Du er her:

Kalkflagellater er en klasse encellede alger, og overflaten er dekket av små plater (kokkolitter), dannet av krystaller av kalsiumkarbonat. Når disse blomstrer opp, gjør de havet tydelig lysere. Disse algene vil slite med surere hav. Foto: NASA Earth Observatory

Kalkflagellater er en klasse encellede alger, og overflaten er dekket av små plater (kokkolitter), dannet av krystaller av kalsiumkarbonat. Når disse blomstrer opp, gjør de havet tydelig lysere. Disse algene vil slite med surere hav. Foto: NASA Earth Observatory.

Det ukjente problemet

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Havforsuring er den kjemiske prosessen som skjer når CO2 tas opp i havet. Når CO2-konsentrasjonen øker i atmosfæren, øker opptaket i havet, og det gjør havet surere. CO2 reagerer direkte med vann, og lager karbonsyre, også kjent som kullsyre. Det er enkelt å måle at vann blir surere når dette har skjedd. Hvis du måler surhetsgraden i et glass med springvann, og et glass med sprudlevann, vil du se at vannet med kullsyre er surere. Det er det samme som skjer i havet, bare med en lavere konsentrasjon av kullsyre.

Reagerer med karbonat – blir surere
Denne reaksjonen skjer bare med om lag 5 prosent av all CO2 som tas opp i havet. Men det skjer også fleere prosesser som påskynder havforsuringen. I havet er det nemlig allerede store mengder karbonat. Det kommer av at bestemte mineraler som vi finner i ulike bergarter forvitrer, og løses i havet. Det gjør vannet i havet basisk – altså rent kjemisk det motsatte av surt.

Når CO2 løses i havet, reagerer det med karbonatet og danner bikarbonat. Det er en svakere base enn karbonat. Dermed blir vannet surere. Dette er den viktigste grunnen til at havene blir surere når CO2-innholdet i atmosfæren øker.

– Enkel prosess, usikre konsekvenser
– Det er mye forskning som pågår på hva dette vil ha å si for livet i havet. Selve prosessen er enkel å forklare, måle og modellere, så vi har god kontroll på hva som har skjedd, og hva som vil skje med ulike konsentrasjoner av CO2 i lufta, sier professor Are Olsen ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Han har arbeidet med havforsuring i en årrekke, og forteller at oppmerksomheten rundt havforsuring som tema har økt de siste årene.

– Men likevel er det en god del usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser dette vil få for livet i havet, forteller Olsen.

Fare for kaldtvannskoraller
– En del mikroorganismer bruker karbonatet i vannet for å danne kalkstrukturer. Dersom du tilfører masse CO2 til vannet, «spiser» det karbonationene, og da vil organismene slite. Eksempler på slike organismer er kalkflagellater, koraller og vingesnegler, forklarer Olsen.

Kaldtvannskorallen Lophelia pertusa, der Norge har verdens største kartlagte forekomst utenfor Lofoten (Røstrevet) og flere andre lokaliteter langs kysten, er et eksempel på en slik organisme. Disse korallrevene er viktige både som leveområde, næringsområde og oppvekstområde for flere arter av dyreplankton og fisk.

– Hvis disse havområdene blir undermettet med kalk, vil det bli problematisk for korallrevene å vokse nok til at de opprettholdes. Beregninger viser at hvis vi fortsetter å øke CO2-utslippene slik vi gjør nå, vil havområdene utenfor Norge bli undermettet i løpet av dette århundret. Men hvis vi klarer å kutte utslippene i tråd med FNs togradersmål vil ikke dette skje, sier Olsen.

Bra for noen arter
Dermed vil havforsuringen kunne føre til redusert næringstilgang for flere arter. Men andre arter kan imidlertid få gunstigere forhold.

– CO2 brukes jo i fotosyntesen og har en viss gjødslingseffekt, så tare, tang og planteplankton om ikke har kalkskall kan få bedre vekstvilkår. Kiselalger har skall som består av silikat i stedet for karbonat. De kan få det bedre sammenlignet med konkurrenter med kalkskall, så det er sannsynlig at sammensetningen av planktontyper i havet kan endre seg i fremtiden.

Samtidig er ikke forskningen entydig, og for noen kan ulemper og fordeler til en viss grad veie hverandre opp. Kalkflagellater nyter for eksempel også godt av gjødslingseffekten. De får da gjort mer fotosyntese, som i noen grad kan veie opp for at de får svakere skall. Men dyreplankton som hvalåte, som ikke gjør fotosyntese, de vil slite uansett, sier Olsen.

Kan forsuring forvirre Nemo?
Det forskes mye på om forsuringen vil få direkte konsekvenser for større arter i havet, som fisk, annet enn endringer i næringstilgang.

– Tidligere forskning på tropiske fiskearter har vist effekt på fiskenes nevrologiske funksjoner. Klovnefisken, den som er kjent fra filmen «Oppdrag Nemo», fant ikke tilbake til anemonearten den bruker å gjemme seg for predatorer i. Men nyere forskning har ikke klart å reprodusere disse forskningsresultatene, så her er usikkerheten stor, forteller Olsen.

– Men den totale påvirkningen vi har på havet er stor. Erosjon og eutrofiering, forurensning, forsøpling, fiske og mange andre faktorer bidrar til å påvirke livet i havet. Havforsuring er enda en negativ påvirkning for økosystemene, sier Olsen.

Kilder:
Energi og klima: «Slik gjør CO2 havet surere» – Lars Ursin, 31. mars 2020
Dagens Næringsliv: «En av de største og viktigste konsekvensene av våre CO2-utslipp er ukjent for folk flest» – Øyvind Paasche og Are Olsen, 25. juni 2016

Artikkelen ble sist oppdatert: 29.01.2021

Nyheter

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019 | Sist oppdatert: 05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

Viser fra 25 til 36 av totalt 373 artikler