Du er her:

De tre største partiene Høyre, Frp og Ap sier klart nei til å la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken, viser en fersk undersøkelse Natur & milj har utført.

De tre største partiene Høyre, Frp og Ap sier klart nei til å la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken, viser en fersk undersøkelse Natur & milj har utført. Foto: Vichaya/Istockphoto

Vil ikke la to tredeler av oljen og gassen ligge

Det går mot nytt oljesvart Storting

Skal farlige klimaendringer forhindres må mesteparten av verdens olje, gass og kull bli liggende, men det påtroppende Stortinget har ingen planer om at Norge skal la sin andel ligge. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har utført blant partienes førstekandidater.

Alt tyder på at det nye Stortinget vil fortsette oljepolitikken og hente opp svært mye av det som er igjen av norsk olje og gass. En undersøkelse vi har gjort blant førstekandidatene til Ap, Høyre, Frp, KrF, Venstre, Sp, SV, MDG og Rødt i alle landets fylker viser at det ikke blir noen reduksjon i oljeutvinningen, hvis valgresultatet blir som meningsmålingene viser. Det er også minimal motstand mot åpning av nye områder for olje- og gassvirksomhet.

Se hele rapporten fra undersøkelsen her.

Klimapanelet: Store kutt trengs
To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og ødeleggende klimaendringer. Det kom frem i en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) i fjor. Samtidig viser ferske lekkasjer fra FNs klimapanels kommende hovedrapport at behovet for store utslippskutt er større enn noensinne. Klimapanelet er nå 95 prosent sikre på at klimaendringene skyldes oss mennesker.

Forskernes konklusjoner er klare, men hva gjør norske politikere med kunnskapen? Natur & miljø har utfordret partienes listetopper til å svare på akkurat det. Her er noen av våre funn:

Nei til oljebrems

• De tre største partiene Høyre, Frp og Ap sier klart nei til å la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken. Småpartiene Venstre, SV, MDG og Rødt sier ja. Sp og KrF har ikke bestemt seg.

• Høyre og Frp sier ja til boring i Lofoten, Vesterålen og Senja, Ap har ikke bestemt seg, mens Venstre, KrF, Sp, SV, MDG og Rødt sier nei.

• Det er stor enighet om klimapolitikken i det blåblå regjeringsalternativet. Hos de blågrønne og rødgrønne er avstanden stor, særlig i spørsmål om norsk oljeutvinning.

• Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt, har den mest ambisiøse klimapolitikken, med Venstre og KrF hakk i hel.

Klikk på lenkene for svar for hvert enkelt parti: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Ja til store klimakutt

Undersøkelsen viser likevel at det er solid flertall for å kutte stort i norske klimagassutslipp de fire neste årene. Bare tre prosent av listetoppene svarer at de er mot dette. Støtten er riktignok lunken i Frp, hvor bare halvparten er «litt enig» i slike kutt. I de andre partiene mener så godt som alle at store reduksjoner må gjennomføres.

Ser vi på de ulike valgprogrammene finner en rekke ulike klimatiltak. Mange vil satse på teknologiutvikling, fornybar energi og kollektivtrafikk. I denne undersøkelsen ønsket vi å måle oppslutningen om noen utvalgte klimatiltak som virkelig monner. Vi har sortert flertallet i partiene på de ulike tiltakene og kan presentere denne listen:

• Redusere tempoet i oljeutvinningen: KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt

• Ikke åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet: SV, MDG, Rødt

• Gjøre det dyrere å forurense ved å øke CO2-avgiften og andre miljøavgifter: Høyre, KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt

• Øke støtten til energisparing i husholdningene: Høyre, Frp, KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt

• Prioritere jernbane fremfor vei: Venstre, SV, MDG, Rødt

• Stanse utvidelsene av de store flyplassene: SV, MDG, Rødt

Ja til CO2-avgift
Undersøkelsen viser at det er tverrpolitisk og stort flertall for å øke støtten til energisparing i husholdningene. Det er også flertall for å øke CO2-avgiften og andre miljøavgifter slik at det blir dyrere å slippe ut klimagasser og forurense. Kun småpartiene vil redusere tempoet i norsk utvinning av olje og gass. Til gjengjeld ønsker de det alle sammen, men det er bare SV, MDG og Rødt som ikke vil åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet. De tre er også alene om å ville stanse utvidelsene av de store flyplassene. I de store partiene Høyre, Frp og Ap er det ingen av listetoppene som vil redusere oljeutvinningstempoet eller la være å åpne nye områder. Arbeiderpartiet skiller seg fra de andre partiene ved at halvparten av listetoppene har krysset av på «ubesvart» på spørsmålet om klimatiltakene.

Stor enighet hos de blåblå
Ser vi på de ulike regjeringsalternativene peker de blåblå seg ut som alternativet med størst grad av enighet. Undersøkelsen viser at Høyre og Frp står nær hverandre i olje- og klimapolitikken. De to partienes listetopper er enige om at de rødgrønne har ført en dårlig klimapolitikk. Ingen av dem vil la to tredeler av oljen bli liggende, begge partier vil ha oljeboring i Lofoten, og begge vil øke støtten til energisparing. Undersøkelsen viser at Høyre vil øke CO2-avgiften og gjennomføre store kutt i norske klimagassutslipp. I Frp er ikke store klimakutt en prioritert sak, bare halvparten er for. CO2-avgift vil de ikke høre snakk om.

Klimaspagat I: De blågrønne
I den blågrønne leiren, Høyre, KrF og Venstre, er de politiske forskjellene langt større. De tre partiene er enige om at det skal kuttes stort i klimautslippene, CO2-avgiften skal økes og det skal gis mer støtte til energisparing. Men partiene skiller lag i de store oljespørsmålene. Venstre og KrF sier klart nei til oljeboring i Lofoten og begge vil redusere tempoet i oljeutvinningen. Av de tre er det Venstre som går lengst. Partiet vil la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende og prioritere jernbane fremfor vei. I disse sakene er KrF delt, mens Høyre sier blankt nei. Alle de tre partiene er imidlertid enige om at det skal åpnes nye områder for olje- og gassvirksomhet, og de er skjønt enige om at de rødgrønnes klimainnsats står til stryk.

Klimaspagat II: De rødgrønne
Hos de rødgrønne står også partiene et stykke fra hverandre i klimapolitikken. Alle tre ønsker store klimakutt de neste fire årene, men det er bare SV og Senterpartiet som vil redusere tempoet i oljeutvinningen, øke CO2-avgiften og støtten til energisparing i husholdningene. Begge partier er mot oljeboring i Lofoten, mens Aps fylkestopper svarte at de ikke har bestemt seg ennå. Halvparten av Aps fylkestopper krysset av på «ubesvart» på spørsmålet om konkrete klimatiltak. Alle tre partier mener at den rødgrønne regjeringen har gjort en god innsats for klimaet, sett i lys av trusselen som klimaendringene representerer.

Grønn, grønnere, grønnest
De to partiene som står utenfor Stortinget, MDG og Rødt, er sammen med SV de grønneste i vår undersøkelse. De vil ikke bore i Lofoten, de vil la to tredeler av oljen og gassen bli liggende, de vil redusere tempoet i olje- og gassvirksomheten, ikke åpne nye områder for boring, de vil øke CO2-avgiften, øke støtten til energisparing, prioritere jernbane fremfor vei og stanse utbyggingen av de store flyplassene. Alle tre er unisone i ønsket om store kutt i norske klimagassutslipp de fire neste årene.

Men på ett spørsmål går disse tre hver sin vei: Der MDG og Rødt slakter de rødgrønnes klimainnsats, er SV såre fornøyd. Nesten alle SVs listetopper mener at de rødgrønnes klimainnsats har god.

Fakta om undersøkelsen
Undersøkelsen tatt opp av Natur & miljø i perioden fra 5. til 27. august 2013. Den ble sendt ut til den øverste kandidaten på partienes fylkeslister, i alt 170 personer. Vi fikk svar fra til sammen 122 personer, eller 72  prosent. Svarandelen i hvert parti var slik: Høyre 53 prosent, Ap 53 prosent, Frp 53 prosent, KrF 58 prosent, Venstre 94 prosent, Sp 63 prosent, SV 89 prosent, MDG 89 prosent og Rødt 89 prosent.

Nyheter

Kate evans cifor

Kjemper for kvoter

01.12.2015

Ønsker Norge å få godskrevet sin skogsatsing som klimakvoter, som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser hjemme? Det kan virke slik etter gårsdagens pressekonferanse med Erna Solberg. Begrepet «klimanøytralitet» skaper forvirringen.

Erna paris

- Ikke en tid for taktikkeri og spill

30.11.2015

- Norge vil arbeide konstruktivt med alle parter for å gjøre Paris til en suksess. Dette er ikke en tid for taktikkeri og spill. Det sa statsminister Erna Solberg da hun holdt det norske hovedinnlegget under klimaforhandlingene i Paris mandag ettermiddag.

3K1A7505

Åpner med store ord

30.11.2015

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

Eiffeltårnet foto Mapics Istockphoto

Hva skjer egentlig i Paris?

27.11.2015

Fra mandag 30.november til fredag 11. desember sitter delegater fra 195 land og skal forhandle frem en internasjonal klimaavtale. For første gang er målet at alle land skal påta seg klimaforpliktelser. På nett kan du følge forhandlingene tett.

Isbjoern-nett
Langlesning:

Oppskrift på en klimaavtale

26.11.2015

Mandag 30. november startet det 21. klimatoppmøtet i Paris, og det forventes at verden endelig skal komme frem til en internasjonal klimaavtale som omfatter alle land. Men veien dit har vært tornefull, dramatisk, underholdende, frustrerende og lang. Les Natur & miljøs historiske skråblikk på 23 år med klimaforhandlinger.

IMG_9390
Naturvernforbundets landsmøte åpnet:

- Klimaendringer forsterker flyktningproblemene

06.11.2015

- Mellom tre og syv ganger flere mennesker fordrives av naturkatastrofer enn av krig. Flyktninghjelpen og Naturvernforbundet har felles sak i å kjempe mot klimaendringer, arbeide for å gjøre land mer robuste overfor klimaendringer og for å forebygge klima- og naturødeleggelser. Det var budskapet fra generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen da han sparket i gang Naturvernforbundets landsmøte i Sarpsborg.

Fjernet oljefyr
Se kommunene som fyrte med olje

Norges 232 fossile kommuner

12.10.2015

Det er ikke lønnsomt, det forurenser og blir forbudt om noen år. Likevel fyrte 232 kommuner med olje i løpet av perioden 2012-2014. Bare seksten kommuner hadde null i CO²-utslipp fra sine bygg. Hvorfor er det så vanskelig å bli helt oljefri? Natur & miljø har listen over de fossile kommunene.

IMG_20150712_120427 (2)

– Vokterhunder kan stanse rovdyrene

02.10.2015

Sauemelk, smakfulle oster og vokterhunder kan være redningen for bønder som vil beskytte sauene sine mot rovdyr. – Hunder har voktet sauer i tusenvis av år. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Slavomir Janda.

Istock hovedbilde

Oppskrift på miljøødeleggelse

21.09.2015

Man tager et stykke sårbar natur, åpner for snøskuterkjøring, dumping av gruveslam, oljeboring og rasering av villmark. Overse faglige råd og krydre det hele med blyhagl. Serveres med jevnt stigende temperatur til kommende generasjoner.

Snøskuter nettsak
VALG 2015

40 080 fikk kjøre i utmark

14.09.2015

Norske kommuner har lenge gitt grønt lys til folk som vil kjøre i skog og mark. Dagens kommunestyrer sa knapt nei til noen søknader om dispensasjon fra kjøreforbundet i perioden 2011-2014. Kystpartikommuner sa ja til flest, mens Ap og Venstre hadde lavest andel dispensasjoner.

Rovdyr nettsak
Valg 2015

854 rovdyr drept

31.08.2015

Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:

Klimautslipp nettsak
Valg 2015

Museskritt mot bærekraftig hverdag

26.08.2015

Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.

Viser fra 121 til 132 av totalt 366 artikler