i fjellet, men varme vinder har brått endret situasjonen. Nå smelter snøen, og vannet stiger i Flåmselva, som slynger seg ned den bratte dalen fra Myrdal til Flåm. Hvert år reiser 700 000 mennesker med Flåmsbanen for å oppleve den storslåtte turen fra fjell til fjord i en av Norges vakreste daler. Men turistene må snart vente. Om kort tid skal elva påføre banen de største skadene siden den ble åpnet i 1940. Hele fire uker skal gå før passasjerene igjen kan nyte synet av «Norway in a nutshell», som turen kalles i turistbrosjyrene.
– Klokka åtte om morgenen fikk jeg en telefon fra teknisk sjef som fortalte om høy vannføring i Flåmselva. Jeg kunne høre at han var bekymret, forteller ordfører Distad.
Ordføreren befinner seg på et møte i Stryn, men bryter straks opp og kjører tilbake til Flåm. Da han kommer fram konstaterer han at situasjonen er i ferd med å bli kritisk.
– Vi stengte skolen, kriseledelse ble satt og vi mobiliserte for fullt. Et stort apparat kom på plass i løpet av kort tid, forteller Distad.

Så at elva tok fjøret til naboen
Lenger oppe i elva, ved Flåm kirke, sitter gårdbruker Terje Hilstad på verandaen og ser på at elva graver seg stadig nærmere grunnmuren hans. Gården ligger bare noen få meter fra det frådende vannet. Han ser trær, småbåter og deler av en småbåthavn komme drivende forbi. Trærne setter seg fast i brokaret og lager en demning som endrer hovedstrømmen i elva.

Image
Terje Hilstad forteller om dagen da vannet tok med seg 20 dekar matjord fra gården hans. Bak står ordfører Noralv Distad. Foto: Tor Bjarne Christensen

– Jeg så at vannmassene tok fjøset til naboen og to av hestene. Det føltes som å være i en film, forteller Hilstad.
Husene ligger tett inntil elva her. På hver side er det en liten klynge med hus, bundet sammen av brua som går mellom Hilstads hus og Flåm kirke. Det har bodd folk i dette området i lange tider. Kirken er bygget i 1670, og den har overlevd mange flommer. Hvordan vil det gå denne gangen?
– Ved sju-åtte-tiden fikk vi beskjed om å trekke lenger opp i terrenget. Det var ikke lenger trygt å være ved elva. Det var dramatisk, forteller Hilstad.
Et par kilometer lenger oppe har det bygget seg opp en demning av trær, steiner og løsmasser der elva går ned i en trang kløft. Vannet stiger, presset på demningen øker, og til slutt brister det.
– Det var en flodbølge som kom. Vannet skylte nedover dalen i en veldig fart. Her nede flommet det over bredden og inn porten ved kirken, forteller Hilstad.
Utpå kvelden blir han evakuert sammen med familien og naboene sine av et Sea King-helikopter. Redningsmannskapene evakuerer i alt 268 mennesker i løpet av kvelden og natten.

– Det var mye ljom fra elva den natta
Samtidig befinner Kristin Ryum seg oppe på gården sin. Hun bor på en høgdegård oppe i den bratte åsen over Flåm kirke, mer enn fem hundre meter over havet. Gården ligger øverst av tre gårder, og de har rundt 20 vinterforede sauer, som beiter på markene rundt gården. Lenger oppe i fjellet har de en støl med geiter.
– Vi så at elva flommet over nede i bygda. Så forsvant strømmen. Det regnet og regnet, og vi hørte helikoptre som holdt på å evakuere folk. Det var utrolig mye ljom fra elva den natta. Da vi våknet, så vi at flere av husene var borte. Det var uvirkelig, skremmende, forteller Ryum.

Synet som møter innbyggerne i Flåm når dagslyset kommer neste morgen er nesten ufattelig. Heldigvis har ingen menneskeliv gått tapt, men bygda er ikke til å kjenne igjen. Tre hus og ett fjøs er tatt av vannmassene, ytterligere tre hus er totalskadet, seks bruer er ødelagt, veien er vasket bort fra lange strekninger, banelegemet til Flåmsbanen er alvorlig skadet og store mengder matjord er skylt bort. Bare fra gården til Hilstad har elva tatt med seg 20 dekar jord. Huset hans står, men det er bare et par meters klaring til elvevannet. Kirkegården ser ut som en slagmark, med gravstøttene hulter til bulter, og kirkegulvet er dekket av slam.

Image

Flåm kirke har ligget på det samme stedet siden 1670. I oktober 2014 tok elva flere hus like ved kirken. Det var nære på for kirken også. Foto: Tor Bjarne Christensen

Måtte bygge elva på nytt
Ekstremværet den 28. oktober 2014 gjorde skader for over 200 millioner kroner i Flåm. Hus, veier og bruer måtte bygges opp igjen, Flåmsbanen ble reparert, jord ble fylt på, skolen ble renovert og kirken fikk nytt gulv. Samtidig startet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeidet med flomsikring av Flåmselva. Det gamle elveløpet var fullstendig ødelagt og måtte bygges opp på nytt. Utsatte områder ble plastret med store steiner for å beskytte mot utgraving og erosjon. Flåmselva er nå dimensjonert til å tåle en 200-årsflom pluss en 40 prosents økning i nedbørsmengden.
– Vi føler oss veldig trygge nå. Arbeidet som NVE har utført er bra, sier Hilstad.

– Tror ikke folk er redde
Ordfører Distad forteller at flomsikringen har blitt godt mottatt i bygda.
– Jeg føler ikke at flommen har skapt frykt. Folk har et nøkternt forhold til dette. De rammede områdene er sikret, og innbyggerne vet at det er noen som følger med og har et ansvar for dette. Jeg tror ikke folk er redde når de legger seg om kvelden, sier Distad.
Likevel er ikke flomsikringen av Flåmselva helt ferdig.
– Den nedre delen av elva er ikke sikret. Flomsonekartet viser at det er flomfare i dette området. Det blir en prioritert oppgave å sørge for sikring her, sier Distad.

Årsnedbøren øker
Ordføreren forteller at kommunen har jobbet mye med tilpasning til klimaendringer de siste årene.
– Vi har nå brukt 70 millioner kroner på kartlegging av fare for ras og sikring. Vi har også satt i gang et prosjekt med tidlig varsling, for å få varsel om store nedbørsmengder, slik at vi kan sette i verk tiltak som evakuering, forteller Distad.

Image

Ordfører Norav Distad vil alltid være merket av flommen som raserte bygda hans i oktober 2014. Foto: Tor Bjarne Christensen

Ifølge klimaprofilen som Norsk klimaservicesenter har laget for Sogn og Fjordane er årsnedbøren ventet å stige med 15 prosent fram mot slutten av dette århundret. Det er sannsynlig at man får en vesentlig økning i episoder med kraftig nedbør, flere og større regnflommer, økt fare for jord-, flom- og sørpeskred og økt havnivå med større stormfloer.
Men klimaendringene er ikke noe som skjer i fremtiden.
– Tallene våre viser at det allerede har skjedd klimaendringer her. Det er økte nedbørsmengder, spesielt i Flåmsvassdraget. Det er en realitet. Dermed øker faren for skade, flom og jordras. Når det er sagt, er ikke ras og flom noe nytt i Aurland. Vi har hatt store skader opp gjennom tiden, men nå må vi altså være forberedt på mer av dette, sier Distad.

Artikkelen ble sist oppdatert: 30.11.2018

Nyheter

Oppslagsbilde

ALT for Førdefjorden

18.03.2016

De lenket seg fast for å stanse dumping av gruveslam i Førdefjorden. Det har kostet dem dyrt; arrestasjoner, bøter, opphold på glattcelle og snart venter rettssaker og soning av straff. Natur & miljø har viet denne plassen til dem.

Hiuttak%20jerv[1]

Skyter jervevalper med nakkeskudd

13.01.2016

Aldri før er flere jervefamilier drept i norske jervehi. Statens naturoppsyn (SNO) jakter med helikopter, graver opp hi og skyter nyfødte jervevalper med nakkeskudd. Når ungene er døde, dreper de mora. Jaktformen skaper sterke reaksjoner.

Handyman foto Let Ideas Compete Flickr

Bli årets fikser!

11.01.2016

Er du en fikser? Har du reparert, pusset opp eller fikset noe som var ødelagt eller utgått på dato? Send oss bilder og bli med i vår fiksekonkurranse!

Gaveinnpakning

Miljøvennlige julegavetips

15.12.2015

Er du lei overfylte kjøpesentre, plastemballasje og glanset julepapir? Ta julen tilbake ved å lage dine egne miljøvennlige julegaver.

DSC_0478

Gir søppel nytt hjem

15.12.2015

Gunilla og Eivind kan trylle. Ting som noen kaller søppel – verdiløst og forlatt, ting uten hjem – forvandles til trendy interiør. Eller kanskje en helt unik julegave …

350

Paris-avtalen vedtatt

12.12.2015

I dag ble Paris-avtalen vedtatt under klimatoppmøtet. Dette er den første klimaavtalen som omfatter hele verden. Natur & miljø har fulgt fremleggelsen og debatten frem til vedtaket klokken 19.26 lørdag kveld.

IMG_4290

En verden i miniatyr

11.12.2015

Et klimatoppmøte er ikke bare politiske forhandlinger og dragkamper. Det er også verdens største treff og markedsplass for bedrifter, forskere, klimaaktivister og andre som er engasjert. Samtidig prøver alle land å ta seg best mulig ut.

IMG_4237

Gryende konflikter i Paris

10.12.2015

Klimaforhandlingene i Paris er inne i en avgjørende fase. Det vil si at lite lekker ut, og mye foregår i lukkede rom. Gryende konflikter mellom store forhandlingsblokker gjør imidlertid arbeidet vanskelig. En revidert avtaletekst skal legges frem i dag klokken 19.

IMG_4060

Demonstrasjoner og koalisjoner

09.12.2015

Klimatoppmøtet i Paris gikk i dag inn i sin mest spente fase. Et nytt forslag til avtale er på bordet, og miljøorganisasjoner fra hele verden mener det er for veikt. Det samme mener en koalisjon av over 90 ambisiøse land, der Norge og USA er med. Forhandlingene vil nå pågå døgnet rundt.

IMG_4023

Aktivistsenter fylles med demonstranter

09.12.2015

Et klimatoppmøte tiltrekker seg alltid tusenvis av demonstranter, aktivister, kunstnere og andre som ønsker å si sin hjertens mening om mangelen på klimahandling. I Paris møtes disse på kunstsenteret 104. Natur & miljø loddet stemningen.

Viser fra 97 til 108 av totalt 362 artikler