Forbrukerspalten
Verdensmestre i oppussing
07.08.2020
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
Flere hundre miljøaktivister demonstrerte inne på klimatoppmøtet i dag. En av aktivistene var Godwin Ojo fra Nigeria. (Foto: Kristian Skjellum Aas).
- Det gjenstår en svær jobb til miljøministrene. Noen punkter er svekket, blant annet målet om et temperaturmål sterkere enn to grader. Klarer man ikke å få til en sterkere formulering på utslippskutt, er 1,5-gradersmålet, som man kjemper for å bli enige om, mest til pynt. Da klarer man ikke å nå det. Nå har Tine Sundtoft og andre miljøministre et kjempeansvar i å få på plass en avtale som gir rask skjerping av kuttene, en rettferdig fordeling av kuttene og finansiering av utslippskutt i fattigere land, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.
Forhandlingsleder Laurent Fabius la i dag frem et nytt forslag til klimaavtale, og klokken 20 i kveld starter et plenumsmøte som vil vise hvor omforent forslaget er mellom landene.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har fortsatt mye jobb igjen i Paris. (Foto: Kristian Skjellum Aas)
Krever sterkere avtale
Miljøorganisasjoner fra hele verden mener avtaleforslaget er for veikt. De krever at målet om maksimalt 1,5 graders oppvarming støttes med mer konkrete tiltak, at avtalen reflekterer rettferdig byrdefordeling, og at man bidrar med mer støtte til tilpasning til og erstatning for klimaskade.
USA og Norge i 90-lands koalisjon
Norges klimaminister Tine Sundtoft holdt i dag en pressekonferanse. Hun har ledet forhandlingene om langsiktige ambisjoner sammen med minister James Fletcher fra øystaten St. Lucia.
- Vår gruppes forslag er godt reflektert i teksten fra Fabius. Men vi må fortsette forhandlingene om formuleringer om langsiktige mål, og om et sterkere temperaturmål på 1,5 grader. Mange land ønsker det, mens en del land fortsatt er skeptiske, sa Sundtoft.
Hun fortalte videre at USA offisielt har sluttet seg til en koalisjon av ambisiøse land, der Norge, EU og flere av verdens fattigere land er med. Over 90 land støtter nå koalisjonen i dette. Disse landene arbeider sammen for en mest mulig ambisiøs avtale i Paris.
Harde tak i hangarer
Plenumsmøtet klokken 20 vil vise hvor landene står i forhold til forslaget som er fremlagt. Det virker som det franske formannskapet har tatt en sjanse, og fjernet mange av uenighetspunktene fra den gamle teksten. Om dette betyr at det er oppnådd enighet på disse punktene, eller om landene vil holde på sine gamle forslag, vil bli klart utover kvelden og natten i de store, hangarlignende brakkene på en nedlagt flyplass rett nord for Paris.
Vil du følge plenumsmøtet kan du gjøre det her!
Demonstrasjonen samlet de fleste miljøaktivistene på klimatoppmøtet. (Foto: Kristian Skjellum Aas)
07.08.2020
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
29.07.2020
Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.
20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020
Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.
13.07.2020
Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.
26.06.2020
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.
02.06.2020
Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.
29.05.2020
«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?
Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.
27.05.2020
Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.
18.05.2020
Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.
13.05.2020
Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.
13.05.2020
Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.