Du er her:

Malin Jacob på fotoshoot hos Eivind Stoud Platou for prosjektet Ta vare på det du har. Foto: Tor Bjarne Christensen

Malin Jacob på fotoshoot hos Eivind Stoud Platou for prosjektet Ta vare på det du har. Foto: Tor Bjarne Christensen.

«Dette er nok noe av det sprøeste jeg har vært med på»

Da Malin Jacob regnet ut klimautslippet sitt, skjønte den tidligere nestlederen i Natur og Ungdom at noe måtte gjøres. Ikke shoppe, bli vegetarianer, slutte å fly, slutte å kjøre bil, bruke mindre energi ...

Malin Jacob ligger på gulvet i et gammelt godshus. Det ligger et par briller og ei valnøtt ved siden av henne. Lent over henne står en mann og ser inn i et kamera. Ikke en helt vanlig dag på jobben, selv ikke for Malin Jacob. Det er ikke første gang hun er på fotoshoot. Hun har vært modell for Stormberg, Fretex og flere andre. Hun har seilt over Atlanteren, og nå er hun programleder i «Hvordan gjør de det» på Discovery Channel. Men det var først da hun sa ja til Natur & miljø, at hun fant seg selv liggende på et gulv ved siden av ei valnøtt. Hva i huleste gjør den nøtta der?

– Dette er nok noe av det sprøeste jeg har vært med på, sier Malin og smiler, der hun tålmodig ligger og ser opp i taket.

Ta vare på det du har Malin Jacob, plakat Ta vare på det du har. Foto: Eivind Stoud Platou
Malin Jacob, plakat Ta vare på det du har. Foto: Eivind Stoud Platou

Natur & miljø har kledd henne opp med klær og ting som kan repareres for å lage en plakat til Naturvernforbundets prosjekt Ta vare på det du har. Delt på midten, med den ene halvdelen turklær og den andre urbant kledd. Akkurat som den moderne miljøverneren hun er, med en fot i byen og den andre godt plantet i naturen. Malin var nestleder i Natur og Ungdom i 2009. Miljøengasjementet har fulgt henne hele livet, helt fra barndommen da hun vokste opp tre hundre meter fra havet, med skjærgården som tumleplass.

– Det er litt rart, men jeg føler meg faktisk tryggere på sjøen enn i skogen, sier Malin.

I 2014 satt hun opp sitt eget klimaregnskap, og resultatet ble ikke helt som forventet.

– Jeg trodde jeg levde ganske miljøvennlig, men der tok jeg feil, forteller Malin.

Det viste seg at hun slapp ut 14 tonn CO2 i året. Det er nesten fire tonn mer enn den vanlige nordmann og mer enn dobbelt som mye som gjennomsnittet i verden. Noe måtte gjøres. Malin gikk grundig til verks og kom frem til fem tiltak. I 2015 skulle utslippene ned!

1. Ikke shoppe
– Jeg liker ikke å shoppe, så jeg tenkte at dette skal gå greit, men i februar gikk vinterskoene mine i stykker. Jeg måtte jo ha nye, så jeg kjøpte noen på en gjenbruksbutikk. Etter et par uker ble også de skoene ødelagt, forteller Malin.

Da var det så langt utpå vinteren at hun valgte å fryse seg gjennom de neste ukene til våren kom. Men hun fikk snart andre problemer. Buksene revnet og mobilen gikk i stykker. Å slutte å kjøpe ting viste seg å være vanskelig. Løsningen ble en treg mobil fra ei venninne og klesbyttekvelder med gode venner.

2. Bli vegetarianer
– Dette var ikke så lett, for jeg elsker hamburgere. I begynnelsen drømte jeg om hamburgere om natta. Jeg tror ikke jeg fikk i meg nok proteiner. Det gikk bedre etterhvert. Jeg lærte meg å spise bønner og linser, forteller Malin.

3. Slutte å fly
Å slutte å fly var enda vanskeligere enn å gi avkall på hamburgere.

– De siste årene har jeg levd av å være eventyrer, og jeg elsker å reise. Det er det jeg bruker fritiden min på. Halvparten av CO2-utslippet mitt kom fra fl y. I 2014 var jeg på tre kontinenter, forteller Malin.

Hun greide det likevel, nesten. Og hun satt ikke stille i leiligheten. Hun tok tog og båt til Lofoten, dro langs norskekysten med seilbåt og var på mange turer i nærområdene. I 2014 var hun med og seilte til USA. Det ble laget en dokumentar fra turen, og da filmen skulle vises i London i fjor måtte hun fly for å rekke premieren.

4. Slutte å kjøre bil
– Dette gikk ganske greit. Jeg har ikke bil. Jeg går, sykler og kjører trikk, buss og tog. Men jeg fikk et problem da jeg var i Lofoten og skulle sitte på med dem jeg bodde hos. Jeg skulle jo ikke kjøre bil. Men så viste det seg at de fylte tanken med brukt frityrolje. Så da dro vi rundt og spredde deilig pommes friteslukt etter oss.

5. Bruke mindre energi
– På dette området kunne jeg nok gjort mer. Jeg har blant annet planer om å kjøpe tidsbryter til ovnene mine, slik at jeg bare varmer opp når jeg er hjemme, forteller Malin.

Hun greide likevel å kutte mye i energiforbruket, om enn på en noe uventet måte.

– Det ble slutt med kjæresten min, så jeg flyttet inn i en mye mindre leilighet. På den måten fikk jeg jo halvert strømforbruket, forteller hun.

Og tiltakene fungerte. Hadde Malin Jacob vært et land, ville hun vært godt på vei mot en Malin Jacob,forside Natur & miljø. Foto: Eivind Stoud Platou
Malin Jacob,forside Natur & miljø. Foto: Eivind Stoud Platou
bærekraftig fremtid. I 2015 fikk hun utslippet ned i 6,5 tonn CO2, mindre enn halvparten av året før. Det ville gitt trampeklapp på klimatoppmøtet i Paris. 6,5 tonn er like mye som gjennomsnittet i verden. Kan hver av oss slippe ut så mye i fremtiden? Kanskje ikke. Ifølge svenske forskere bør vi ikke slippe ut mer enn cirka to tonn hver. Men det er en god start.

– Jeg tror vi må ta ett skritt om gangen, så kommer vi frem til slutt, sier Malin.

Valnøtta
Fotoshooten går mot slutten. Plakatbildet er ferdig, og vi jobber med bildet til forsiden av Natur & miljø. Malin ligger altså der ved siden av ei valnøtt. Hva er det med den nøtta?

Jo, hvis du tar av skallet, så kan du bruke den til å fjerne riper på bord og benker av tre. Sånn at du ikke trenger å kjøpe nytt, men tar vare på det du har. Et lite utslippskutt, et lite skritt i riktig retning. Eller så kan du rett og slett spise den og ta vare på deg selv. Valnøtter inneholder nemlig omega 3, antioksidanter og viktige mineraler. Vel bekomme!

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler

Relaterte tema