Du er her:

De tre største partiene Høyre, Frp og Ap sier klart nei til å la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken, viser en fersk undersøkelse Natur & milj har utført.

De tre største partiene Høyre, Frp og Ap sier klart nei til å la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken, viser en fersk undersøkelse Natur & milj har utført. Foto: Vichaya/Istockphoto

Vil ikke la to tredeler av oljen og gassen ligge

Det går mot nytt oljesvart Storting

Skal farlige klimaendringer forhindres må mesteparten av verdens olje, gass og kull bli liggende, men det påtroppende Stortinget har ingen planer om at Norge skal la sin andel ligge. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har utført blant partienes førstekandidater.

Alt tyder på at det nye Stortinget vil fortsette oljepolitikken og hente opp svært mye av det som er igjen av norsk olje og gass. En undersøkelse vi har gjort blant førstekandidatene til Ap, Høyre, Frp, KrF, Venstre, Sp, SV, MDG og Rødt i alle landets fylker viser at det ikke blir noen reduksjon i oljeutvinningen, hvis valgresultatet blir som meningsmålingene viser. Det er også minimal motstand mot åpning av nye områder for olje- og gassvirksomhet.

Se hele rapporten fra undersøkelsen her.

Klimapanelet: Store kutt trengs
To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og ødeleggende klimaendringer. Det kom frem i en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) i fjor. Samtidig viser ferske lekkasjer fra FNs klimapanels kommende hovedrapport at behovet for store utslippskutt er større enn noensinne. Klimapanelet er nå 95 prosent sikre på at klimaendringene skyldes oss mennesker.

Forskernes konklusjoner er klare, men hva gjør norske politikere med kunnskapen? Natur & miljø har utfordret partienes listetopper til å svare på akkurat det. Her er noen av våre funn:

Nei til oljebrems

• De tre største partiene Høyre, Frp og Ap sier klart nei til å la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken. Småpartiene Venstre, SV, MDG og Rødt sier ja. Sp og KrF har ikke bestemt seg.

• Høyre og Frp sier ja til boring i Lofoten, Vesterålen og Senja, Ap har ikke bestemt seg, mens Venstre, KrF, Sp, SV, MDG og Rødt sier nei.

• Det er stor enighet om klimapolitikken i det blåblå regjeringsalternativet. Hos de blågrønne og rødgrønne er avstanden stor, særlig i spørsmål om norsk oljeutvinning.

• Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt, har den mest ambisiøse klimapolitikken, med Venstre og KrF hakk i hel.

Klikk på lenkene for svar for hvert enkelt parti: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Ja til store klimakutt

Undersøkelsen viser likevel at det er solid flertall for å kutte stort i norske klimagassutslipp de fire neste årene. Bare tre prosent av listetoppene svarer at de er mot dette. Støtten er riktignok lunken i Frp, hvor bare halvparten er «litt enig» i slike kutt. I de andre partiene mener så godt som alle at store reduksjoner må gjennomføres.

Ser vi på de ulike valgprogrammene finner en rekke ulike klimatiltak. Mange vil satse på teknologiutvikling, fornybar energi og kollektivtrafikk. I denne undersøkelsen ønsket vi å måle oppslutningen om noen utvalgte klimatiltak som virkelig monner. Vi har sortert flertallet i partiene på de ulike tiltakene og kan presentere denne listen:

• Redusere tempoet i oljeutvinningen: KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt

• Ikke åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet: SV, MDG, Rødt

• Gjøre det dyrere å forurense ved å øke CO2-avgiften og andre miljøavgifter: Høyre, KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt

• Øke støtten til energisparing i husholdningene: Høyre, Frp, KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt

• Prioritere jernbane fremfor vei: Venstre, SV, MDG, Rødt

• Stanse utvidelsene av de store flyplassene: SV, MDG, Rødt

Ja til CO2-avgift
Undersøkelsen viser at det er tverrpolitisk og stort flertall for å øke støtten til energisparing i husholdningene. Det er også flertall for å øke CO2-avgiften og andre miljøavgifter slik at det blir dyrere å slippe ut klimagasser og forurense. Kun småpartiene vil redusere tempoet i norsk utvinning av olje og gass. Til gjengjeld ønsker de det alle sammen, men det er bare SV, MDG og Rødt som ikke vil åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet. De tre er også alene om å ville stanse utvidelsene av de store flyplassene. I de store partiene Høyre, Frp og Ap er det ingen av listetoppene som vil redusere oljeutvinningstempoet eller la være å åpne nye områder. Arbeiderpartiet skiller seg fra de andre partiene ved at halvparten av listetoppene har krysset av på «ubesvart» på spørsmålet om klimatiltakene.

Stor enighet hos de blåblå
Ser vi på de ulike regjeringsalternativene peker de blåblå seg ut som alternativet med størst grad av enighet. Undersøkelsen viser at Høyre og Frp står nær hverandre i olje- og klimapolitikken. De to partienes listetopper er enige om at de rødgrønne har ført en dårlig klimapolitikk. Ingen av dem vil la to tredeler av oljen bli liggende, begge partier vil ha oljeboring i Lofoten, og begge vil øke støtten til energisparing. Undersøkelsen viser at Høyre vil øke CO2-avgiften og gjennomføre store kutt i norske klimagassutslipp. I Frp er ikke store klimakutt en prioritert sak, bare halvparten er for. CO2-avgift vil de ikke høre snakk om.

Klimaspagat I: De blågrønne
I den blågrønne leiren, Høyre, KrF og Venstre, er de politiske forskjellene langt større. De tre partiene er enige om at det skal kuttes stort i klimautslippene, CO2-avgiften skal økes og det skal gis mer støtte til energisparing. Men partiene skiller lag i de store oljespørsmålene. Venstre og KrF sier klart nei til oljeboring i Lofoten og begge vil redusere tempoet i oljeutvinningen. Av de tre er det Venstre som går lengst. Partiet vil la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende og prioritere jernbane fremfor vei. I disse sakene er KrF delt, mens Høyre sier blankt nei. Alle de tre partiene er imidlertid enige om at det skal åpnes nye områder for olje- og gassvirksomhet, og de er skjønt enige om at de rødgrønnes klimainnsats står til stryk.

Klimaspagat II: De rødgrønne
Hos de rødgrønne står også partiene et stykke fra hverandre i klimapolitikken. Alle tre ønsker store klimakutt de neste fire årene, men det er bare SV og Senterpartiet som vil redusere tempoet i oljeutvinningen, øke CO2-avgiften og støtten til energisparing i husholdningene. Begge partier er mot oljeboring i Lofoten, mens Aps fylkestopper svarte at de ikke har bestemt seg ennå. Halvparten av Aps fylkestopper krysset av på «ubesvart» på spørsmålet om konkrete klimatiltak. Alle tre partier mener at den rødgrønne regjeringen har gjort en god innsats for klimaet, sett i lys av trusselen som klimaendringene representerer.

Grønn, grønnere, grønnest
De to partiene som står utenfor Stortinget, MDG og Rødt, er sammen med SV de grønneste i vår undersøkelse. De vil ikke bore i Lofoten, de vil la to tredeler av oljen og gassen bli liggende, de vil redusere tempoet i olje- og gassvirksomheten, ikke åpne nye områder for boring, de vil øke CO2-avgiften, øke støtten til energisparing, prioritere jernbane fremfor vei og stanse utbyggingen av de store flyplassene. Alle tre er unisone i ønsket om store kutt i norske klimagassutslipp de fire neste årene.

Men på ett spørsmål går disse tre hver sin vei: Der MDG og Rødt slakter de rødgrønnes klimainnsats, er SV såre fornøyd. Nesten alle SVs listetopper mener at de rødgrønnes klimainnsats har god.

Fakta om undersøkelsen
Undersøkelsen tatt opp av Natur & miljø i perioden fra 5. til 27. august 2013. Den ble sendt ut til den øverste kandidaten på partienes fylkeslister, i alt 170 personer. Vi fikk svar fra til sammen 122 personer, eller 72  prosent. Svarandelen i hvert parti var slik: Høyre 53 prosent, Ap 53 prosent, Frp 53 prosent, KrF 58 prosent, Venstre 94 prosent, Sp 63 prosent, SV 89 prosent, MDG 89 prosent og Rødt 89 prosent.

Nyheter

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Viser fra 1 til 12 av totalt 417 artikler

Relaterte tema