Du er her:

Omstridt byggeprosjekt i kragerøskjærgården, Telemark. Et skilt hvor det står «Privat område uvedkommende ingen adgang» sørger for at bare eierne får nyte livet i strandkanten her. Foto: Tor Bjarne Christensen

Omstridt byggeprosjekt i kragerøskjærgården, Telemark. Et skilt hvor det står «Privat område uvedkommende ingen adgang» sørger for at bare eierne får nyte livet i strandkanten her. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Der ingen skulle tro at noen får bo

Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.

Strandenger, skogholt og elvebakker. For å beskytte sårbar natur er det innført forbud mot å bygge i 100-metersbeltet ved sjøen, langs vassdrag og i andre områder som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift (LNFR). Skal det bygges på slike steder, må man søke om dispensasjon. I «særlige tilfeller» kan kommunestyret gjøre et unntak fra hovedregelen, som er at de verdifulle områdene skal stå ubebygd. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at unntaket har blitt hovedregelen. Nesten alle som søkte om tillatelse til nybygg fikk dispensasjon i inneværende kommunestyreperiode.

Hvor mye har kommunen sagt ja til der du bor? Finn din kommune!

Så mange nybygg har dagens kommunepolitikere godkjent:

■ 83 av 100 i strandsonen

■ 86 av 100 langs ferskvann

■ 87 av 100 i andre områder med byggeforbud (LNFR)
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå

FÆRRE SØKER, FLERE FÅR JA
I kyst- og fjæresonen finnes det hele 485 truede eller nært truede arter. Her er også flere truede naturtyper, som etter flere tiår med omfattende byggeaktivitet er på vikende front. Helt siden 1965 har det vært forbudt å bygge i strandsonen, men mange kommuner har hatt en svært liberal praksis. Lovverket har vært strammet inn flere ganger, senest i 2009. I strandsonen og langs elver skal det tas særlig hensyn til naturmiljø, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Likevel viser vår undersøkelse at antall byggetillatelser har økt. Også andelen dispensasjoner har gått opp, selv om antall søknader har gått ned:

■ Fra 2010 til 2014 ble det gitt 10 920 dispensasjoner til nybygg i områder med byggeforbud, 852 flere enn i perioden 2007-2010.

■ Andelen dispensasjoner har økt med 11 prosent, fra 75 til 86 prosent, sammenlignet med 2007-2010, i forrige kommunestyreperiode.
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå

52 PROSENT NÆR BYGNING
I deler av Norge skal du ikke gå langt i strandsonen før du støter på en bygning. Tettest er det langs Oslofjorden, hvor 52 prosent av strandsonen befinner seg nærmere enn femti meter fra en bygning. Likevel ga Oslofjord-kommunene til sammen dispensasjon til 128 nye strandsonebygg i perioden 2011-2014, hvis vi holder erstatningsbyggene utenfor. Det er omtrent like mange som i perioden 2007-2010, men andelen dispensasjoner økte med 19 prosent. De fire siste årene fikk 64 prosent av søknadene dispensasjon til tross for at byggeforbudet skal håndheves særlig strengt i områdene med størst press.

40 KVADRATMETER PER HODE
Også i presskommuner i kystfylkene fra Aust-Agder til Nord-Trøndelag er det tett bebygd. Der er 29 prosent av strandsonen nær bygninger. For resten av kystkommunene er det tilsvarende tallet 13 prosent. Utbyggingen i strandsonen påvirker ikke bare dyre- og plantelivet. Også folks tilgang til kystnaturen blir stadig mer begrenset. Folk som bor langs kysten utenfor presskommunene har mye å ta av, hele 1800 kvadratmeter per innbygger, hvis vi trekker fra de bratteste områdene. I presskommunene er det tilsvarende tallet 200 kvadratmeter, mens det langs Oslofjorden bare er igjen 40 kvadratmeter per hode, ifølge Statistisk sentralbyrå.

FARSUND OG ARENDAL PÅ TOPP
Ingen andre kommuner bygger så mye i områder med byggeforbud som Farsund. I perioden 2011 til 2014 sa kommunepolitikerne ja til 408 byggeprosjekter. Arendal kommer på andreplass med 234 dispensasjoner. Arendal er den kommunen som tillot mest bygging i strandsonen, med 102 dispensasjoner de siste fire årene. Begge kommuner ga dispensasjon til ni av ti søknader i perioden 2011-2014, og begge har hatt en liten økning sammenlignet med forrige kommunestyreperiode. Også Karmøy, Ringerike og Tromsø hadde mange dispensasjoner, mellom 150 og 200 de fire siste årene.

JA TIL ALT
Noen kommuner sier ja til samtlige søknader, både i siste kommunestyreperiode og i den forrige. Her ligger Meløy, Brønnøy, Øystre Slidre, Vestvågøy og Spydeberg inne med mange dispensasjoner de siste åtte årene.

■ 117 kommuner har sagt ja til samtlige søknader de siste fire årene

■ 30 kommuner har sagt ja til samtlige søknader de siste åtte årene.
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå

Uten erstatningsbygg
Selv når vi holder erstatningsbygg utenfor, viser utregninger vi har foretatt at kommunepolitikerne sier ja til 80 av 100 søknader.
Statistisk sentralbyrå har gjort det mulig å trekke fra erstatningsbyggene fra oversikten over nybygg i strandsonen. Holder vi erstatningsbyggene utenfor, sitter vi igjen med 2943 søknader i perioden 2011-2014. Av disse fikk 2359 dispensasjon, en nedgang på 67 bygg sammenlignet med årene 2007-2010. Andelen dispensasjoner var 80 prosent, mot 64 prosent for årene 2007-2010.

Nyheter

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Viser fra 25 til 36 av totalt 360 artikler