Store mengder strøm kan "frigjøres" ved sparetiltak i de tusen hjem. Foto: Naturvernforbundet. Foto: Dag Arne Høystad

Publisert 21.08.2019 av

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

Tenk om du kunne ha det like varmt, like lyst og ha like mange brødristere, nesehårsfjernere og tv-er, men bare bruke halvparten av den strømmen du bruker i dag? Alt du trengte å gjøre var å ringe en håndverker, vente et par uker – og vips så hadde du spart flere tusen kilowattimer i måneden. Og så kan du tenke deg at alle andre hadde gjort akkurat det samme som deg. Og hvis kommuner, frisører, smeder og bakere hadde fulgt på, da ville vi frigjort enorme mengder grønn energi. Og vi ville greid det uten å ha bygd ned ett eneste stykke urørt natur.

– Mer energieffektivisering er utvilsomt et godt alternativ til bygging av nye kraftverk, sier Dag Arne Høystad, energirådgiver i Naturvernforbundet.

– Vi har et kjempestort potensial. Ved å isolere og bruke strømmen smartere i bygg og boliger, kan vi frigjøre store mengder strøm uten å sette opp så mye som et solcellepanel eller en vindturbin, sier Høystad.

Les også: Norge kan bli fossilfritt i 2040

Kan frigjøre 40 TWh
I 2009 oppnevnte kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete en arbeidsgruppe som skulle gi innspill til en handlingsplan for energieffektive bygg. Arbeidsgruppen ble ledet av Eli Arnstad og bestod av fagfolk og eksperter fra alle aktuelle sektorer og bransjer. Dag Arne Høystad var Naturvernforbundets representant i utvalget. Året etter ga gruppen ut en rapport hvor den konkluderte med at det innen 2040 er mulig å halvere dagens energibruk til drift av bygg til netto 40TWh per år.

Ved enkle tiltak kan du spare flere tusen kilowattimer strøm i året. Foto: Marc_Osborne/Istockphoto

Det billigste klimatiltaket
«Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket, og det er derfor bred politisk og faglig enighet om at energieffektivisering må prioriteres. Energieffektivisering i bygg bidrar til å erstatte forurensende energikilder i andre sektorer og reduserer behovet for ny kraftproduksjon. Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere. En betydelig andel av tiltakene vil dessuten være både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomme», står det å lese i utvalgets rapport.

2857 vindturbiner
Hvor mye er egentlig 40 TWh? Det er litt mer enn det totale strømforbruket til Danmark. Det ville kreve 2857 moderne vindturbiner, 61 Alta-kraftverk eller to store atomkraftverk å produsere den samme mengden.

Arbeidsgruppen foreslo en rekke tiltak for å nå målet; utvikling av nye løsninger, tilskuddsordninger, strenge krav til nybygg, måling av energibruk, etterutdanning og kompetansebygging i bygningsbransjen. Ved en målrettet satsning mente utvalget at det burde være mulig å frigjøre 10 TWh innen 2020. Nå er det klart at dette målet ikke kommer til å bli nådd. Energiforbruket i bygg er omtrent like stort i dag som for ti år siden, cirka 80 TWh. Den positive nyheten er at forbruket ikke har økt til tross for en betydelig økning i folketall og bygningsmasse.

I mål på nybygg
– Man har kommet nærmest i mål på nybygg. En betydelig innskjerping av kravene i byggeforskriftene
Dag Arne Høystad. Foto Naturvernforbundet gjør at nye bygg bruker svært lite energi. De er veldig godt isolerte og har ventilasjon med varmegjenvinning. Utfordringen ligger i eldre bebyggelse og spesielt småhus fra før 1980. Dette er boliger som i årene fremover er modne for renovering og modernisering, sier Høystad.

Etterlyser handlingsplan
Regjeringen har et mål om å redusere energibehovet i bygg med 10 TWh innen 2030, men det er ingen klar handlingsplan for å nå dette målet. Naturvernforbundet etterlyser nå en skikkelig satsning med tilskuddsordninger som monner. Hvis folk kan få støtte til å etterisolere, bytte ut vinduer og installere miljøvennlig oppvarmingsløsninger, vil oppgraderingen skje langt raskere.

– Erfaring viser at det skal cirka 25 prosent tilskudd for å få folk til å gjøre slike tiltak i boligen sin. Enova har en god tilskuddsordning, men de krever at man gjør hele jobben på én gang. Vi mener at dette tilskuddet bør deles opp for å få flere til å bruke ordningen. Man fordeler jobben over flere år med tak ett år og en vegg eller vinduer neste gang, sier Høystad.

Naturvernforbundet foreslår følgende tiltak for å nå målet for energieffektivisering på 40 TWh:
■ Det trengs en konkret, forpliktende handlingsplan for å nå effektiviseringsmålet for bygg.
■ Økt informasjon/rådgivning til boligeier.
■ Økt tilskudd til standard enkelttiltak som løfter eksisterende bygg opp til moderne energistandard.

Gir folk energiråd
I tillegg til jobben i Naturvernforbundet har Høystad energirådgiver i Asker kommune. Alle som ønsker det kan få besøk av ham og få gratis råd om hvordan de kan gjøre boligen sin mer energieffektiv. I løpet av et år besøker Høystad cirka 150 husstander.

– Jeg kommer og snakker med folk, og så finner vi en handlingsplan sammen, forteller Høystad.

For de fleste dreier det seg om å etterisolere loft, bytte ut gamle vinduer, kaste ut oljefyr, installere miljøvennlig oppvarming og ventilasjon.

– En evaluering viser at over halvparten hadde gjort tiltak etter at jeg hadde vært der, og det er slett ikke verst.

– Hvor mange kilowattimer har du bidratt til å spare?

– Det er vanskelig å si, men jeg har et personlig mål om å frigjøre 1 TWh. Da har ikke mitt opphold på jorda vært forgjeves, sier Høystad.