Du er her:

De tre største partiene Høyre, Frp og Ap sier klart nei til å la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken, viser en fersk undersøkelse Natur & milj har utført.

De tre største partiene Høyre, Frp og Ap sier klart nei til å la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken, viser en fersk undersøkelse Natur & milj har utført. Foto: Vichaya/Istockphoto

Vil ikke la to tredeler av oljen og gassen ligge

Det går mot nytt oljesvart Storting

Skal farlige klimaendringer forhindres må mesteparten av verdens olje, gass og kull bli liggende, men det påtroppende Stortinget har ingen planer om at Norge skal la sin andel ligge. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har utført blant partienes førstekandidater.

Alt tyder på at det nye Stortinget vil fortsette oljepolitikken og hente opp svært mye av det som er igjen av norsk olje og gass. En undersøkelse vi har gjort blant førstekandidatene til Ap, Høyre, Frp, KrF, Venstre, Sp, SV, MDG og Rødt i alle landets fylker viser at det ikke blir noen reduksjon i oljeutvinningen, hvis valgresultatet blir som meningsmålingene viser. Det er også minimal motstand mot åpning av nye områder for olje- og gassvirksomhet.

Se hele rapporten fra undersøkelsen her.

Klimapanelet: Store kutt trengs
To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og ødeleggende klimaendringer. Det kom frem i en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) i fjor. Samtidig viser ferske lekkasjer fra FNs klimapanels kommende hovedrapport at behovet for store utslippskutt er større enn noensinne. Klimapanelet er nå 95 prosent sikre på at klimaendringene skyldes oss mennesker.

Forskernes konklusjoner er klare, men hva gjør norske politikere med kunnskapen? Natur & miljø har utfordret partienes listetopper til å svare på akkurat det. Her er noen av våre funn:

Nei til oljebrems

• De tre største partiene Høyre, Frp og Ap sier klart nei til å la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken. Småpartiene Venstre, SV, MDG og Rødt sier ja. Sp og KrF har ikke bestemt seg.

• Høyre og Frp sier ja til boring i Lofoten, Vesterålen og Senja, Ap har ikke bestemt seg, mens Venstre, KrF, Sp, SV, MDG og Rødt sier nei.

• Det er stor enighet om klimapolitikken i det blåblå regjeringsalternativet. Hos de blågrønne og rødgrønne er avstanden stor, særlig i spørsmål om norsk oljeutvinning.

• Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt, har den mest ambisiøse klimapolitikken, med Venstre og KrF hakk i hel.

Klikk på lenkene for svar for hvert enkelt parti: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Ja til store klimakutt

Undersøkelsen viser likevel at det er solid flertall for å kutte stort i norske klimagassutslipp de fire neste årene. Bare tre prosent av listetoppene svarer at de er mot dette. Støtten er riktignok lunken i Frp, hvor bare halvparten er «litt enig» i slike kutt. I de andre partiene mener så godt som alle at store reduksjoner må gjennomføres.

Ser vi på de ulike valgprogrammene finner en rekke ulike klimatiltak. Mange vil satse på teknologiutvikling, fornybar energi og kollektivtrafikk. I denne undersøkelsen ønsket vi å måle oppslutningen om noen utvalgte klimatiltak som virkelig monner. Vi har sortert flertallet i partiene på de ulike tiltakene og kan presentere denne listen:

• Redusere tempoet i oljeutvinningen: KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt

• Ikke åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet: SV, MDG, Rødt

• Gjøre det dyrere å forurense ved å øke CO2-avgiften og andre miljøavgifter: Høyre, KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt

• Øke støtten til energisparing i husholdningene: Høyre, Frp, KrF, Venstre, Sp, SV, MDG, Rødt

• Prioritere jernbane fremfor vei: Venstre, SV, MDG, Rødt

• Stanse utvidelsene av de store flyplassene: SV, MDG, Rødt

Ja til CO2-avgift
Undersøkelsen viser at det er tverrpolitisk og stort flertall for å øke støtten til energisparing i husholdningene. Det er også flertall for å øke CO2-avgiften og andre miljøavgifter slik at det blir dyrere å slippe ut klimagasser og forurense. Kun småpartiene vil redusere tempoet i norsk utvinning av olje og gass. Til gjengjeld ønsker de det alle sammen, men det er bare SV, MDG og Rødt som ikke vil åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet. De tre er også alene om å ville stanse utvidelsene av de store flyplassene. I de store partiene Høyre, Frp og Ap er det ingen av listetoppene som vil redusere oljeutvinningstempoet eller la være å åpne nye områder. Arbeiderpartiet skiller seg fra de andre partiene ved at halvparten av listetoppene har krysset av på «ubesvart» på spørsmålet om klimatiltakene.

Stor enighet hos de blåblå
Ser vi på de ulike regjeringsalternativene peker de blåblå seg ut som alternativet med størst grad av enighet. Undersøkelsen viser at Høyre og Frp står nær hverandre i olje- og klimapolitikken. De to partienes listetopper er enige om at de rødgrønne har ført en dårlig klimapolitikk. Ingen av dem vil la to tredeler av oljen bli liggende, begge partier vil ha oljeboring i Lofoten, og begge vil øke støtten til energisparing. Undersøkelsen viser at Høyre vil øke CO2-avgiften og gjennomføre store kutt i norske klimagassutslipp. I Frp er ikke store klimakutt en prioritert sak, bare halvparten er for. CO2-avgift vil de ikke høre snakk om.

Klimaspagat I: De blågrønne
I den blågrønne leiren, Høyre, KrF og Venstre, er de politiske forskjellene langt større. De tre partiene er enige om at det skal kuttes stort i klimautslippene, CO2-avgiften skal økes og det skal gis mer støtte til energisparing. Men partiene skiller lag i de store oljespørsmålene. Venstre og KrF sier klart nei til oljeboring i Lofoten og begge vil redusere tempoet i oljeutvinningen. Av de tre er det Venstre som går lengst. Partiet vil la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende og prioritere jernbane fremfor vei. I disse sakene er KrF delt, mens Høyre sier blankt nei. Alle de tre partiene er imidlertid enige om at det skal åpnes nye områder for olje- og gassvirksomhet, og de er skjønt enige om at de rødgrønnes klimainnsats står til stryk.

Klimaspagat II: De rødgrønne
Hos de rødgrønne står også partiene et stykke fra hverandre i klimapolitikken. Alle tre ønsker store klimakutt de neste fire årene, men det er bare SV og Senterpartiet som vil redusere tempoet i oljeutvinningen, øke CO2-avgiften og støtten til energisparing i husholdningene. Begge partier er mot oljeboring i Lofoten, mens Aps fylkestopper svarte at de ikke har bestemt seg ennå. Halvparten av Aps fylkestopper krysset av på «ubesvart» på spørsmålet om konkrete klimatiltak. Alle tre partier mener at den rødgrønne regjeringen har gjort en god innsats for klimaet, sett i lys av trusselen som klimaendringene representerer.

Grønn, grønnere, grønnest
De to partiene som står utenfor Stortinget, MDG og Rødt, er sammen med SV de grønneste i vår undersøkelse. De vil ikke bore i Lofoten, de vil la to tredeler av oljen og gassen bli liggende, de vil redusere tempoet i olje- og gassvirksomheten, ikke åpne nye områder for boring, de vil øke CO2-avgiften, øke støtten til energisparing, prioritere jernbane fremfor vei og stanse utbyggingen av de store flyplassene. Alle tre er unisone i ønsket om store kutt i norske klimagassutslipp de fire neste årene.

Men på ett spørsmål går disse tre hver sin vei: Der MDG og Rødt slakter de rødgrønnes klimainnsats, er SV såre fornøyd. Nesten alle SVs listetopper mener at de rødgrønnes klimainnsats har god.

Fakta om undersøkelsen
Undersøkelsen tatt opp av Natur & miljø i perioden fra 5. til 27. august 2013. Den ble sendt ut til den øverste kandidaten på partienes fylkeslister, i alt 170 personer. Vi fikk svar fra til sammen 122 personer, eller 72  prosent. Svarandelen i hvert parti var slik: Høyre 53 prosent, Ap 53 prosent, Frp 53 prosent, KrF 58 prosent, Venstre 94 prosent, Sp 63 prosent, SV 89 prosent, MDG 89 prosent og Rødt 89 prosent.

Nyheter

Stortinget foto John Lerskau Istockphoto
Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Partiguide_partioversikt_symboler

Slik lagde vi partiguiden

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt.

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

920080_506745322726523_123802493_o

Superstjerne med tungt miljørulleblad

15.03.2021

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

Harbakfjellet vindkraft utsnitt ps foto KAA

Å leve med vindkraft

02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021

Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.

_DSF4668

Siste halvår med Silje

19.02.2021

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

Bloom_in_the_Barents_Sea redusert

Det ukjente problemet

29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

HI-019196 lite

Fantastisk korallverden i havets dyp

08.01.2021

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Viser fra 37 til 48 av totalt 420 artikler

Relaterte tema