Du er her:

Omstridt byggeprosjekt i kragerøskjærgården, Telemark. Et skilt hvor det står «Privat område uvedkommende ingen adgang» sørger for at bare eierne får nyte livet i strandkanten her. Foto: Tor Bjarne Christensen

Omstridt byggeprosjekt i kragerøskjærgården, Telemark. Et skilt hvor det står «Privat område uvedkommende ingen adgang» sørger for at bare eierne får nyte livet i strandkanten her. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Der ingen skulle tro at noen får bo

Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.

Strandenger, skogholt og elvebakker. For å beskytte sårbar natur er det innført forbud mot å bygge i 100-metersbeltet ved sjøen, langs vassdrag og i andre områder som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift (LNFR). Skal det bygges på slike steder, må man søke om dispensasjon. I «særlige tilfeller» kan kommunestyret gjøre et unntak fra hovedregelen, som er at de verdifulle områdene skal stå ubebygd. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at unntaket har blitt hovedregelen. Nesten alle som søkte om tillatelse til nybygg fikk dispensasjon i inneværende kommunestyreperiode.

Hvor mye har kommunen sagt ja til der du bor? Finn din kommune!

Så mange nybygg har dagens kommunepolitikere godkjent:

■ 83 av 100 i strandsonen

■ 86 av 100 langs ferskvann

■ 87 av 100 i andre områder med byggeforbud (LNFR)
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå

FÆRRE SØKER, FLERE FÅR JA
I kyst- og fjæresonen finnes det hele 485 truede eller nært truede arter. Her er også flere truede naturtyper, som etter flere tiår med omfattende byggeaktivitet er på vikende front. Helt siden 1965 har det vært forbudt å bygge i strandsonen, men mange kommuner har hatt en svært liberal praksis. Lovverket har vært strammet inn flere ganger, senest i 2009. I strandsonen og langs elver skal det tas særlig hensyn til naturmiljø, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Likevel viser vår undersøkelse at antall byggetillatelser har økt. Også andelen dispensasjoner har gått opp, selv om antall søknader har gått ned:

■ Fra 2010 til 2014 ble det gitt 10 920 dispensasjoner til nybygg i områder med byggeforbud, 852 flere enn i perioden 2007-2010.

■ Andelen dispensasjoner har økt med 11 prosent, fra 75 til 86 prosent, sammenlignet med 2007-2010, i forrige kommunestyreperiode.
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå

52 PROSENT NÆR BYGNING
I deler av Norge skal du ikke gå langt i strandsonen før du støter på en bygning. Tettest er det langs Oslofjorden, hvor 52 prosent av strandsonen befinner seg nærmere enn femti meter fra en bygning. Likevel ga Oslofjord-kommunene til sammen dispensasjon til 128 nye strandsonebygg i perioden 2011-2014, hvis vi holder erstatningsbyggene utenfor. Det er omtrent like mange som i perioden 2007-2010, men andelen dispensasjoner økte med 19 prosent. De fire siste årene fikk 64 prosent av søknadene dispensasjon til tross for at byggeforbudet skal håndheves særlig strengt i områdene med størst press.

40 KVADRATMETER PER HODE
Også i presskommuner i kystfylkene fra Aust-Agder til Nord-Trøndelag er det tett bebygd. Der er 29 prosent av strandsonen nær bygninger. For resten av kystkommunene er det tilsvarende tallet 13 prosent. Utbyggingen i strandsonen påvirker ikke bare dyre- og plantelivet. Også folks tilgang til kystnaturen blir stadig mer begrenset. Folk som bor langs kysten utenfor presskommunene har mye å ta av, hele 1800 kvadratmeter per innbygger, hvis vi trekker fra de bratteste områdene. I presskommunene er det tilsvarende tallet 200 kvadratmeter, mens det langs Oslofjorden bare er igjen 40 kvadratmeter per hode, ifølge Statistisk sentralbyrå.

FARSUND OG ARENDAL PÅ TOPP
Ingen andre kommuner bygger så mye i områder med byggeforbud som Farsund. I perioden 2011 til 2014 sa kommunepolitikerne ja til 408 byggeprosjekter. Arendal kommer på andreplass med 234 dispensasjoner. Arendal er den kommunen som tillot mest bygging i strandsonen, med 102 dispensasjoner de siste fire årene. Begge kommuner ga dispensasjon til ni av ti søknader i perioden 2011-2014, og begge har hatt en liten økning sammenlignet med forrige kommunestyreperiode. Også Karmøy, Ringerike og Tromsø hadde mange dispensasjoner, mellom 150 og 200 de fire siste årene.

JA TIL ALT
Noen kommuner sier ja til samtlige søknader, både i siste kommunestyreperiode og i den forrige. Her ligger Meløy, Brønnøy, Øystre Slidre, Vestvågøy og Spydeberg inne med mange dispensasjoner de siste åtte årene.

■ 117 kommuner har sagt ja til samtlige søknader de siste fire årene

■ 30 kommuner har sagt ja til samtlige søknader de siste åtte årene.
Kilde: KOSTRA/Statistisk sentralbyrå

Uten erstatningsbygg
Selv når vi holder erstatningsbygg utenfor, viser utregninger vi har foretatt at kommunepolitikerne sier ja til 80 av 100 søknader.
Statistisk sentralbyrå har gjort det mulig å trekke fra erstatningsbyggene fra oversikten over nybygg i strandsonen. Holder vi erstatningsbyggene utenfor, sitter vi igjen med 2943 søknader i perioden 2011-2014. Av disse fikk 2359 dispensasjon, en nedgang på 67 bygg sammenlignet med årene 2007-2010. Andelen dispensasjoner var 80 prosent, mot 64 prosent for årene 2007-2010.

Nyheter

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.07.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Tema Grønt skifte nett

Åtte trinn til et grønt skifte

27.07.2017

En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!

Puddiken
KUTT BILREISER

Vår store dårlige samvittighet

27.07.2017

Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?

Maria
KUTT BILREISER

Jeg sykler, så klart!

27.07.2017

Maria Andersen smiler der hun sitter med kaffekoppen i hendene. Det er en helt vanlig dag på jobb i midten av januar, og på Sagene i Oslo er gatene dekket av snø og is. Det er skikkelig holkeføre, og folk går i pingvingange bortover fortauene. Men Maria sykler.

Ulvestad
ENERGISMART BOLIG

Tre ulike familier, tre ulike energiløsninger

27.07.2017

Familien Thorsheim har fått boret et 120 meter dypt hull utenfor huset sitt. Siden har strømforbruket sunket så kraftig at strømleverandøren BKK mistenker dem for å jukse med strømmåleren.

Sokk til nettside
TA VARE PÅ DET DU HAR

Stopp den ullsokken!

27.07.2017

Det gjorde nemlig alltid bestemor. Hun strikket jo for så vidt sokkene selv også, og fikk nok et litt nærmere forhold til dem enn hva mange av dagens forbrukere gjør. Og kanskje det er der problemet ligger. Mangel på nærhet; å sette pris på det man har og ta vare på det.

Slagbor, TommL Istockphoto m logo
LEIE HELLER ENN Å EIE

Et slagbor til overs

27.07.2017

Har du tenkt på alle de tingene du eier som du egentlig bare har bruk for en gang i blant? Gir det for eksempel mening at alle familiene i et borettslag eier en gressklipper hver, en trillebår hver, hver sin verktøykasse og hver sin rake? Hva med bil? Trenger man egentlig det hvis man ikke bruker den så ofte?

Gammelhatt davidd flickr

En gammel hatt – en forlatt skatt

27.07.2017

Er boden din stappfull av ting du aldri bruker? Er klesskapet ditt sprengferdig og hyllene overlesset med klær? Er det litt sånn at du aldri finner noe, fordi det ikke er mulig å komme til i alt kaoset?

Gulrot med logo
BRUK MATVETT

Ikke kast den slappe gulrota!

27.07.2017

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Viser fra 61 til 72 av totalt 360 artikler