Du er her:

Malin Jacob på fotoshoot hos Eivind Stoud Platou for prosjektet Ta vare på det du har. Foto: Tor Bjarne Christensen

Malin Jacob på fotoshoot hos Eivind Stoud Platou for prosjektet Ta vare på det du har. Foto: Tor Bjarne Christensen.

«Dette er nok noe av det sprøeste jeg har vært med på»

Da Malin Jacob regnet ut klimautslippet sitt, skjønte den tidligere nestlederen i Natur og Ungdom at noe måtte gjøres. Ikke shoppe, bli vegetarianer, slutte å fly, slutte å kjøre bil, bruke mindre energi ...

Malin Jacob ligger på gulvet i et gammelt godshus. Det ligger et par briller og ei valnøtt ved siden av henne. Lent over henne står en mann og ser inn i et kamera. Ikke en helt vanlig dag på jobben, selv ikke for Malin Jacob. Det er ikke første gang hun er på fotoshoot. Hun har vært modell for Stormberg, Fretex og flere andre. Hun har seilt over Atlanteren, og nå er hun programleder i «Hvordan gjør de det» på Discovery Channel. Men det var først da hun sa ja til Natur & miljø, at hun fant seg selv liggende på et gulv ved siden av ei valnøtt. Hva i huleste gjør den nøtta der?

– Dette er nok noe av det sprøeste jeg har vært med på, sier Malin og smiler, der hun tålmodig ligger og ser opp i taket.

Ta vare på det du har Malin Jacob, plakat Ta vare på det du har. Foto: Eivind Stoud Platou
Malin Jacob, plakat Ta vare på det du har. Foto: Eivind Stoud Platou

Natur & miljø har kledd henne opp med klær og ting som kan repareres for å lage en plakat til Naturvernforbundets prosjekt Ta vare på det du har. Delt på midten, med den ene halvdelen turklær og den andre urbant kledd. Akkurat som den moderne miljøverneren hun er, med en fot i byen og den andre godt plantet i naturen. Malin var nestleder i Natur og Ungdom i 2009. Miljøengasjementet har fulgt henne hele livet, helt fra barndommen da hun vokste opp tre hundre meter fra havet, med skjærgården som tumleplass.

– Det er litt rart, men jeg føler meg faktisk tryggere på sjøen enn i skogen, sier Malin.

I 2014 satt hun opp sitt eget klimaregnskap, og resultatet ble ikke helt som forventet.

– Jeg trodde jeg levde ganske miljøvennlig, men der tok jeg feil, forteller Malin.

Det viste seg at hun slapp ut 14 tonn CO2 i året. Det er nesten fire tonn mer enn den vanlige nordmann og mer enn dobbelt som mye som gjennomsnittet i verden. Noe måtte gjøres. Malin gikk grundig til verks og kom frem til fem tiltak. I 2015 skulle utslippene ned!

1. Ikke shoppe
– Jeg liker ikke å shoppe, så jeg tenkte at dette skal gå greit, men i februar gikk vinterskoene mine i stykker. Jeg måtte jo ha nye, så jeg kjøpte noen på en gjenbruksbutikk. Etter et par uker ble også de skoene ødelagt, forteller Malin.

Da var det så langt utpå vinteren at hun valgte å fryse seg gjennom de neste ukene til våren kom. Men hun fikk snart andre problemer. Buksene revnet og mobilen gikk i stykker. Å slutte å kjøpe ting viste seg å være vanskelig. Løsningen ble en treg mobil fra ei venninne og klesbyttekvelder med gode venner.

2. Bli vegetarianer
– Dette var ikke så lett, for jeg elsker hamburgere. I begynnelsen drømte jeg om hamburgere om natta. Jeg tror ikke jeg fikk i meg nok proteiner. Det gikk bedre etterhvert. Jeg lærte meg å spise bønner og linser, forteller Malin.

3. Slutte å fly
Å slutte å fly var enda vanskeligere enn å gi avkall på hamburgere.

– De siste årene har jeg levd av å være eventyrer, og jeg elsker å reise. Det er det jeg bruker fritiden min på. Halvparten av CO2-utslippet mitt kom fra fl y. I 2014 var jeg på tre kontinenter, forteller Malin.

Hun greide det likevel, nesten. Og hun satt ikke stille i leiligheten. Hun tok tog og båt til Lofoten, dro langs norskekysten med seilbåt og var på mange turer i nærområdene. I 2014 var hun med og seilte til USA. Det ble laget en dokumentar fra turen, og da filmen skulle vises i London i fjor måtte hun fly for å rekke premieren.

4. Slutte å kjøre bil
– Dette gikk ganske greit. Jeg har ikke bil. Jeg går, sykler og kjører trikk, buss og tog. Men jeg fikk et problem da jeg var i Lofoten og skulle sitte på med dem jeg bodde hos. Jeg skulle jo ikke kjøre bil. Men så viste det seg at de fylte tanken med brukt frityrolje. Så da dro vi rundt og spredde deilig pommes friteslukt etter oss.

5. Bruke mindre energi
– På dette området kunne jeg nok gjort mer. Jeg har blant annet planer om å kjøpe tidsbryter til ovnene mine, slik at jeg bare varmer opp når jeg er hjemme, forteller Malin.

Hun greide likevel å kutte mye i energiforbruket, om enn på en noe uventet måte.

– Det ble slutt med kjæresten min, så jeg flyttet inn i en mye mindre leilighet. På den måten fikk jeg jo halvert strømforbruket, forteller hun.

Og tiltakene fungerte. Hadde Malin Jacob vært et land, ville hun vært godt på vei mot en Malin Jacob,forside Natur & miljø. Foto: Eivind Stoud Platou
Malin Jacob,forside Natur & miljø. Foto: Eivind Stoud Platou
bærekraftig fremtid. I 2015 fikk hun utslippet ned i 6,5 tonn CO2, mindre enn halvparten av året før. Det ville gitt trampeklapp på klimatoppmøtet i Paris. 6,5 tonn er like mye som gjennomsnittet i verden. Kan hver av oss slippe ut så mye i fremtiden? Kanskje ikke. Ifølge svenske forskere bør vi ikke slippe ut mer enn cirka to tonn hver. Men det er en god start.

– Jeg tror vi må ta ett skritt om gangen, så kommer vi frem til slutt, sier Malin.

Valnøtta
Fotoshooten går mot slutten. Plakatbildet er ferdig, og vi jobber med bildet til forsiden av Natur & miljø. Malin ligger altså der ved siden av ei valnøtt. Hva er det med den nøtta?

Jo, hvis du tar av skallet, så kan du bruke den til å fjerne riper på bord og benker av tre. Sånn at du ikke trenger å kjøpe nytt, men tar vare på det du har. Et lite utslippskutt, et lite skritt i riktig retning. Eller så kan du rett og slett spise den og ta vare på deg selv. Valnøtter inneholder nemlig omega 3, antioksidanter og viktige mineraler. Vel bekomme!

Nyheter

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt sei

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 338 artikler

Relaterte tema