Du er her:

Norges utslipp av klimagasser 1990 til 2014, og de videre utslippene våre i en rettferdig utslippsbane fra 2015 til 2030, ifølge Climate Fairshares/ Friends of the Earth. Illustrasjon: Ketill Berger

Norges utslipp av klimagasser 1990 til 2014 (rød graf), og de videre utslippene våre i en rettferdig utslippsbane fra 2015 til 2030 (grønn graf), ifølge Climate Fairshares/ Friends of the Earth. Illustrasjon: Ketill Berger.

Det er nå vi må kutte

Går vi mot klimakaos, eller tar vi vare på verden slik vi kjenner den? Det er store spørsmål som tas opp på klimatoppmøtet som nå finner sted i Paris. Vi befinner oss ved nullpunktet. Hvor går vi herfra?

– Dette er ikke slutten på livet, forhåpentligvis ikke heller på menneskeheten, selv om det kan bli noen utrolig vanskelige og utfordrende hundreår fremover.

Dag Olav Hessens rolige stemme strømmer ut av radioen. Den anerkjente biologen og professoren er gjest på Dagsnytt Atten, hvor han snakker om sin nye bok C: En uautorisert biografi. Det handler om noe så grunnleggende som karbon, nærmere bestemt karbondioksid og konsekvensene av utslipp av klimagasser for livet på jorda. Og om skadene kan repareres.

– Det tar lang, lang tid. Etter alt å dømme vil vi komme ut i den andre enden med en vesentlig

«Døren til å nå målet på to grader er i ferd med å lukke seg. I 2017 vil den være stengt for alltid.»
FATIH BIROL, sjefsøkonom i Det internasjonale Energibyrået

fattigere planet, sånn artsmessig. Og jeg tror vi må belage oss på ganske betydelige prøvelser, selv om jeg tror faktisk at menneskeheten som sådan vil overleve, sier Hessen.

DET ER SNART IKKE MER TID
Hessen er ikke alene om å advare mot følgene av klimagassutslippene våre. FNs klimapanel, Verdensbanken, Det internasjonale Energibyrået, NASA og et stort antall vitenskapelige institutter i store og små land: alle forteller at det snart ikke er mer tid til å avverge klimakatastrofen. Vi lever i en tid der en av våre fremste vitenskapsmenn rolig kan snakke om masseutryddelse av arter og store lidelser for menneskeheten, uten at det sjokkerer noen. «Så du er optimist, altså», konkluderer programlederen da Hessen er ferdig – og jeg setter kaffen i halsen! Optimist! Hvordan havnet vi her?

VARSELLAMPER OG SIRENER
Allerede på 1970-tallet visste vi nok om global oppvarming til å ane hvilken vei det gikk. Men i stedet for å ta de tidlige advarslene alvorlig og stake ut en bærekraftig kurs, satset Norge på olje og gass, i likhet med mange andre land. Først i Nordsjøen, deretter i Norskehavet og Barentshavet. Etter at Ekofiskfeltet ble åpnet i 1971 har vi hentet opp 27 milliarder fat olje og 12 milliarder fat gass. Og mens oljen og gassen har gitt oss en velstand verden knapt har sett maken til, har advarslene fra forskerhold blitt mer og mer tydelige. På 1990-tallet ble varsellampene tent, og utover 2000-tallet har røde lys blinket og sirener gjallet fra et nær sagt unisont vitenskapelig miljø, stadig sterkere og mer intenst.

UTSLIPPSGALOPPEN
Oppdages det nye dødelige sykdommer, settes det store ressurser inn på å finne riktig medisin.

«The alarm bells of the climate crisis have been ringing in our ears for years and are getting louder all the time – yet humanity has failed to change course. What is wrong with us?»
NAOMI KLEIN, forfatter og journalist

Forteller forskningen at PCB er farlig, innfører vi forbud mot stoffet. En skulle tro det samme var tilfellet når det er selve planetens fremtid det gjelder. Men så langt har ikke advarslene fått norske regjeringer til å endre kursen. I 1990 slapp Norge ut 52 millioner tonn CO²-ekvivalenter. Utslippene økte jevnt og trutt frem til 2007, da vi satte norgesrekord i klimautslipp med drøye 57 millioner tonn CO² rett ut i atmosfæren. Det samme året lanserte klimapanelet sin fjerde hovedrapport, som feide all tvil til side og beskrev hvilke ødeleggelser klimagassutslippene våre var i ferd med å skape.

SLÅTT AV NABOLANDENE
Siden 2007 har utslippene blitt noe redusert, til snaue 54 millioner tonn i 2014. Det er langt unna hva kloden trenger, og vi er på en helt annen kurs enn våre naboland. Siden 1990, det internasjonale referanseåret, har svenskene kuttet sine utslipp med 25 prosent. Danskene har kuttet 15 prosent. Våre utslipp står i grell kontrast, med en økning på 3,5 prosent. Både Sverige og Danmark har satset på klimavennlig industri og grønne energiløsninger. Det sendte begge landene til topps på rangeringen av landenes klimainnsats i 2014, førsteplass til Danmark og fjerdeplass til Sverige på Climate Change Performance Index. Der ligger Norge på 21. plass, etter land som Marokko og Mexico, men dog bedre enn Finland, Nederland og USA, for å nevne noen.

VÅR RETTFERDIGE ANDEL
Og mens utslippene fortsetter, stiger temperaturen på jorda. Klimagassene akkumuleres i atmosfæren. Det betyr at dagens CO²-utslipp vil påvirke jordas klima i flere hundre år, selv om vi kutter alle utslipp i morgen. Havet stiger og blir surere, mange arter trues av utryddelse, været blir villere og tørke rammer hardere, alt i takt med den globale oppvarmingen. I november meldte britiske Met Office at temperaturen på jorda har steget én grad siden førindustriell tid.

Miljøorganisasjonen Friends of the Earth mener at temperaturstigingen må begrenses til 1,5 grader for å hindre alvorlige ødeleggelser. De har basert seg på beregninger fra Stockholm Environment Institute og satt opp klimakutt for alle land frem mot 2030. For Norges del er det snakk om en brå kursendring. Frem til 2025 må vi halvere utslippene våre. Innen 2030 må vi ha kuttet cirka 70 prosent, målt opp mot hva vi slapp ut i fjor. I tillegg er det beregnet at Norge må finansiere kutt av 205 millioner tonn CO² i fattige land. Det tilsvarer fire ganger vårt eget årlige utslipp i dag og vil koste 13,3 milliarder dollar.

NULLPUNKTET
«Vi står ved det enkelte aktivister har begynt å kalle for nullpunktet i klimakrisen», skriver journalist og forfatter Naomi Klein i sin siste bok Dette forandrer alt, som ble utgitt på norsk denne høsten.

«Enten endrer vi på dette nå, eller mister vi sjansen. (…) På grunn av tiårene med kollektiv fornektelse er ingen muligheter for trinnvise alternativer tilgjengelige lenger. Forsiktige justeringer av status quo sluttet å være et klimaalternativ da vi overdimensjonerte den amerikanske drømmen på 1990-tallet og deretter gjorde den global», skriver Klein.

Nyheter

Gulrot med logo
BRUK MATVETT

Ikke kast den slappe gulrota!

27.07.2017

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Dyrkeprosjektet på Vaterland ble etablert av Helene Gallis i Nabolagshager, på oppdrag fra Bymiljøetaten Foto Monica Løvdahl
BRUK MATVETT

Gallis i eventyrland

27.07.2017

Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.

Terje_AsahidakeJapan_Moran_1004953
BRUK MATVETT

— Vi må spise mindre kjøtt

27.07.2017

Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.07.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

DSC_2148

Hva er det med Silje Ask Lundberg?

24.05.2017

Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?

DSC_2540

Havets Røst

10.05.2017

Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

DSC_2672

Strender fulle av plast

14.04.2017

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017 | Sist oppdatert: 16.05.2020

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

Viser fra 109 til 120 av totalt 399 artikler