Du er her:

Omstridt byggeprosjekt i kragerøskjærgården, Telemark. Et skilt hvor det står «Privat område uvedkommende ingen adgang» sørger for at bare eierne får nyte livet i strandkanten her. Foto: Tor Bjarne Christensen

Omstridt byggeprosjekt i kragerøskjærgården, Telemark. Et skilt hvor det står «Privat område uvedkommende ingen adgang» sørger for at bare eierne får nyte livet i strandkanten her. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Der ingen skulle tro at noen får bo

Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.

Strandenger, skogholt og elvebakker. For å beskytte sårbar natur er det innført forbud mot å bygge i 100-metersbeltet ved sjøen, langs vassdrag og i andre områder som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift (LNFR). Skal det bygges på slike steder, må man søke om dispensasjon. I «særlige tilfeller» kan kommunestyret gjøre et unntak fra hovedregelen, som er at de verdifulle områdene skal stå ubebygd. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at unntaket har blitt hovedregelen. Nesten alle som søkte om tillatelse til nybygg fikk dispensasjon i inneværende kommunestyreperiode.

Hvor mye har kommunen sagt ja til der du bor? Finn din kommune!

Så mange nybygg har dagens kommunepolitikere godkjent:

■ 83 av 100 i strandsonen

■ 86 av 100 langs ferskvann

■ 87 av 100 i andre områder med byggeforbud (LNFR)
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå

FÆRRE SØKER, FLERE FÅR JA
I kyst- og fjæresonen finnes det hele 485 truede eller nært truede arter. Her er også flere truede naturtyper, som etter flere tiår med omfattende byggeaktivitet er på vikende front. Helt siden 1965 har det vært forbudt å bygge i strandsonen, men mange kommuner har hatt en svært liberal praksis. Lovverket har vært strammet inn flere ganger, senest i 2009. I strandsonen og langs elver skal det tas særlig hensyn til naturmiljø, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Likevel viser vår undersøkelse at antall byggetillatelser har økt. Også andelen dispensasjoner har gått opp, selv om antall søknader har gått ned:

■ Fra 2010 til 2014 ble det gitt 10 920 dispensasjoner til nybygg i områder med byggeforbud, 852 flere enn i perioden 2007-2010.

■ Andelen dispensasjoner har økt med 11 prosent, fra 75 til 86 prosent, sammenlignet med 2007-2010, i forrige kommunestyreperiode.
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå

52 PROSENT NÆR BYGNING
I deler av Norge skal du ikke gå langt i strandsonen før du støter på en bygning. Tettest er det langs Oslofjorden, hvor 52 prosent av strandsonen befinner seg nærmere enn femti meter fra en bygning. Likevel ga Oslofjord-kommunene til sammen dispensasjon til 128 nye strandsonebygg i perioden 2011-2014, hvis vi holder erstatningsbyggene utenfor. Det er omtrent like mange som i perioden 2007-2010, men andelen dispensasjoner økte med 19 prosent. De fire siste årene fikk 64 prosent av søknadene dispensasjon til tross for at byggeforbudet skal håndheves særlig strengt i områdene med størst press.

40 KVADRATMETER PER HODE
Også i presskommuner i kystfylkene fra Aust-Agder til Nord-Trøndelag er det tett bebygd. Der er 29 prosent av strandsonen nær bygninger. For resten av kystkommunene er det tilsvarende tallet 13 prosent. Utbyggingen i strandsonen påvirker ikke bare dyre- og plantelivet. Også folks tilgang til kystnaturen blir stadig mer begrenset. Folk som bor langs kysten utenfor presskommunene har mye å ta av, hele 1800 kvadratmeter per innbygger, hvis vi trekker fra de bratteste områdene. I presskommunene er det tilsvarende tallet 200 kvadratmeter, mens det langs Oslofjorden bare er igjen 40 kvadratmeter per hode, ifølge Statistisk sentralbyrå.

FARSUND OG ARENDAL PÅ TOPP
Ingen andre kommuner bygger så mye i områder med byggeforbud som Farsund. I perioden 2011 til 2014 sa kommunepolitikerne ja til 408 byggeprosjekter. Arendal kommer på andreplass med 234 dispensasjoner. Arendal er den kommunen som tillot mest bygging i strandsonen, med 102 dispensasjoner de siste fire årene. Begge kommuner ga dispensasjon til ni av ti søknader i perioden 2011-2014, og begge har hatt en liten økning sammenlignet med forrige kommunestyreperiode. Også Karmøy, Ringerike og Tromsø hadde mange dispensasjoner, mellom 150 og 200 de fire siste årene.

JA TIL ALT
Noen kommuner sier ja til samtlige søknader, både i siste kommunestyreperiode og i den forrige. Her ligger Meløy, Brønnøy, Øystre Slidre, Vestvågøy og Spydeberg inne med mange dispensasjoner de siste åtte årene.

■ 117 kommuner har sagt ja til samtlige søknader de siste fire årene

■ 30 kommuner har sagt ja til samtlige søknader de siste åtte årene.
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå

Uten erstatningsbygg
Selv når vi holder erstatningsbygg utenfor, viser utregninger vi har foretatt at kommunepolitikerne sier ja til 80 av 100 søknader.
Statistisk sentralbyrå har gjort det mulig å trekke fra erstatningsbyggene fra oversikten over nybygg i strandsonen. Holder vi erstatningsbyggene utenfor, sitter vi igjen med 2943 søknader i perioden 2011-2014. Av disse fikk 2359 dispensasjon, en nedgang på 67 bygg sammenlignet med årene 2007-2010. Andelen dispensasjoner var 80 prosent, mot 64 prosent for årene 2007-2010.

Nyheter

IStock-901277994 foto lillitve

– Ta opp kampen mot ulovlig nedbygging

09.09.2022

Ulovlig bygging og inngrep i strandsonen hindrer ferdsel og truer sårbar natur. Nå har Lillesand kommune satt av store ressurser til å følge opp ulovlighetene. – Flere kommuner bør gjøre som Lillesand og ta opp kampen mot ulovlig nedbygging, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 421 artikler