Flere hundre miljøaktivister demonstrerte inne på klimatoppmøtet i dag. En av aktivistene var Godwin Ojo fra Nigeria. (Foto: Kristian Skjellum Aas).
- Det gjenstår en svær jobb til miljøministrene. Noen punkter er svekket, blant annet målet om et temperaturmål sterkere enn to grader. Klarer man ikke å få til en sterkere formulering på utslippskutt, er 1,5-gradersmålet, som man kjemper for å bli enige om, mest til pynt. Da klarer man ikke å nå det. Nå har Tine Sundtoft og andre miljøministre et kjempeansvar i å få på plass en avtale som gir rask skjerping av kuttene, en rettferdig fordeling av kuttene og finansiering av utslippskutt i fattigere land, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.
Forhandlingsleder Laurent Fabius la i dag frem et nytt forslag til klimaavtale, og klokken 20 i kveld starter et plenumsmøte som vil vise hvor omforent forslaget er mellom landene.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har fortsatt mye jobb igjen i Paris. (Foto: Kristian Skjellum Aas)
Krever sterkere avtale
Miljøorganisasjoner fra hele verden mener avtaleforslaget er for veikt. De krever at målet om maksimalt 1,5 graders oppvarming støttes med mer konkrete tiltak, at avtalen reflekterer rettferdig byrdefordeling, og at man bidrar med mer støtte til tilpasning til og erstatning for klimaskade.
USA og Norge i 90-lands koalisjon
Norges klimaminister Tine Sundtoft holdt i dag en pressekonferanse. Hun har ledet forhandlingene om langsiktige ambisjoner sammen med minister James Fletcher fra øystaten St. Lucia.
- Vår gruppes forslag er godt reflektert i teksten fra Fabius. Men vi må fortsette forhandlingene om formuleringer om langsiktige mål, og om et sterkere temperaturmål på 1,5 grader. Mange land ønsker det, mens en del land fortsatt er skeptiske, sa Sundtoft.
Hun fortalte videre at USA offisielt har sluttet seg til en koalisjon av ambisiøse land, der Norge, EU og flere av verdens fattigere land er med. Over 90 land støtter nå koalisjonen i dette. Disse landene arbeider sammen for en mest mulig ambisiøs avtale i Paris.
Harde tak i hangarer
Plenumsmøtet klokken 20 vil vise hvor landene står i forhold til forslaget som er fremlagt. Det virker som det franske formannskapet har tatt en sjanse, og fjernet mange av uenighetspunktene fra den gamle teksten. Om dette betyr at det er oppnådd enighet på disse punktene, eller om landene vil holde på sine gamle forslag, vil bli klart utover kvelden og natten i de store, hangarlignende brakkene på en nedlagt flyplass rett nord for Paris.
Vil du følge plenumsmøtet kan du gjøre det her!
Demonstrasjonen samlet de fleste miljøaktivistene på klimatoppmøtet. (Foto: Kristian Skjellum Aas)
23.08.2019
Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.
23.08.2019
Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.
21.08.2019
Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.
12.08.2019
Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.
02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019
Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.
01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019
Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.
01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019
Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?
31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019
– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.
28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019
2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?
06.12.2018
Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?
30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018
Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.
16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020
Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.