Du er her:

Barlind er et saktevoksende giftig bartre som regnes som sårbart på den norske rødlista. Av barken og nålene på treet produseres cellegift, som er viktig i behandlingen av kreftpasienter. Et godt ekse,mpel på hva naturen gir oss. Foto: 4028mdk09/Wikimedia Commons

Barlind er et saktevoksende giftig bartre som regnes som sårbart på den norske rødlista. Av barken og nålene på treet produseres cellegift, som er viktig i behandlingen av kreftpasienter. Et godt ekse,mpel på hva naturen gir oss. Foto: 4028mdk09/Wikimedia Commons.

Den gir oss alt vi har

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

Naturen er en konstant produserende og helt nødvendig kilde til alt vi trenger for å overleve. Samtidig tenker vi mennesker lite på de tjenestene naturen utfører for oss. Det vil Naturvernforbundet gjøre noe med, gjennom kampanjen Naturen – livsgrunnlaget vårt.

Verdier på mange plan
Naturvernere har alltid vært opptatt av å fremholde naturens egenverdi. Men samtidig bidrar naturen med helt konkrete tjenester som både natur og mennesker nyter godt av. FN-prosjektet TEEB (The Economics of Ecosystems and Biodiversity) forsøkte å redegjøre for den økonomiske betydningen av biologisk mangfold og økosystemtjenester, og kostnadene det gir oss hvis disse systemene svekkes. For det gjør de. Menneskets kolonisering av kloden har en økende negativ effekt på artene og økosystemene. Det handler om utbygginger, klimaendringer, forgiftning, urbanisering, energibruk, råvareutnyttelse og andre effekter vårt levesett har på naturen.

Alt henger sammen med alt annet
Artene og prosessene i naturen henger sammen i økosystemer, der disse artene og prosessene er avhengige av hverandre. Hvis ett ledd i økosystemet faller bort, vil det gi svekkelser eller kollaps i resten av kjeden. Mye av årsaken til at økosystemene svekkes ligger i at tjenestene de gjør for oss, fremstår som gratis eller billige å utnytte, konkluderer TEEB. Vi bør ta med kostnadene ved tap av natur når vi tar beslutninger. Men hvordan skal vi prissette tjenester som naturens evne til å gi oss vann? Luft? Plantevekst? Pollinering? Fisk? Skal alt måles i kroner og øre, og regnes inn i skjemaer som kan vise at det faktisk er lønnsomt å bygge ned uvurderlige naturverdier?

Trenger mer kunnskap
Norge laget sin egen oppfølging av TEEB-rapporten, som kom i 2013. Her anbefales det at naturverdiene må synes i planleggingen, men ikke nødvendigvis måles i kroner. De anbefaler også at Norge får mer kunnskap om norske økosystemer og deres funksjon. Spesielt trengs det mer kunnskap om marine økosystemer, jord, arktiske økosystemer, økosystemer i åpent lavland, belastningen fra arealbruksendringer, klimaendringer, fremmede organismer, forurensning og overbeskatning. Men med statsbudsjettets forslag om kutt i budsjettene til Miljødirektoratet, er det tvilsomt om denne kunnskapen kommer på plass. Direktoratet skal blant annet redusere arbeidet med formidling av miljøinformasjon, verneområder, vilt unntatt rovvilt, villaks og allerede vedtatte prioriterte arter og naturtyper hvis budsjettforslaget blir vedtatt.

– Jeg mener temaene som nevnes generelt har fått god oppfølging innenfor de budsjettrammene som har vært tilgjengelige for forskning og overvåking. Dagens naturovervåking har imidlertid varierende dekning mellom hovedøkosystemer, og gir i begrenset grad representativ og god geografisk dekning av dataene. Miljødirektoratet gjør nå en gjennomgang av naturovervåkingen som finansieres av oss, skriver avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet i en e-post til Natur & miljø.

Nyheter

Avfall nettsak
Valg 2015

Fullere søppelkasser

24.08.2015

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

Resirkulering nettsak
Valg 2015

Hvilken kommune gjenvant mest?

21.08.2015

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

Strandsone nettsak(1)
Valg 2015

86 av 100 fikk bygge

19.08.2015

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

Ordførerbilder

Med rett til å dispensere

10.08.2015

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

Illustration [Converted] tilpasset
Finn din kommune!

Miljøregnskap norske kommuner 2015

05.08.2015

Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!

Lysefjorden No_limit-pictures Istockphoto
Valget 2015: Miljøregnskap for norske kommuner

Hva gjør din kommune for miljøet?

17.06.2015

Hvor mye kastes, hvor mye gjenvinnes, hvor mye slippes ut, hvor mange rovdyr drepes og hvor mange el-biler er det der du bor? Natur & miljø har laget en enkel miljøprofil for din kommune og sammenlignet innsatsen til dagens kommunepolitikere med deres forgjengere.

Strandsonebygg Kragerø 1

Der ingen skulle tro at noen får bo

16.06.2015

Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.

P1020466

Hverken topp eller Bonn

11.06.2015

Alle virker mellomfornøyde med utfallet av klimaforhandlingene i Bonn. Det lover godt frem mot høstens forhandlinger, mener Norges sjefforhandler Aslak Brun.

Reifsnyder djoghlaf

- Utkast til klimaavtale klart i oktober

11.06.2015

Lederne for forhandlingene om en ny klimaavtale møtte pressen i Bonn i dag. De er fornøyde med prosessen og fremgangen, og ønsker å ha et forslag til klimaavtale klart i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember.

P1020408

Positive til klimatiltak

10.06.2015

Nær 70 prosent av de spurte mener tiltak for å hindre klimaendringer vil øke deres livskvalitet. Det viser en undersøkelse som ble lagt fram under klimaforhandlingene i Bonn onsdag.

P1020370

Håper og tror på klimaavtale

09.06.2015

Optimismen er større enn noensinne i FNs klimaforhandlinger. Støtte fra G7 og en stadig utfasing av fossil energi i mange land gjør at mange håper på en sterkere klimaavtale enn ventet i Paris i desember. Men det er mange skjær i sjøen innen den tid.

Viser fra 85 til 96 av totalt 317 artikler