Omstridt byggeprosjekt i kragerøskjærgården, Telemark. Et skilt hvor det står «Privat område uvedkommende ingen adgang» sørger for at bare eierne får nyte livet i strandkanten her. Foto: Tor Bjarne Christensen.
Der ingen skulle tro at noen får bo
Publisert 16.06.2015 av
Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.
Strandenger, skogholt og elvebakker. For å beskytte sårbar natur er det innført forbud mot å bygge i 100-metersbeltet ved sjøen, langs vassdrag og i andre områder som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift (LNFR). Skal det bygges på slike steder, må man søke om dispensasjon. I «særlige tilfeller» kan kommunestyret gjøre et unntak fra hovedregelen, som er at de verdifulle områdene skal stå ubebygd. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at unntaket har blitt hovedregelen. Nesten alle som søkte om tillatelse til nybygg fikk dispensasjon i inneværende kommunestyreperiode.
Så mange nybygg har dagens kommunepolitikere godkjent:
■ 83 av 100 i strandsonen
■ 86 av 100 langs ferskvann
■ 87 av 100 i andre områder med byggeforbud (LNFR)
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå
FÆRRE SØKER, FLERE FÅR JA
I kyst- og fjæresonen finnes det hele 485 truede eller nært truede arter. Her er også flere truede naturtyper, som etter flere tiår med omfattende byggeaktivitet er på vikende front. Helt siden 1965 har det vært forbudt å bygge i strandsonen, men mange kommuner har hatt en svært liberal praksis. Lovverket har vært strammet inn flere ganger, senest i 2009. I strandsonen og langs elver skal det tas særlig hensyn til naturmiljø, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Likevel viser vår undersøkelse at antall byggetillatelser har økt. Også andelen dispensasjoner har gått opp, selv om antall søknader har gått ned:
■ Fra 2010 til 2014 ble det gitt 10 920 dispensasjoner til nybygg i områder med byggeforbud, 852 flere enn i perioden 2007-2010.
■ Andelen dispensasjoner har økt med 11 prosent, fra 75 til 86 prosent, sammenlignet med 2007-2010, i forrige kommunestyreperiode.
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå
52 PROSENT NÆR BYGNING
I deler av Norge skal du ikke gå langt i strandsonen før du støter på en bygning. Tettest er det langs Oslofjorden, hvor 52 prosent av strandsonen befinner seg nærmere enn femti meter fra en bygning. Likevel ga Oslofjord-kommunene til sammen dispensasjon til 128 nye strandsonebygg i perioden 2011-2014, hvis vi holder erstatningsbyggene utenfor. Det er omtrent like mange som i perioden 2007-2010, men andelen dispensasjoner økte med 19 prosent. De fire siste årene fikk 64 prosent av søknadene dispensasjon til tross for at byggeforbudet skal håndheves særlig strengt i områdene med størst press.
40 KVADRATMETER PER HODE
Også i presskommuner i kystfylkene fra Aust-Agder til Nord-Trøndelag er det tett bebygd. Der er 29 prosent av strandsonen nær bygninger. For resten av kystkommunene er det tilsvarende tallet 13 prosent. Utbyggingen i strandsonen påvirker ikke bare dyre- og plantelivet. Også folks tilgang til kystnaturen blir stadig mer begrenset. Folk som bor langs kysten utenfor presskommunene har mye å ta av, hele 1800 kvadratmeter per innbygger, hvis vi trekker fra de bratteste områdene. I presskommunene er det tilsvarende tallet 200 kvadratmeter, mens det langs Oslofjorden bare er igjen 40 kvadratmeter per hode, ifølge Statistisk sentralbyrå.
FARSUND OG ARENDAL PÅ TOPP
Ingen andre kommuner bygger så mye i områder med byggeforbud som Farsund. I perioden 2011 til 2014 sa kommunepolitikerne ja til 408 byggeprosjekter. Arendal kommer på andreplass med 234 dispensasjoner. Arendal er den kommunen som tillot mest bygging i strandsonen, med 102 dispensasjoner de siste fire årene. Begge kommuner ga dispensasjon til ni av ti søknader i perioden 2011-2014, og begge har hatt en liten økning sammenlignet med forrige kommunestyreperiode. Også Karmøy, Ringerike og Tromsø hadde mange dispensasjoner, mellom 150 og 200 de fire siste årene.
JA TIL ALT
Noen kommuner sier ja til samtlige søknader, både i siste kommunestyreperiode og i den forrige. Her ligger Meløy, Brønnøy, Øystre Slidre, Vestvågøy og Spydeberg inne med mange dispensasjoner de siste åtte årene.
■ 117 kommuner har sagt ja til samtlige søknader de siste fire årene
■ 30 kommuner har sagt ja til samtlige søknader de siste åtte årene.
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå
Uten erstatningsbygg
Selv når vi holder erstatningsbygg utenfor, viser utregninger vi har foretatt at kommunepolitikerne sier ja til 80 av 100 søknader.
Statistisk sentralbyrå har gjort det mulig å trekke fra erstatningsbyggene fra oversikten over nybygg i strandsonen. Holder vi erstatningsbyggene utenfor, sitter vi igjen med 2943 søknader i perioden 2011-2014. Av disse fikk 2359 dispensasjon, en nedgang på 67 bygg sammenlignet med årene 2007-2010. Andelen dispensasjoner var 80 prosent, mot 64 prosent for årene 2007-2010.
Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.
Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.
— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt.
Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.
Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.
Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.
Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.
Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?
Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.
Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.
Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.
Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.