Du er her:

Barlind er et saktevoksende giftig bartre som regnes som sårbart på den norske rødlista. Av barken og nålene på treet produseres cellegift, som er viktig i behandlingen av kreftpasienter. Et godt ekse,mpel på hva naturen gir oss. Foto: 4028mdk09/Wikimedia Commons

Barlind er et saktevoksende giftig bartre som regnes som sårbart på den norske rødlista. Av barken og nålene på treet produseres cellegift, som er viktig i behandlingen av kreftpasienter. Et godt ekse,mpel på hva naturen gir oss. Foto: 4028mdk09/Wikimedia Commons.

Den gir oss alt vi har

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

Naturen er en konstant produserende og helt nødvendig kilde til alt vi trenger for å overleve. Samtidig tenker vi mennesker lite på de tjenestene naturen utfører for oss. Det vil Naturvernforbundet gjøre noe med, gjennom kampanjen Naturen – livsgrunnlaget vårt.

Verdier på mange plan
Naturvernere har alltid vært opptatt av å fremholde naturens egenverdi. Men samtidig bidrar naturen med helt konkrete tjenester som både natur og mennesker nyter godt av. FN-prosjektet TEEB (The Economics of Ecosystems and Biodiversity) forsøkte å redegjøre for den økonomiske betydningen av biologisk mangfold og økosystemtjenester, og kostnadene det gir oss hvis disse systemene svekkes. For det gjør de. Menneskets kolonisering av kloden har en økende negativ effekt på artene og økosystemene. Det handler om utbygginger, klimaendringer, forgiftning, urbanisering, energibruk, råvareutnyttelse og andre effekter vårt levesett har på naturen.

Alt henger sammen med alt annet
Artene og prosessene i naturen henger sammen i økosystemer, der disse artene og prosessene er avhengige av hverandre. Hvis ett ledd i økosystemet faller bort, vil det gi svekkelser eller kollaps i resten av kjeden. Mye av årsaken til at økosystemene svekkes ligger i at tjenestene de gjør for oss, fremstår som gratis eller billige å utnytte, konkluderer TEEB. Vi bør ta med kostnadene ved tap av natur når vi tar beslutninger. Men hvordan skal vi prissette tjenester som naturens evne til å gi oss vann? Luft? Plantevekst? Pollinering? Fisk? Skal alt måles i kroner og øre, og regnes inn i skjemaer som kan vise at det faktisk er lønnsomt å bygge ned uvurderlige naturverdier?

Trenger mer kunnskap
Norge laget sin egen oppfølging av TEEB-rapporten, som kom i 2013. Her anbefales det at naturverdiene må synes i planleggingen, men ikke nødvendigvis måles i kroner. De anbefaler også at Norge får mer kunnskap om norske økosystemer og deres funksjon. Spesielt trengs det mer kunnskap om marine økosystemer, jord, arktiske økosystemer, økosystemer i åpent lavland, belastningen fra arealbruksendringer, klimaendringer, fremmede organismer, forurensning og overbeskatning. Men med statsbudsjettets forslag om kutt i budsjettene til Miljødirektoratet, er det tvilsomt om denne kunnskapen kommer på plass. Direktoratet skal blant annet redusere arbeidet med formidling av miljøinformasjon, verneområder, vilt unntatt rovvilt, villaks og allerede vedtatte prioriterte arter og naturtyper hvis budsjettforslaget blir vedtatt.

– Jeg mener temaene som nevnes generelt har fått god oppfølging innenfor de budsjettrammene som har vært tilgjengelige for forskning og overvåking. Dagens naturovervåking har imidlertid varierende dekning mellom hovedøkosystemer, og gir i begrenset grad representativ og god geografisk dekning av dataene. Miljødirektoratet gjør nå en gjennomgang av naturovervåkingen som finansieres av oss, skriver avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet i en e-post til Natur & miljø.

Nyheter

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 1 til 12 av totalt 324 artikler