Du er her:

Kalkflagellater er en klasse encellede alger, og overflaten er dekket av små plater (kokkolitter), dannet av krystaller av kalsiumkarbonat. Når disse blomstrer opp, gjør de havet tydelig lysere. Disse algene vil slite med surere hav. Foto: NASA Earth Observatory

Kalkflagellater er en klasse encellede alger, og overflaten er dekket av små plater (kokkolitter), dannet av krystaller av kalsiumkarbonat. Når disse blomstrer opp, gjør de havet tydelig lysere. Disse algene vil slite med surere hav. Foto: NASA Earth Observatory.

Det ukjente problemet

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Havforsuring er den kjemiske prosessen som skjer når CO2 tas opp i havet. Når CO2-konsentrasjonen øker i atmosfæren, øker opptaket i havet, og det gjør havet surere. CO2 reagerer direkte med vann, og lager karbonsyre, også kjent som kullsyre. Det er enkelt å måle at vann blir surere når dette har skjedd. Hvis du måler surhetsgraden i et glass med springvann, og et glass med sprudlevann, vil du se at vannet med kullsyre er surere. Det er det samme som skjer i havet, bare med en lavere konsentrasjon av kullsyre.

Reagerer med karbonat – blir surere
Denne reaksjonen skjer bare med om lag 5 prosent av all CO2 som tas opp i havet. Men det skjer også fleere prosesser som påskynder havforsuringen. I havet er det nemlig allerede store mengder karbonat. Det kommer av at bestemte mineraler som vi finner i ulike bergarter forvitrer, og løses i havet. Det gjør vannet i havet basisk – altså rent kjemisk det motsatte av surt.

Når CO2 løses i havet, reagerer det med karbonatet og danner bikarbonat. Det er en svakere base enn karbonat. Dermed blir vannet surere. Dette er den viktigste grunnen til at havene blir surere når CO2-innholdet i atmosfæren øker.

– Enkel prosess, usikre konsekvenser
– Det er mye forskning som pågår på hva dette vil ha å si for livet i havet. Selve prosessen er enkel å forklare, måle og modellere, så vi har god kontroll på hva som har skjedd, og hva som vil skje med ulike konsentrasjoner av CO2 i lufta, sier professor Are Olsen ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Han har arbeidet med havforsuring i en årrekke, og forteller at oppmerksomheten rundt havforsuring som tema har økt de siste årene.

– Men likevel er det en god del usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser dette vil få for livet i havet, forteller Olsen.

Fare for kaldtvannskoraller
– En del mikroorganismer bruker karbonatet i vannet for å danne kalkstrukturer. Dersom du tilfører masse CO2 til vannet, «spiser» det karbonationene, og da vil organismene slite. Eksempler på slike organismer er kalkflagellater, koraller og vingesnegler, forklarer Olsen.

Kaldtvannskorallen Lophelia pertusa, der Norge har verdens største kartlagte forekomst utenfor Lofoten (Røstrevet) og flere andre lokaliteter langs kysten, er et eksempel på en slik organisme. Disse korallrevene er viktige både som leveområde, næringsområde og oppvekstområde for flere arter av dyreplankton og fisk.

– Hvis disse havområdene blir undermettet med kalk, vil det bli problematisk for korallrevene å vokse nok til at de opprettholdes. Beregninger viser at hvis vi fortsetter å øke CO2-utslippene slik vi gjør nå, vil havområdene utenfor Norge bli undermettet i løpet av dette århundret. Men hvis vi klarer å kutte utslippene i tråd med FNs togradersmål vil ikke dette skje, sier Olsen.

Bra for noen arter
Dermed vil havforsuringen kunne føre til redusert næringstilgang for flere arter. Men andre arter kan imidlertid få gunstigere forhold.

– CO2 brukes jo i fotosyntesen og har en viss gjødslingseffekt, så tare, tang og planteplankton om ikke har kalkskall kan få bedre vekstvilkår. Kiselalger har skall som består av silikat i stedet for karbonat. De kan få det bedre sammenlignet med konkurrenter med kalkskall, så det er sannsynlig at sammensetningen av planktontyper i havet kan endre seg i fremtiden.

Samtidig er ikke forskningen entydig, og for noen kan ulemper og fordeler til en viss grad veie hverandre opp. Kalkflagellater nyter for eksempel også godt av gjødslingseffekten. De får da gjort mer fotosyntese, som i noen grad kan veie opp for at de får svakere skall. Men dyreplankton som hvalåte, som ikke gjør fotosyntese, de vil slite uansett, sier Olsen.

Kan forsuring forvirre Nemo?
Det forskes mye på om forsuringen vil få direkte konsekvenser for større arter i havet, som fisk, annet enn endringer i næringstilgang.

– Tidligere forskning på tropiske fiskearter har vist effekt på fiskenes nevrologiske funksjoner. Klovnefisken, den som er kjent fra filmen «Oppdrag Nemo», fant ikke tilbake til anemonearten den bruker å gjemme seg for predatorer i. Men nyere forskning har ikke klart å reprodusere disse forskningsresultatene, så her er usikkerheten stor, forteller Olsen.

– Men den totale påvirkningen vi har på havet er stor. Erosjon og eutrofiering, forurensning, forsøpling, fiske og mange andre faktorer bidrar til å påvirke livet i havet. Havforsuring er enda en negativ påvirkning for økosystemene, sier Olsen.

Kilder:
Energi og klima: «Slik gjør CO2 havet surere» – Lars Ursin, 31. mars 2020
Dagens Næringsliv: «En av de største og viktigste konsekvensene av våre CO2-utslipp er ukjent for folk flest» – Øyvind Paasche og Are Olsen, 25. juni 2016

Artikkelen ble sist oppdatert: 29.01.2021

Nyheter

IStock_000014923848Small nettoppslag

Kampen om de norske ulvene

07.01.2013

Senterpartiet vil utrydde ulven i Norge, og i Fremskrittspartiets utkast til program er ulven fritt vilt. Nå mobiliserer miljøbevegelsen, og saken har fått oppmerksomhet i utlandet. Kampen om de norske ulvene er i gang.

DSC_5023

Energikrise gir avskoging

19.12.2012

Tadsjikistan har mistet 70 prosent av skogen i fjellområdene på 20 år. Ved er den eneste energikilden for mange i fjellandet. Dårlig isolerte bygg og ineffektive ovner gir større avskoging. Nå isoleres skolebygg med hjelp fra Naturvernforbundet.

DSCF0079
Kyoto 2 og tap-og-skade-prinsippet vedtatt:

Kaotisk slutt på klimaforhandlinger

13.12.2012

Det ble en svært kaotisk slutt på klimaforhandlingene i Qatar. Møtet, som før starten ble beskrevet som en transportetappe, ble ett av de mest intense i klimaforhandlingenes 20-årige historie. Resultatet inneholder et par fremskritt, men redder oss ikke fra klimaendringer.

Qatarpresident
Langt på overtid i Doha:

- Reell fare for sammenbrudd

07.12.2012

DOHA, QATAR: Det er en reell fare for sammenbrudd i klimaforhandlingene i Doha, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken. Et ekstra plenumsmøte skulle ha startet klokken 21, men er utsatt.

Vandrehall

Spor av håp i Doha

07.12.2012

DOHA, QATAR: Sannsynligvis får verden en ny klimaavtale i Qatar. Men bare 30 land vil være med på den, den vil knapt redusere verdens utslipp, og ikke vare lenger enn til 2020. Hva som skjer med forhandlingene om å trekke de andre 170 landene med i en avtale er svært usikkert.

DSC_6524_cf_sg_press

Hva betyr Kyoto 2?

05.12.2012

DOHA, QATAR: Norge, ved miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, skal lede meklingen om en forlengelse av Kyotoavtalen. Men hva vil den ha å si for klimaet? Svært lite, hvis ikke ambisjonene skjerpes.

IMG_3359

– Ofret ålegress for valgløfte

13.11.2012

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har sagt ja til mudring og bygging av brygge i en av landets viktigste ålegressenger, stikk i strid med alle faglige råd. Et valgløfte til lokale SV-ere kan ha vært avgjørende for utfallet i saken.

BHtmTlht Foto Oslo kommune
Stor kommuneundersøkelse om oljefyrer, oljetanker og enøk

Hva gjør din kommune?

07.11.2012

Natur & miljø har spurt alle landets kommuner om de har register over nedgravde oljetanker, mål om å kvitte seg med oljefyrene og om de tilbyr innbyggerne enøk-rådgiving. Hva gjør din kommune? Det kan du finne ut her.

Tusenvis av tikkende bomber

04.11.2012

Over hele landet lekker det olje ut i grunnen fra tusenvis av gamle oljetanker, som burde vært fjernet for lenge siden. Likevel har bare 4 av 10 kommuner oversikt over nedgravde oljetanker i sitt område, viser en undersøkelse Natur & miljø har gjort.

Tareskog foto Kjell Magnus Norderhaug

Tareskogene vokser opp igjen

02.10.2012

Kråkebollenes nedbeiting av tareskog langs kysten er en formidabel og kostbar miljøkatastrofe, men nå drives kråkebollene på retrett. I Trøndelag og Nordland vokser havets regnskoger opp igjen.

Viser fra 241 til 252 av totalt 387 artikler