Du er her:

De tre største partiene Høyre, Frp og Ap sier klart nei til å la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken, viser en fersk undersøkelse Natur & milj har utført.

De tre største partiene Høyre, Frp og Ap sier klart nei til å la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken, viser en fersk undersøkelse Natur & milj har utført. Foto: Vichaya/Istockphoto

Vil ikke la to tredeler av oljen og gassen ligge

Det går mot nytt oljesvart Storting

Skal farlige klimaendringer forhindres må mesteparten av verdens olje, gass og kull bli liggende, men det påtroppende Stortinget har ingen planer om at Norge skal la sin andel ligge. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har utført blant partienes førstekandidater.

Alt tyder på at det nye Stortinget vil fortsette oljepolitikken og hente opp svært mye av det som er igjen av norsk olje og gass. En undersøkelse vi har gjort blant førstekandidatene til Ap, Høyre, Frp, KrF, Venstre, Sp, SV, MDG og Rødt i alle landets fylker viser at det ikke blir noen reduksjon i oljeutvinningen, hvis valgresultatet blir som meningsmålingene viser. Det er også minimal motstand mot åpning av nye områder for olje- og gassvirksomhet.

Se hele rapporten fra undersøkelsen her.

Klimapanelet: Store kutt trengs
To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og ødeleggende klimaendringer. Det kom frem i en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) i fjor. Samtidig viser ferske lekkasjer fra FNs klimapanels kommende hovedrapport at behovet for store utslippskutt er større enn noensinne. Klimapanelet er nå 95 prosent sikre på at klimaendringene skyldes oss mennesker.

Forskernes konklusjoner er klare, men hva gjør norske politikere med kunnskapen? Natur & miljø har utfordret partienes listetopper til å svare på akkurat det. Her er noen av våre funn:

Nei til oljebrems

• De tre største partiene Høyre, Frp og Ap sier klart nei til å la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken. Småpartiene Venstre, SV, MDG og Rødt sier ja. Sp og KrF har ikke bestemt seg.

• Høyre og Frp sier ja til boring i Lofoten, Vesterålen og Senja, Ap har ikke bestemt seg, mens Venstre, KrF, Sp, SV, MDG og Rødt sier nei.

• Det er stor enighet om klimapolitikken i det blåblå regjeringsalternativet. Hos de blågrønne og rødgrønne er avstanden stor, særlig i spørsmål om norsk oljeutvinning.

• Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt, har den mest ambisiøse klimapolitikken, med Venstre og KrF hakk i hel.

Klikk på lenkene for svar for hvert enkelt parti: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Ja til store klimakutt

Undersøkelsen viser likevel at det er solid flertall for å kutte stort i norske klimagassutslipp de fire neste årene. Bare tre prosent av listetoppene svarer at de er mot dette. Støtten er riktignok lunken i Frp, hvor bare halvparten er «litt enig» i slike kutt. I de andre partiene mener så godt som alle at store reduksjoner må gjennomføres.

Ser vi på de ulike valgprogrammene finner en rekke ulike klimatiltak. Mange vil satse på teknologiutvikling, fornybar energi og kollektivtrafikk. I denne undersøkelsen ønsket vi å måle oppslutningen om noen utvalgte klimatiltak som virkelig monner. Vi har sortert flertallet i partiene på de ulike tiltakene og kan presentere denne listen:

• Redusere tempoet i oljeutvinningen: KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt

• Ikke åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet: SV, MDG, Rødt

• Gjøre det dyrere å forurense ved å øke CO2-avgiften og andre miljøavgifter: Høyre, KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt

• Øke støtten til energisparing i husholdningene: Høyre, Frp, KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt

• Prioritere jernbane fremfor vei: Venstre, SV, MDG, Rødt

• Stanse utvidelsene av de store flyplassene: SV, MDG, Rødt

Ja til CO2-avgift
Undersøkelsen viser at det er tverrpolitisk og stort flertall for å øke støtten til energisparing i husholdningene. Det er også flertall for å øke CO2-avgiften og andre miljøavgifter slik at det blir dyrere å slippe ut klimagasser og forurense. Kun småpartiene vil redusere tempoet i norsk utvinning av olje og gass. Til gjengjeld ønsker de det alle sammen, men det er bare SV, MDG og Rødt som ikke vil åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet. De tre er også alene om å ville stanse utvidelsene av de store flyplassene. I de store partiene Høyre, Frp og Ap er det ingen av listetoppene som vil redusere oljeutvinningstempoet eller la være å åpne nye områder. Arbeiderpartiet skiller seg fra de andre partiene ved at halvparten av listetoppene har krysset av på «ubesvart» på spørsmålet om klimatiltakene.

Stor enighet hos de blåblå
Ser vi på de ulike regjeringsalternativene peker de blåblå seg ut som alternativet med størst grad av enighet. Undersøkelsen viser at Høyre og Frp står nær hverandre i olje- og klimapolitikken. De to partienes listetopper er enige om at de rødgrønne har ført en dårlig klimapolitikk. Ingen av dem vil la to tredeler av oljen bli liggende, begge partier vil ha oljeboring i Lofoten, og begge vil øke støtten til energisparing. Undersøkelsen viser at Høyre vil øke CO2-avgiften og gjennomføre store kutt i norske klimagassutslipp. I Frp er ikke store klimakutt en prioritert sak, bare halvparten er for. CO2-avgift vil de ikke høre snakk om.

Klimaspagat I: De blågrønne
I den blågrønne leiren, Høyre, KrF og Venstre, er de politiske forskjellene langt større. De tre partiene er enige om at det skal kuttes stort i klimautslippene, CO2-avgiften skal økes og det skal gis mer støtte til energisparing. Men partiene skiller lag i de store oljespørsmålene. Venstre og KrF sier klart nei til oljeboring i Lofoten og begge vil redusere tempoet i oljeutvinningen. Av de tre er det Venstre som går lengst. Partiet vil la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende og prioritere jernbane fremfor vei. I disse sakene er KrF delt, mens Høyre sier blankt nei. Alle de tre partiene er imidlertid enige om at det skal åpnes nye områder for olje- og gassvirksomhet, og de er skjønt enige om at de rødgrønnes klimainnsats står til stryk.

Klimaspagat II: De rødgrønne
Hos de rødgrønne står også partiene et stykke fra hverandre i klimapolitikken. Alle tre ønsker store klimakutt de neste fire årene, men det er bare SV og Senterpartiet som vil redusere tempoet i oljeutvinningen, øke CO2-avgiften og støtten til energisparing i husholdningene. Begge partier er mot oljeboring i Lofoten, mens Aps fylkestopper svarte at de ikke har bestemt seg ennå. Halvparten av Aps fylkestopper krysset av på «ubesvart» på spørsmålet om konkrete klimatiltak. Alle tre partier mener at den rødgrønne regjeringen har gjort en god innsats for klimaet, sett i lys av trusselen som klimaendringene representerer.

Grønn, grønnere, grønnest
De to partiene som står utenfor Stortinget, MDG og Rødt, er sammen med SV de grønneste i vår undersøkelse. De vil ikke bore i Lofoten, de vil la to tredeler av oljen og gassen bli liggende, de vil redusere tempoet i olje- og gassvirksomheten, ikke åpne nye områder for boring, de vil øke CO2-avgiften, øke støtten til energisparing, prioritere jernbane fremfor vei og stanse utbyggingen av de store flyplassene. Alle tre er unisone i ønsket om store kutt i norske klimagassutslipp de fire neste årene.

Men på ett spørsmål går disse tre hver sin vei: Der MDG og Rødt slakter de rødgrønnes klimainnsats, er SV såre fornøyd. Nesten alle SVs listetopper mener at de rødgrønnes klimainnsats har god.

Fakta om undersøkelsen
Undersøkelsen tatt opp av Natur & miljø i perioden fra 5. til 27. august 2013. Den ble sendt ut til den øverste kandidaten på partienes fylkeslister, i alt 170 personer. Vi fikk svar fra til sammen 122 personer, eller 72  prosent. Svarandelen i hvert parti var slik: Høyre 53 prosent, Ap 53 prosent, Frp 53 prosent, KrF 58 prosent, Venstre 94 prosent, Sp 63 prosent, SV 89 prosent, MDG 89 prosent og Rødt 89 prosent.

Nyheter

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

Viser fra 1 til 12 av totalt 352 artikler