Du er her:

Barlind er et saktevoksende giftig bartre som regnes som sårbart på den norske rødlista. Av barken og nålene på treet produseres cellegift, som er viktig i behandlingen av kreftpasienter. Et godt ekse,mpel på hva naturen gir oss. Foto: 4028mdk09/Wikimedia Commons

Barlind er et saktevoksende giftig bartre som regnes som sårbart på den norske rødlista. Av barken og nålene på treet produseres cellegift, som er viktig i behandlingen av kreftpasienter. Et godt ekse,mpel på hva naturen gir oss. Foto: 4028mdk09/Wikimedia Commons.

Den gir oss alt vi har

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

Naturen er en konstant produserende og helt nødvendig kilde til alt vi trenger for å overleve. Samtidig tenker vi mennesker lite på de tjenestene naturen utfører for oss. Det vil Naturvernforbundet gjøre noe med, gjennom kampanjen Naturen – livsgrunnlaget vårt.

Verdier på mange plan
Naturvernere har alltid vært opptatt av å fremholde naturens egenverdi. Men samtidig bidrar naturen med helt konkrete tjenester som både natur og mennesker nyter godt av. FN-prosjektet TEEB (The Economics of Ecosystems and Biodiversity) forsøkte å redegjøre for den økonomiske betydningen av biologisk mangfold og økosystemtjenester, og kostnadene det gir oss hvis disse systemene svekkes. For det gjør de. Menneskets kolonisering av kloden har en økende negativ effekt på artene og økosystemene. Det handler om utbygginger, klimaendringer, forgiftning, urbanisering, energibruk, råvareutnyttelse og andre effekter vårt levesett har på naturen.

Alt henger sammen med alt annet
Artene og prosessene i naturen henger sammen i økosystemer, der disse artene og prosessene er avhengige av hverandre. Hvis ett ledd i økosystemet faller bort, vil det gi svekkelser eller kollaps i resten av kjeden. Mye av årsaken til at økosystemene svekkes ligger i at tjenestene de gjør for oss, fremstår som gratis eller billige å utnytte, konkluderer TEEB. Vi bør ta med kostnadene ved tap av natur når vi tar beslutninger. Men hvordan skal vi prissette tjenester som naturens evne til å gi oss vann? Luft? Plantevekst? Pollinering? Fisk? Skal alt måles i kroner og øre, og regnes inn i skjemaer som kan vise at det faktisk er lønnsomt å bygge ned uvurderlige naturverdier?

Trenger mer kunnskap
Norge laget sin egen oppfølging av TEEB-rapporten, som kom i 2013. Her anbefales det at naturverdiene må synes i planleggingen, men ikke nødvendigvis måles i kroner. De anbefaler også at Norge får mer kunnskap om norske økosystemer og deres funksjon. Spesielt trengs det mer kunnskap om marine økosystemer, jord, arktiske økosystemer, økosystemer i åpent lavland, belastningen fra arealbruksendringer, klimaendringer, fremmede organismer, forurensning og overbeskatning. Men med statsbudsjettets forslag om kutt i budsjettene til Miljødirektoratet, er det tvilsomt om denne kunnskapen kommer på plass. Direktoratet skal blant annet redusere arbeidet med formidling av miljøinformasjon, verneområder, vilt unntatt rovvilt, villaks og allerede vedtatte prioriterte arter og naturtyper hvis budsjettforslaget blir vedtatt.

– Jeg mener temaene som nevnes generelt har fått god oppfølging innenfor de budsjettrammene som har vært tilgjengelige for forskning og overvåking. Dagens naturovervåking har imidlertid varierende dekning mellom hovedøkosystemer, og gir i begrenset grad representativ og god geografisk dekning av dataene. Miljødirektoratet gjør nå en gjennomgang av naturovervåkingen som finansieres av oss, skriver avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet i en e-post til Natur & miljø.

Nyheter

P1020466

Hverken topp eller Bonn

11.06.2015

Alle virker mellomfornøyde med utfallet av klimaforhandlingene i Bonn. Det lover godt frem mot høstens forhandlinger, mener Norges sjefforhandler Aslak Brun.

Reifsnyder djoghlaf

- Utkast til klimaavtale klart i oktober

11.06.2015

Lederne for forhandlingene om en ny klimaavtale møtte pressen i Bonn i dag. De er fornøyde med prosessen og fremgangen, og ønsker å ha et forslag til klimaavtale klart i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember.

P1020408

Positive til klimatiltak

10.06.2015

Nær 70 prosent av de spurte mener tiltak for å hindre klimaendringer vil øke deres livskvalitet. Det viser en undersøkelse som ble lagt fram under klimaforhandlingene i Bonn onsdag.

P1020370

Håper og tror på klimaavtale

09.06.2015

Optimismen er større enn noensinne i FNs klimaforhandlinger. Støtte fra G7 og en stadig utfasing av fossil energi i mange land gjør at mange håper på en sterkere klimaavtale enn ventet i Paris i desember. Men det er mange skjær i sjøen innen den tid.

DSC_4817
Invaderende fremmede planter selges uten advarsel

Pøbelplanter kan bli forbudt

23.04.2015

En fersk undersøkelse Natur & miljø har foretatt viser at 25 av de 71 aller verste fremmede plantene fortsatt selges i Norge. En rekke av dem er nå foreslått forbudt.

Gruveaksjon

Fjordkampen

17.04.2015

Regjeringen har i dag gitt tillatelse til sjødeponi av gruveavfall i Førdefjorden. Saken har potensial til å bli 2010-tallets største miljøsak i Norge, og Natur og Ungdom har lovt aksjoner mot avfallsdumpingen. Natur & miljø gir deg her vår oppsummering av saken, slik den sto på trykk i Natur & miljø 2-2015, før regjeringen ga sin tillatelse.

Myr-1864

Vil slippe løs 1700 tonn CO2

28.11.2014

Felleskjøpet har fått klarsignal til å ta ut torv fra myra på Jødahlsmåsan i Akershus. I myra ligger 283 000 tonn CO2 lagret. – Regelverket er for dårlig og regjeringa må rydde opp, sier SABIMA-generalsekretær.

Otta tog steve selwood
Kommentar:

Bygg tog for fly!

24.09.2014

Jeg sitter på toget fra Trondheim mot Oslo. Etter en halv time er jeg på Lundamo, 38 kilometer fra Trondheim sentralstasjon. I Kina kunne jeg ha reist fra Beijing til Tianjin på samme tid, en strekning på 117 kilometer.

Buss trondheim jens erik widen
Kristiansand dyrest, Trondheim billigst:

Norge fortsatt dyrest i Norden

17.09.2014

Å reise kollektivt i våre største byer har bare blitt marginalt dyrere de siste to årene. Men Norge er fortsatt Nordens dyreste pendlerland for kollektivtrafikanter.

Viser fra 97 til 108 av totalt 321 artikler