Du er her:

- Elsykkelen har potensial til å forandre bytransporten, mener transportforsker Aud Tennøy. Illustrasjonsfoto: Kristian Skjellum Aas

- Elsykkelen har potensial til å forandre bytransporten, mener transportforsker Aud Tennøy. Illustrasjonsfoto: Kristian Skjellum Aas.

Den miljøvennlige byen

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

Det mener by- og transportforsker Aud Tennøy. Hun er forskningsleder for byutvikling og bytransport hos Transportøkonomisk institutt, og har forsket på dette i en årrekke.

Det er få ting som får hjertet til å slå raskere hos folk enn diskusjonene om hvordan vi skal forflytte By- og transportforsker Aud Tennøy.
By- og transportforsker Aud Tennøy.
oss i våre byer. I Oslo har «bilfritt byliv», E18-utbyggingen, trikk, t-baneutbygginger, sykkelveier og elsparkesykler sørget for en konstant strøm av stoff til lokale og nasjonale medier. I Bergen er det bybanen som får det til å bruse mest, mens veiprosjekter som Hordfast og tunnel under Ulriken, og de evige køene og forurensningen på Danmarksplass også får plass i rampelyset. Trondheim har Byåstunnelen, trikk, superbuss og bilbegrensning i sentrum. Stavanger og Sandnes krangler om sykkelstamvei, bybane, tunneler og busstilbud. Og så videre.

– Hovedproblemet i byene våre er at bilen tar for mye plass. Både når den beveger seg, og når den står stille. Det gjelder uansett om bilene er selvkjørende, elektriske eller går på bensin eller diesel, forklarer Tennøy.

Kompakt bygging sparer transport og areal For å motvirke denne utviklingen tar hun til orde for en bevisst fortetting av byene, samt satsning på gange, sykkel og kollektivtrafikk fremfor store, nye innfarts- og omkjøringsveier.

– Det er helt tydelig i vår og andres forskning at tette byer skaper mindre biltrafikk enn spredte byer, og at boliger, arbeidsplasser, handel og annet skaper mindre biltrafikk jo nærmere sentrum de ligger. Derfor bør man utvikle byene gjennom fortetting sentralt, heller enn som fortsatt byspredning. Dette sparer også mye areal. Det er gjort en sammenligning mellom Atlanta og Barcelona, som jo er større enn alle norske byer, men som er valgt ut for å vise kontrasten. De har omtrent like mange innbyggere, men i Barcelona bor de på under en tidel av arealet. Resultatet er at transporten i Atlanta slipper ut 10 ganger mer klimagasser enn transporten i Barcelona, forteller Tennøy.

Image
Bybanen i Bergen er en av de største kollektivsatsningene i Norge de siste årene. Det har vært høylydt diskusjon om den skal bygges, og hvor. Foto: MariusLtu/Istockphoto.com

– For mye byspredning
Det har vært mye debatt om fortetting i byutviklingsdiskusjonen i Norge. Tennøy kritiserer imidlertid alle norske byer for fortsatt å legge opp til byspredning.

– Fortsatt legges det ut småhusområder i randsonen av byene, der avstandene er for store til at folk velger å gå eller sykle, servicetilbudet i nærområdet er ikke-eksisterende, og muligheten for å betjene områdene med kollektivtrafikk er små.

Hun kritiserer også Staten, og deres institusjoner, for å legge til rette for byspredning.

– Sykehusutbyggingen i Østfold, der det nye sykehuset ble lagt på et jorde nær motorveien, men langt fra alt annet, langt utenfor eksisterende kollektivtilbud, er et eksempel på en veldig bilbasert utbygging som både er dyr og vanskelig å betjene med kollektiv trafikk. Det verste er at dette nå følges opp med lignende planer flere steder. Både i Mjøsregionen og i Molde/Kristiansund planlegges det nå sykehus langt utenfor sentrum, med bil som eneste fornuftige reisealternativ, sier Tennøy.

Kan gi positiv spiral
Hun mener bilbegrensning og fortetting kan gi en positiv, selvforsterkende effekt også for norske byer.

– Hvis man får redusert bilturene inn til byen med 30 prosent, trenger man også 30 prosent mindre areal til parkering. Dette kan frigis til andre formål, som sykkelveier, parker, utbygginger og torg,. Paris skal nå fjerne 140 000 parkeringsplasser sentralt i byen. Tenk på de mulighetene det gir, sier Tennøy, og viser til at potensialet er stort også i mindre byer.

– I mange byer er gater og torg stappfulle av biler. Her er det potensial til å gjøre noe langt mer hyggelig med det arealet enn å bruke det som parkeringsplass. Det vil i sin tur trekke flere folk til sentrum, både med buss, sykkel og gange, mener Tennøy.

Motorveier gir bilbasert utvikling
Også motorveiutbyggingene, som det er planlagt mange av i Norge, vil bidra til en bilbasert utvikling.

– Slike løsninger genererer mye biltrafikk, samtidig som de legger til rette for enda mer trafikkgenererende utbygging. Områdene Røyken og Hurum i Asker kommune, som tidligere var egne kommuner, arbeidet for ny E18 fra Asker mot Oslo for å kunne bygge ut flere eneboligområder som var tiltenkt folk som skulle bilpendle på den nye motorveien. Men er det slik folk vil leve? Utbyggerne reklamerer med større arbeidsmarkedsregioner, men våre undersøkelser viser at det ikke er noe folk vil ha. De som reiser lengst, er minst fornøyd med sin arbeidsreise. Mens de som bor i kort avstand fra jobben, og kan gå eller sykle, er mest fornøyde. Da bør vi legge til rette for at flere skal kunne gjøre det, sier Tennøy.

I motorveikryssene ligger det gjerne bensinstasjoner, spisesteder og annet som skal betjene de som kjører på veien. Ofte blir det press for å bygge ut «big box»-butikker, og så kommer det kanskje kontorarbeidsplasser, og plutselig har offentlige tjenestetilbud flyttet dit. Da må selv de som bor nær sentrum må bruke bil for å komme seg dit.

– Vi sjekket hva som skjedde når man bygde ut vegkapasiteten, både i Sørkorridoren mellom Oslo og Follo/Østfold, og i Ålesund. Nye veier ga en periode med bedre flyt i trafikken, men så viste det seg at de nye veiene la til rette for bilbasert utbygging av boliger og arbeidsplasser i utkanten av byregionene. Samtidig økte andelen som brukte bil på strekningen. Etter en stund var resultatet økt trafikk, og køen gikk like sakte som den gjorde før veiutbyggingen. Den største forskjellen var at det nå satt flere folk i den samme køen. Og køen blir ikke mindre av at en større andel av bilene er elbiler, forklarer Tennøy.

Hva med mindre byer?
I det siste har hun forsket på om kollektivtrafikk har noe for seg i mindre byer. Alle vet at Oslo, Bergen og Trondheim hadde stoppet uten kollektivtrafikken, men kan den brukes som et effektivt virkemiddel for å få ned bilbruken også i mindre byer?

– Vi har sett på data fra 14 norske byer, fra Levanger til Drammen. Før hadde disse byene et tett nettverk av busser, men med få avganger. Trenden de siste årene er at de har lagt om til færre og raskere ruter, pendelruter gjennom sentrum, som går oftere enn de gamle lokalbussene gjorde. Det fører til at flere nok må gå lenger for å komme til og fra bussen, men de får et hyppigere og bedre tilbud langs hovedtraseene. Det har gitt en stor økning i passasjertall, blant annet i Bodø, Hamar og Drammen. Andre byer, som Haugesund og Levanger, har kjørt kampanjer og endret billettsystem, og fått flere passasjerer på den måten. Det viser at det er vits i å satse på kollektivtrafikken, også for mindre byer, fastslår Tennøy.

Er elsykkel fremtiden?
Så det er ikke elbiler som skal redde byene våre. Elsparkesyklene er sparket ut, og selvkjørende biler tar også like mye plass som vanlige biler. Er det da noen av de nye transportmidlene som har dukket opp som Tennøy tror kan endre byene våre.

– Ja, jeg ser ett transportmiddel som kan endre spillebrettet: elsykkelen. En elbil er bare en bil, mens en elsykkel fyller helt andre behov enn en sykkel. Skal vi redusere biltrafikken, men likevel opprettholde behovet for individuell mobilitet, kan elsykkelen være svaret, sier Tennøy engasjert.

– Bakker og fjell, som før gjorde sykling utenkelig for de fleste, betyr lite eller ingenting på en elsykkel. Nå har det også blitt et vanlig syn, ikke bare i Oslo men også i andre byer, og ikke bare i sentrum, men også utover i forstedene, med elsykler, kassesykler og lastesykler. Her har vi bare sett starten av hva som kan komme, mener Tennøy. 

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler