Du er her:

På fremmarsj sørover. Oterne er et stadig vanligere syn på Sør- og Østlandet.

På fremmarsj sørover. Oterne er et stadig vanligere syn på Sør- og Østlandet. Foto: Frank Leung/Istockphoto

Det store otermysteriet

Vi vet hvor mye ulv, bjørn og jerv det er i Norge, men den lekne fetteren deres - oteren - lar seg ikke så lett telle.

Vet du hvordan man finner ut hvor mange otere som lever i Norge? Man teller hvor mange som er påkjørt. I det siste har tallet på påkjørte otere sunket dramatisk. Det er faktisk ikke gode nyheter for bestanden.

– Tellemodellen vår er ikke så god, må oterforsker Jiska Van Dijk ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) innrømme.

– I de fleste andre land gjør man observasjoner på rutebasis. Men Norge er veldig stort, og det ville vært svært arbeidskrevende å gjøre slike tellinger. Det er et spørsmål om bruk av ressurser, sier Van Dijk.

Om utstopping og forskning
Tellemetoden viser at antall norske otere går dramatisk tilbake, hele 75 prosent på 15 år. Det er neppe riktig. Forskerne sitter tvert imot med en følelse av at det går bedre med det lekne rovpattedyret. Det store spørsmålet for oterforskerne er om det blir færre otere, eller om folk har blitt mindre flinke til å melde inn påkjørte dyr.

Her har folk med forkjærlighet for utstoppede en rolle. Svært mange av de 4214 oterne som er rapportert inn siden 1987pryder nå folks stuer. Forskerne har fått en stor del av tallmaterialet sitt fra preparanter som stopper ut påkjørte otere for folk. Men hva om reduksjonen i bestanden bare skyldes at færre ønsker utstoppede dyr? Hva om det har gått av mote, at det er utstoppede otere som har hatt 75 prosent nedgang i bestanden?

– Den største usikkerheten knytter seg endringer i publikums interesse for å få stoppet ut oter, noe det er vanskelig å kartlegge og umulig å kvantifisere, står det i NINAs årsrapport om Oter i 2008.

Otere på fremmarsj
Mye tyder på at det går bedre med oteren. 

– Hvordan tettheten av otere er, vet vi altså ikke, men vi kan med sikkerhet si at utbredelsen øker. Oteren er på fremmarsj mot Sør- og Østlandet, sier Van Dijk.

Det har vært flere observasjoner av oter i Rogaland og rundt Oslofjorden. Det er en relativt ny situasjon. Før oteren ble fredet i 1982, fantes det nesten ikke otere sør for Nordland.

-- Det står greit til med den norske oterbestanden. Selv om vi mangler sikre data, tror vi at bestanden øker eller at den i alle fall er stabil, sier Van Dijk.

Møter problemer i Bergen
Otere på vandring sørover har imidlertid et stort hinder: Bergen.

– Vi ser at det er vanskelig for otere å komme seg forbi Bergen. Det er utrolig mange otere som drukner i garn, ruser og fiskeredskaper utenfor Bergen, forteller Van Dijk.

I kommunene rundt Bergen står rusene så tett at de faktisk bremser oterens ekspansjon langs kysten. Grensen for en veletablert bestand går akkurat her. Oterne trekkes mot fiskeredskapen på grunn av fisken. Dessverre er ruser og garn de rene dødsfeller for oteren. Den kan riktignok oppholde seg lenge under vann, men har den først satt seg fast, er drukningsdøden ikke til å unngå.

Liker å leke
– Otere er lekne. Vi ser stadig spor i snøen, der otere har sklidd på magen nedover mot et vann. Så er det ofte fotspor langs sklien. Det betyr at de har løpt opp og sklidd ned flere ganger, forteller Van Dijk.

Otere slår gjerne kollbøtter når de dykker etter vannplanter og trebiter, og valpene lekeslåss til stadighet. Voksne otere leker ofte med ungene sine. Det kan være fordi de vil overføre kunnskap til dem, men når de gang på gang sklir ned bakker på magen, kan det vanskelig forklares på annen måte enn at de liker å leke.

Evig vandrer
Otere er svært godt tilpasset et liv i vann. Neseborene kan lukkes, og de kan oppholde seg under vann i opptil fem minutter. I Norge har vi både otere som lever i innlandet og ved kysten. Otere i innlandet er stadig på farten og kan løpe opptil 10-20 kilometer om dagen, på jakt etter nye vassdrag hvor de kan jakte fisk. Langs kysten holder oterne seg på mindre leveområder, fordi tilgangen på fisk er bedre der.

At tilgangen på mat er spesielt god ved de hundrevis av oppdrettsanleggene langs kysten, har det oppvakte dyret merket seg.

– Siden oteren er så aktiv, vil alle oterne i et stort område før eller siden oppdage den nye næringskilden. Oppdretteren skyter dem én etter én, og bestanden minker stadig, står det å lese i Dyr i Norges natur.

Selv om oteren er totalfredet, kan Fylkesmannen gi fellingstillatelse av oter ved oppdrettanlegg.

Oppdrett, drukningsdød og telleproblemer til tross, det ser ut til at utstoppede otere er mer utrydningstruede enn de sprell levende eksemplarene som finnes ute i naturen.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler