KUTT BILREISER
Vår store dårlige samvittighet
27.07.2017
Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?
Barlind er et saktevoksende giftig bartre som regnes som sårbart på den norske rødlista. Av barken og nålene på treet produseres cellegift, som er viktig i behandlingen av kreftpasienter. Et godt ekse,mpel på hva naturen gir oss. Foto: 4028mdk09/Wikimedia Commons.
Naturen er en konstant produserende og helt nødvendig kilde til alt vi trenger for å overleve. Samtidig tenker vi mennesker lite på de tjenestene naturen utfører for oss. Det vil Naturvernforbundet gjøre noe med, gjennom kampanjen Naturen – livsgrunnlaget vårt.
Verdier på mange plan
Naturvernere har alltid vært opptatt av å fremholde naturens egenverdi. Men samtidig bidrar naturen med helt konkrete tjenester som både natur og mennesker nyter godt av. FN-prosjektet TEEB (The Economics of Ecosystems and Biodiversity) forsøkte å redegjøre for den økonomiske betydningen av biologisk mangfold og økosystemtjenester, og kostnadene det gir oss hvis disse systemene svekkes. For det gjør de. Menneskets kolonisering av kloden har en økende negativ effekt på artene og økosystemene. Det handler om utbygginger, klimaendringer, forgiftning, urbanisering, energibruk, råvareutnyttelse og andre effekter vårt levesett har på naturen.
Alt henger sammen med alt annet
Artene og prosessene i naturen henger sammen i økosystemer, der disse artene og prosessene er avhengige av hverandre. Hvis ett ledd i økosystemet faller bort, vil det gi svekkelser eller kollaps i resten av kjeden. Mye av årsaken til at økosystemene svekkes ligger i at tjenestene de gjør for oss, fremstår som gratis eller billige å utnytte, konkluderer TEEB. Vi bør ta med kostnadene ved tap av natur når vi tar beslutninger. Men hvordan skal vi prissette tjenester som naturens evne til å gi oss vann? Luft? Plantevekst? Pollinering? Fisk? Skal alt måles i kroner og øre, og regnes inn i skjemaer som kan vise at det faktisk er lønnsomt å bygge ned uvurderlige naturverdier?
Trenger mer kunnskap
Norge laget sin egen oppfølging av TEEB-rapporten, som kom i 2013. Her anbefales det at naturverdiene må synes i planleggingen, men ikke nødvendigvis måles i kroner. De anbefaler også at Norge får mer kunnskap om norske økosystemer og deres funksjon. Spesielt trengs det mer kunnskap om marine økosystemer, jord, arktiske økosystemer, økosystemer i åpent lavland, belastningen fra arealbruksendringer, klimaendringer, fremmede organismer, forurensning og overbeskatning. Men med statsbudsjettets forslag om kutt i budsjettene til Miljødirektoratet, er det tvilsomt om denne kunnskapen kommer på plass. Direktoratet skal blant annet redusere arbeidet med formidling av miljøinformasjon, verneområder, vilt unntatt rovvilt, villaks og allerede vedtatte prioriterte arter og naturtyper hvis budsjettforslaget blir vedtatt.
– Jeg mener temaene som nevnes generelt har fått god oppfølging innenfor de budsjettrammene som har vært tilgjengelige for forskning og overvåking. Dagens naturovervåking har imidlertid varierende dekning mellom hovedøkosystemer, og gir i begrenset grad representativ og god geografisk dekning av dataene. Miljødirektoratet gjør nå en gjennomgang av naturovervåkingen som finansieres av oss, skriver avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet i en e-post til Natur & miljø.
27.07.2017
Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?
27.07.2017
Maria Andersen smiler der hun sitter med kaffekoppen i hendene. Det er en helt vanlig dag på jobb i midten av januar, og på Sagene i Oslo er gatene dekket av snø og is. Det er skikkelig holkeføre, og folk går i pingvingange bortover fortauene. Men Maria sykler.
27.07.2017
Familien Thorsheim har fått boret et 120 meter dypt hull utenfor huset sitt. Siden har strømforbruket sunket så kraftig at strømleverandøren BKK mistenker dem for å jukse med strømmåleren.
27.07.2017
Det gjorde nemlig alltid bestemor. Hun strikket jo for så vidt sokkene selv også, og fikk nok et litt nærmere forhold til dem enn hva mange av dagens forbrukere gjør. Og kanskje det er der problemet ligger. Mangel på nærhet; å sette pris på det man har og ta vare på det.
27.07.2017
Har du tenkt på alle de tingene du eier som du egentlig bare har bruk for en gang i blant? Gir det for eksempel mening at alle familiene i et borettslag eier en gressklipper hver, en trillebår hver, hver sin verktøykasse og hver sin rake? Hva med bil? Trenger man egentlig det hvis man ikke bruker den så ofte?
27.07.2017
Er boden din stappfull av ting du aldri bruker? Er klesskapet ditt sprengferdig og hyllene overlesset med klær? Er det litt sånn at du aldri finner noe, fordi det ikke er mulig å komme til i alt kaoset?
27.07.2017
Kaja Ahnfelt (28) er primus motor bak Restarters Oslo, en forening som arrangerer «fiksefester for elektronikk» der hvem som helst kan få hjelp til å reparere ødelagte dingser.
27.07.2017
Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.
27.07.2017
Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.
27.07.2017
Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.
27.07.2017
Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.
24.05.2017
Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?