Du er her:

Norges utslipp av klimagasser 1990 til 2014, og de videre utslippene våre i en rettferdig utslippsbane fra 2015 til 2030, ifølge Climate Fairshares/ Friends of the Earth. Illustrasjon: Ketill Berger

Norges utslipp av klimagasser 1990 til 2014 (rød graf), og de videre utslippene våre i en rettferdig utslippsbane fra 2015 til 2030 (grønn graf), ifølge Climate Fairshares/ Friends of the Earth. Illustrasjon: Ketill Berger.

Det er nå vi må kutte

Går vi mot klimakaos, eller tar vi vare på verden slik vi kjenner den? Det er store spørsmål som tas opp på klimatoppmøtet som nå finner sted i Paris. Vi befinner oss ved nullpunktet. Hvor går vi herfra?

– Dette er ikke slutten på livet, forhåpentligvis ikke heller på menneskeheten, selv om det kan bli noen utrolig vanskelige og utfordrende hundreår fremover.

Dag Olav Hessens rolige stemme strømmer ut av radioen. Den anerkjente biologen og professoren er gjest på Dagsnytt Atten, hvor han snakker om sin nye bok C: En uautorisert biografi. Det handler om noe så grunnleggende som karbon, nærmere bestemt karbondioksid og konsekvensene av utslipp av klimagasser for livet på jorda. Og om skadene kan repareres.

– Det tar lang, lang tid. Etter alt å dømme vil vi komme ut i den andre enden med en vesentlig

«Døren til å nå målet på to grader er i ferd med å lukke seg. I 2017 vil den være stengt for alltid.»
FATIH BIROL, sjefsøkonom i Det internasjonale Energibyrået

fattigere planet, sånn artsmessig. Og jeg tror vi må belage oss på ganske betydelige prøvelser, selv om jeg tror faktisk at menneskeheten som sådan vil overleve, sier Hessen.

DET ER SNART IKKE MER TID
Hessen er ikke alene om å advare mot følgene av klimagassutslippene våre. FNs klimapanel, Verdensbanken, Det internasjonale Energibyrået, NASA og et stort antall vitenskapelige institutter i store og små land: alle forteller at det snart ikke er mer tid til å avverge klimakatastrofen. Vi lever i en tid der en av våre fremste vitenskapsmenn rolig kan snakke om masseutryddelse av arter og store lidelser for menneskeheten, uten at det sjokkerer noen. «Så du er optimist, altså», konkluderer programlederen da Hessen er ferdig – og jeg setter kaffen i halsen! Optimist! Hvordan havnet vi her?

VARSELLAMPER OG SIRENER
Allerede på 1970-tallet visste vi nok om global oppvarming til å ane hvilken vei det gikk. Men i stedet for å ta de tidlige advarslene alvorlig og stake ut en bærekraftig kurs, satset Norge på olje og gass, i likhet med mange andre land. Først i Nordsjøen, deretter i Norskehavet og Barentshavet. Etter at Ekofiskfeltet ble åpnet i 1971 har vi hentet opp 27 milliarder fat olje og 12 milliarder fat gass. Og mens oljen og gassen har gitt oss en velstand verden knapt har sett maken til, har advarslene fra forskerhold blitt mer og mer tydelige. På 1990-tallet ble varsellampene tent, og utover 2000-tallet har røde lys blinket og sirener gjallet fra et nær sagt unisont vitenskapelig miljø, stadig sterkere og mer intenst.

UTSLIPPSGALOPPEN
Oppdages det nye dødelige sykdommer, settes det store ressurser inn på å finne riktig medisin.

«The alarm bells of the climate crisis have been ringing in our ears for years and are getting louder all the time – yet humanity has failed to change course. What is wrong with us?»
NAOMI KLEIN, forfatter og journalist

Forteller forskningen at PCB er farlig, innfører vi forbud mot stoffet. En skulle tro det samme var tilfellet når det er selve planetens fremtid det gjelder. Men så langt har ikke advarslene fått norske regjeringer til å endre kursen. I 1990 slapp Norge ut 52 millioner tonn CO²-ekvivalenter. Utslippene økte jevnt og trutt frem til 2007, da vi satte norgesrekord i klimautslipp med drøye 57 millioner tonn CO² rett ut i atmosfæren. Det samme året lanserte klimapanelet sin fjerde hovedrapport, som feide all tvil til side og beskrev hvilke ødeleggelser klimagassutslippene våre var i ferd med å skape.

SLÅTT AV NABOLANDENE
Siden 2007 har utslippene blitt noe redusert, til snaue 54 millioner tonn i 2014. Det er langt unna hva kloden trenger, og vi er på en helt annen kurs enn våre naboland. Siden 1990, det internasjonale referanseåret, har svenskene kuttet sine utslipp med 25 prosent. Danskene har kuttet 15 prosent. Våre utslipp står i grell kontrast, med en økning på 3,5 prosent. Både Sverige og Danmark har satset på klimavennlig industri og grønne energiløsninger. Det sendte begge landene til topps på rangeringen av landenes klimainnsats i 2014, førsteplass til Danmark og fjerdeplass til Sverige på Climate Change Performance Index. Der ligger Norge på 21. plass, etter land som Marokko og Mexico, men dog bedre enn Finland, Nederland og USA, for å nevne noen.

VÅR RETTFERDIGE ANDEL
Og mens utslippene fortsetter, stiger temperaturen på jorda. Klimagassene akkumuleres i atmosfæren. Det betyr at dagens CO²-utslipp vil påvirke jordas klima i flere hundre år, selv om vi kutter alle utslipp i morgen. Havet stiger og blir surere, mange arter trues av utryddelse, været blir villere og tørke rammer hardere, alt i takt med den globale oppvarmingen. I november meldte britiske Met Office at temperaturen på jorda har steget én grad siden førindustriell tid.

Miljøorganisasjonen Friends of the Earth mener at temperaturstigingen må begrenses til 1,5 grader for å hindre alvorlige ødeleggelser. De har basert seg på beregninger fra Stockholm Environment Institute og satt opp klimakutt for alle land frem mot 2030. For Norges del er det snakk om en brå kursendring. Frem til 2025 må vi halvere utslippene våre. Innen 2030 må vi ha kuttet cirka 70 prosent, målt opp mot hva vi slapp ut i fjor. I tillegg er det beregnet at Norge må finansiere kutt av 205 millioner tonn CO² i fattige land. Det tilsvarer fire ganger vårt eget årlige utslipp i dag og vil koste 13,3 milliarder dollar.

NULLPUNKTET
«Vi står ved det enkelte aktivister har begynt å kalle for nullpunktet i klimakrisen», skriver journalist og forfatter Naomi Klein i sin siste bok Dette forandrer alt, som ble utgitt på norsk denne høsten.

«Enten endrer vi på dette nå, eller mister vi sjansen. (…) På grunn av tiårene med kollektiv fornektelse er ingen muligheter for trinnvise alternativer tilgjengelige lenger. Forsiktige justeringer av status quo sluttet å være et klimaalternativ da vi overdimensjonerte den amerikanske drømmen på 1990-tallet og deretter gjorde den global», skriver Klein.

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler