Du er her:

På fremmarsj sørover. Oterne er et stadig vanligere syn på Sør- og Østlandet.

På fremmarsj sørover. Oterne er et stadig vanligere syn på Sør- og Østlandet. Foto: Frank Leung/Istockphoto

Det store otermysteriet

Vi vet hvor mye ulv, bjørn og jerv det er i Norge, men den lekne fetteren deres - oteren - lar seg ikke så lett telle.

Vet du hvordan man finner ut hvor mange otere som lever i Norge? Man teller hvor mange som er påkjørt. I det siste har tallet på påkjørte otere sunket dramatisk. Det er faktisk ikke gode nyheter for bestanden.

– Tellemodellen vår er ikke så god, må oterforsker Jiska Van Dijk ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) innrømme.

– I de fleste andre land gjør man observasjoner på rutebasis. Men Norge er veldig stort, og det ville vært svært arbeidskrevende å gjøre slike tellinger. Det er et spørsmål om bruk av ressurser, sier Van Dijk.

Om utstopping og forskning
Tellemetoden viser at antall norske otere går dramatisk tilbake, hele 75 prosent på 15 år. Det er neppe riktig. Forskerne sitter tvert imot med en følelse av at det går bedre med det lekne rovpattedyret. Det store spørsmålet for oterforskerne er om det blir færre otere, eller om folk har blitt mindre flinke til å melde inn påkjørte dyr.

Her har folk med forkjærlighet for utstoppede en rolle. Svært mange av de 4214 oterne som er rapportert inn siden 1987pryder nå folks stuer. Forskerne har fått en stor del av tallmaterialet sitt fra preparanter som stopper ut påkjørte otere for folk. Men hva om reduksjonen i bestanden bare skyldes at færre ønsker utstoppede dyr? Hva om det har gått av mote, at det er utstoppede otere som har hatt 75 prosent nedgang i bestanden?

– Den største usikkerheten knytter seg endringer i publikums interesse for å få stoppet ut oter, noe det er vanskelig å kartlegge og umulig å kvantifisere, står det i NINAs årsrapport om Oter i 2008.

Otere på fremmarsj
Mye tyder på at det går bedre med oteren. 

– Hvordan tettheten av otere er, vet vi altså ikke, men vi kan med sikkerhet si at utbredelsen øker. Oteren er på fremmarsj mot Sør- og Østlandet, sier Van Dijk.

Det har vært flere observasjoner av oter i Rogaland og rundt Oslofjorden. Det er en relativt ny situasjon. Før oteren ble fredet i 1982, fantes det nesten ikke otere sør for Nordland.

-- Det står greit til med den norske oterbestanden. Selv om vi mangler sikre data, tror vi at bestanden øker eller at den i alle fall er stabil, sier Van Dijk.

Møter problemer i Bergen
Otere på vandring sørover har imidlertid et stort hinder: Bergen.

– Vi ser at det er vanskelig for otere å komme seg forbi Bergen. Det er utrolig mange otere som drukner i garn, ruser og fiskeredskaper utenfor Bergen, forteller Van Dijk.

I kommunene rundt Bergen står rusene så tett at de faktisk bremser oterens ekspansjon langs kysten. Grensen for en veletablert bestand går akkurat her. Oterne trekkes mot fiskeredskapen på grunn av fisken. Dessverre er ruser og garn de rene dødsfeller for oteren. Den kan riktignok oppholde seg lenge under vann, men har den først satt seg fast, er drukningsdøden ikke til å unngå.

Liker å leke
– Otere er lekne. Vi ser stadig spor i snøen, der otere har sklidd på magen nedover mot et vann. Så er det ofte fotspor langs sklien. Det betyr at de har løpt opp og sklidd ned flere ganger, forteller Van Dijk.

Otere slår gjerne kollbøtter når de dykker etter vannplanter og trebiter, og valpene lekeslåss til stadighet. Voksne otere leker ofte med ungene sine. Det kan være fordi de vil overføre kunnskap til dem, men når de gang på gang sklir ned bakker på magen, kan det vanskelig forklares på annen måte enn at de liker å leke.

Evig vandrer
Otere er svært godt tilpasset et liv i vann. Neseborene kan lukkes, og de kan oppholde seg under vann i opptil fem minutter. I Norge har vi både otere som lever i innlandet og ved kysten. Otere i innlandet er stadig på farten og kan løpe opptil 10-20 kilometer om dagen, på jakt etter nye vassdrag hvor de kan jakte fisk. Langs kysten holder oterne seg på mindre leveområder, fordi tilgangen på fisk er bedre der.

At tilgangen på mat er spesielt god ved de hundrevis av oppdrettsanleggene langs kysten, har det oppvakte dyret merket seg.

– Siden oteren er så aktiv, vil alle oterne i et stort område før eller siden oppdage den nye næringskilden. Oppdretteren skyter dem én etter én, og bestanden minker stadig, står det å lese i Dyr i Norges natur.

Selv om oteren er totalfredet, kan Fylkesmannen gi fellingstillatelse av oter ved oppdrettanlegg.

Oppdrett, drukningsdød og telleproblemer til tross, det ser ut til at utstoppede otere er mer utrydningstruede enn de sprell levende eksemplarene som finnes ute i naturen.

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler