Du er her:

Den unike gammelskogen i Vikåsen ved Follsjå i Telemark ble flatehogd vinteren 2019. Da biologen Sigve Reiso undersøkte hogstavfallet, fant han seks ulike rødlistearter. Skogbruket hadde ikke registrert noen naturverdier i området. Foto: Sigve Reiso

Den unike gammelskogen i Vikåsen ved Follsjå i Telemark ble flatehogd vinteren 2019. Da biologen Sigve Reiso undersøkte hogstavfallet, fant han seks ulike rødlistearter. Skogbruket hadde ikke registrert noen naturverdier i området. Foto: Sigve Reiso.

Det er noe råttent i skogriket Norge

Hogges de siste unike gammelskogene våre uten at skogbruket kartlegger naturmangfoldet? Ved Follsjå i Telemark er flere skoger med nasjonale verneverdier hogd ned. Natur & miljø har bedt om dokumentasjon på at skogene er miljøregistrert, slik miljøsertifiseringen krever. Svaret er at dataene ikke finnes.

– Nå er det på tide at politikerne våkner. Vi er i ferd med å miste mange av de siste gamle naturskogene våre. Hvis ikke noe gjøres, frykter vi at skognæringen vil hogge det som er igjen av verdifulle gammelskoger i stykker. Vi krever full gjennomgang av hele systemet, fra registrering av skog til hogst og miljøsertifisering, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Flatehogst i naturarv
Natur & miljø har tidligere skrevet om en rekke hogster i gamle naturskoger ved Follsjå i Notodden kommune i Telemark. Det er funnet hele 116 rødlistearter i området, som har verneverdier av internasjonal betydning. Trolig finnes det ikke tilsvarende skoglandskap noe annet sted i Skandinavia. I disse skogene har Naturvernforbundet registrert 13 store og alvorlige flatehogster de siste årene. Dette er hogster som er foretatt til tross for at de ansvarlige skogeierforeningene er gjort kjent med funn av unike naturverdier i området. Og det hogges stadig mer. Fortsetter det i dagens tempo, vil et helt skoglandskap med unike naturverdier være fragmentert innen ti år, ifølge en beregning foretatt av BioFokus.

Image
Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg, og Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, undersøker et tømmerlager med tømmer fra gamle naturskoger ved Follsjå i Telemark. Foto: Tor Bjarne Christensen

Innsynskrav til Viken Skog
Har skogbruket selv registrert disse skogene før de ble hogd, slik miljøsertifiseringen krever? Natur & miljø har bedt Viken Skog om dokumentasjon for tre spesielt graverende hogster i Vikåsen, Hea og Flæun ved Follsjå. Men Viken Skog kan ikke fremlegge noen slik dokumentasjon. Skogeierforeningen henviser oss til karttjenestene Kilden og Naturbase, hvor de hevder at miljøregistreringene er lagt inn.

De tre skogene har så stor naturrikdom at det burde vært fullt av miljøregistreringer i Kilden. Det rare er at kartet tegner et helt annet bilde. For de tre områdene er det knapt lagt inn noen miljøregistreringer i Kilden. Ingen i Flæun (132/1), bare to i Vikåsen (131/1-2) og ingen i Hea (130/6). Hvorfor er det slik?

Skogeier, kjenn din skog
Skogloven pålegger skogeier å kjenne til miljøverdiene på egen eiendom og ta hensyn til dem i driften av skogen. Før det kan hogges, skal naturmangfoldet registreres i alle områder som er aktuelle for hogst. Det følger av skogbrukets miljøsertifisering PEFC og regler for miljøregistrering. Skogbruket har utviklet en egen metode for dette, såkalt Miljøregistrering i skog (MiS). Metoden er enkel og kan utføres av folk uten biologisk kompetanse. Ved å registrere livsmiljøer i skogen skal man kunne identifisere områder med særegent biologisk mangfold. Man registrerer ikke arter, men forskjellige miljøfaktorer som død ved, trær med hengelav, gamle trær, bekkekløfter og brannflater, for å nevne noen. Dette er skogmiljøer som tyder på rikt biologisk mangfold, og slike forekomster skal kartfestes i såkalte MiS-figurer.

Nasjonalt verdifulle
BioFokus-rapport 2020-13 «Nasjonalt viktige lavlandsskoger rundt Follsjå» viser en helt annen virkelighet. Her er Hea, Vikåsen og Flæun klassifisert som «nasjonalt verdifulle og svært viktige». Rapporten er laget av biologen Sigve Reiso i Bio-Fokus og viser funn av et stort antall rødlistearter, verdifulle gammelskoger og sjeldne skogsmiljøer. I området Ramsås-Hea er det funnet 47 rødlistearter. Her er det gammelskoger med rik forekomst av død ved og en rekke av miljøfaktorene som skal med når skogbruket gjør MiSregistrering. Hvorfor er det ingen slike miljøregistreringer på Kilden i området Viken Skog var ansvarlig for i Hea, hvor store hogster er gjennomført de siste årene?

Sommeren 2020 ble det flatehogd i Flæun nordvest for Follsjå i et skogområde hvor BioFokus kartla skog med de høyeste verdiene, såkalt A-lokalitet. I skogen var det rikelig med grov død ved av furu i flere nedbrytningsstadier. Men det er ikke lagt inn noen MiS-figurer i Kilden fra dette området heller.

Image
Internasjonalt sjelden furutrompetkølle fra Ramsås-Hea ved Follsjå. Arten står på rødlista fra 2015 som kritisk truet med skogbruk som fremste trussel. Foto: Sigve Reiso

Viken skog har ikke MiS-data
I en e-post til Natur & miljø 1. juni i år forteller Viken Skog at miljøregistreringen av området ble foretatt i perioden fra 2007-2010 av et firma som heter Prevista. I 2008 ble det meldt oppbud i Prevista, og Viken skog overtok avtalen og avsluttet jobben. Etter oppbudet overtok Viken Skog de digitale databasene, men de omfatter ikke MiS-registreringene, får vi vite.

– Det er kun informasjon i Naturbase og Kilden som er tilgjengelig, skriver biolog Diana Eckert i Viken Skog i sitt svar til Natur & miljø.

I slutten av oktober tok Natur & miljø igjen kontakt med Viken Skog for å få svar på flere spørsmål om miljøregistreringen i Hea, Vikåsen og Flæun. Eckert ba om å få spørsmålene på e-post.

– Hvordan forklarer Viken Skog at det knapt er lagt inn noen MiS-figurer i de tre områdene, samtidig som biolog fra BioFokus har funnet naturverdier i høyeste klasse i alle de tre områdene?

– MiS-registrering fokuserer på 12 hovedtyper av livsmiljøer med spesiell betydning for biologisk mangfold i skog, ikke registrering av enkeltarter. For øvrig blir både etter-rapporterte naturverdier og høy konsentrasjon av rødlisteregistreringer tatt alvorlig av skogbruket, står det å lese i svaret fra Eckert.

– Er det foretatt MiS-registrering av hele området i de nevnte eiendommene?

– Disse eiendommene er registrert, skriver Eckert.

– Det er et viktig prinsipp i sertifisering at den sertifiserte virksomheten kan etterprøves av en uavhengig tredjepart. Hvordan kan hogstene i de tre områdene etterprøves?

Dette svarer ikke Eckert på. I stedet sender hun oss dette svaret:

– Vi, og hele det sertifiserte skogbruket, blir jevnlig kontrollert av sertifiseringsorganene som uavhengig tredjepart, svarer Eckert.

– Hvordan mener Viken Skog at naturverdiene som er funnet i skogene i Follsjå-området blir ivaretatt av skognæringen?

– Her har det under hogsten blitt tatt hensyn til gjeldende lover og sertifiseringsregler, står det i svaret fra Eckert i juni.

Image
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, i gammel naturskog ved Follsjå. – Hvis ikke noe gjøres, frykter vi at skognæringen vil hogge det som er igjen av verdifulle gammelskoger i stykker, sier Gulowsen. Foto: Tor Bjarne Christensen

Omfattende mangler dokumentert
Men er det så sikkert at gjeldende lover og sertifiseringsregler er fulgt? Rapporter fra BioFokus, Norsk institutt for naturforskning og NIBIO viser store mangler og avvik i miljøregistreringen av Follsjå og skoger andre steder i landet. Rapportene viser at registratorene bare kartlegger deler av området som er aktuelt for hogst og at registreringene av MiS-figurer er mangelfulle.

– Konklusjonene er nedslående: Skogbruket fanger kun opp 1/7 – altså 14 prosent – av skogsarealet uavhengige biologer avgrenser som særs viktig for bevaring av naturmangfoldet, skriver BioFokus om sin rapport fra 2019. 

Der tok BioFokus for seg en rekke skogområder på til sammen tusen kvadratkilometer og sammenlignet skogbrukets registreringer med kartlegging utført av uavhengige fagfolk.

En NIBIO-rapport fra juli 2021 støtter konklusjonene til BioFokus. NIBIO har gjort nye MiS-registreringer i Follsjå-området og sammenlignet dem med registreringer fra 2009. De nye undersøkelsene viste 2-3 ganger så mange livsmiljøer som dem fra 2009. NIBIO konkluderer med at «en god del areal» som skulle vært med ikke ble fanget opp i 2009, ifølge rapporten «En sammenligning av gamle og nye miljøregistreringer i Follsjå-området». Prosjektet ble finansiert av skognæringen ved Norges Skogeierforbund, Norskog og AT-skog.

Men manglende registrering av naturverdier knytter seg ikke bare til Follsjå-området. I en rapport fra 2020 har NIBIO dokumentert at hele 74 prosent av prøveflater fra ulike steder på Østlandet burde vært registrert som MiS-figurer.

Skogeier får tilskudd fra staten til å gjennomføre miljøregistreringer, og det er gjerne skogeierforeningene som står for registreringene. I Follsjå-området har staten og skogeierne betalt store beløp for at skogene skal bli skikkelig registrert, men særlig mange MiS-figurer ble det ikke.

Tømmeret fra de unike gammelskogene i Follsjåområdet er miljøstemplet med skogbrukets eget miljømerke PEFC, som gir bærekraftsgaranti til kundene: «Garantert bærekraftig tre … Med PEFC får du tre fra skog som er bærekraftig forvaltet,» står det på nettsiden til PEFC.

Image
Sterkt truet huldrestry fra Tjåga-Dalåsen ved Follsjå. Foto: Sigve Reiso

– Systematisk juks
Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg, mener at skognæringen jukser systematisk. Nå krever Naturvernforbundet full oppvask.

– MiS-registrering skal gjennomføres i alle områder som er aktuelle for hogst, og de skal være etterprøvbare. Det er de ikke. Det er helt umulig å få ut registreringsskjemaene både for områdene som er plukket ut som verdifulle, for skogteigene som er hogd og for annen gammelskog som står for tur til å bli hogd. Vi påstår, inntil dokumentasjonen legges fram, at de jukser; at de registrerer vesentlig mindre enn det de påstår. Resultatet er at skoger med store naturverdier kan hogges og tømmeret selges som miljøsertifisert, sier Andersen.

– Hvorfor unnlater skogeierforeningene å legge inn alle MiS-figurene som faktisk finnes i skogene?

– Svaret er enkelt. De vil unngå at virkesrike skoger blir registret som verdifulle, og de vil unngå at områdene kommer inn i verneprosesser som reduserer deres tømmertilgang. Skogeierforeningene lever høyt på skogeiernes tømmer, og er ikke interessert i at denne ressursbasen reduseres, sier Andersen.

– Naturkartleggingen av Follsjå-området er så slett utført at den bør kjennes ugyldig og hele området registreres på nytt. Hvis miljøregistreringene og PEFC-sertifiseringen skal ha noen troverdighet etter disse avsløringene, må registreringene utføres av uavhengige fagfolk, og de må være etterprøvbare, understreker Andersen.

Image
Hul og grov svartor, død furu og grove hule osper hogd i gammelskog i Hea til bruk i produksjon av biobrensel. Dette er trær som er svært viktige for det biologiske mangfoldet. Foto: Naturvernforbundet.

Nyheter

IStock-901277994 foto lillitve

– Ta opp kampen mot ulovlig nedbygging

09.09.2022

Ulovlig bygging og inngrep i strandsonen hindrer ferdsel og truer sårbar natur. Nå har Lillesand kommune satt av store ressurser til å følge opp ulovlighetene. – Flere kommuner bør gjøre som Lillesand og ta opp kampen mot ulovlig nedbygging, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 421 artikler