Du er her:

Malin Jacob på fotoshoot hos Eivind Stoud Platou for prosjektet Ta vare på det du har. Foto: Tor Bjarne Christensen

Malin Jacob på fotoshoot hos Eivind Stoud Platou for prosjektet Ta vare på det du har. Foto: Tor Bjarne Christensen.

«Dette er nok noe av det sprøeste jeg har vært med på»

Da Malin Jacob regnet ut klimautslippet sitt, skjønte den tidligere nestlederen i Natur og Ungdom at noe måtte gjøres. Ikke shoppe, bli vegetarianer, slutte å fly, slutte å kjøre bil, bruke mindre energi ...

Malin Jacob ligger på gulvet i et gammelt godshus. Det ligger et par briller og ei valnøtt ved siden av henne. Lent over henne står en mann og ser inn i et kamera. Ikke en helt vanlig dag på jobben, selv ikke for Malin Jacob. Det er ikke første gang hun er på fotoshoot. Hun har vært modell for Stormberg, Fretex og flere andre. Hun har seilt over Atlanteren, og nå er hun programleder i «Hvordan gjør de det» på Discovery Channel. Men det var først da hun sa ja til Natur & miljø, at hun fant seg selv liggende på et gulv ved siden av ei valnøtt. Hva i huleste gjør den nøtta der?

– Dette er nok noe av det sprøeste jeg har vært med på, sier Malin og smiler, der hun tålmodig ligger og ser opp i taket.

Ta vare på det du har Malin Jacob, plakat Ta vare på det du har. Foto: Eivind Stoud Platou
Malin Jacob, plakat Ta vare på det du har. Foto: Eivind Stoud Platou

Natur & miljø har kledd henne opp med klær og ting som kan repareres for å lage en plakat til Naturvernforbundets prosjekt Ta vare på det du har. Delt på midten, med den ene halvdelen turklær og den andre urbant kledd. Akkurat som den moderne miljøverneren hun er, med en fot i byen og den andre godt plantet i naturen. Malin var nestleder i Natur og Ungdom i 2009. Miljøengasjementet har fulgt henne hele livet, helt fra barndommen da hun vokste opp tre hundre meter fra havet, med skjærgården som tumleplass.

– Det er litt rart, men jeg føler meg faktisk tryggere på sjøen enn i skogen, sier Malin.

I 2014 satt hun opp sitt eget klimaregnskap, og resultatet ble ikke helt som forventet.

– Jeg trodde jeg levde ganske miljøvennlig, men der tok jeg feil, forteller Malin.

Det viste seg at hun slapp ut 14 tonn CO2 i året. Det er nesten fire tonn mer enn den vanlige nordmann og mer enn dobbelt som mye som gjennomsnittet i verden. Noe måtte gjøres. Malin gikk grundig til verks og kom frem til fem tiltak. I 2015 skulle utslippene ned!

1. Ikke shoppe
– Jeg liker ikke å shoppe, så jeg tenkte at dette skal gå greit, men i februar gikk vinterskoene mine i stykker. Jeg måtte jo ha nye, så jeg kjøpte noen på en gjenbruksbutikk. Etter et par uker ble også de skoene ødelagt, forteller Malin.

Da var det så langt utpå vinteren at hun valgte å fryse seg gjennom de neste ukene til våren kom. Men hun fikk snart andre problemer. Buksene revnet og mobilen gikk i stykker. Å slutte å kjøpe ting viste seg å være vanskelig. Løsningen ble en treg mobil fra ei venninne og klesbyttekvelder med gode venner.

2. Bli vegetarianer
– Dette var ikke så lett, for jeg elsker hamburgere. I begynnelsen drømte jeg om hamburgere om natta. Jeg tror ikke jeg fikk i meg nok proteiner. Det gikk bedre etterhvert. Jeg lærte meg å spise bønner og linser, forteller Malin.

3. Slutte å fly
Å slutte å fly var enda vanskeligere enn å gi avkall på hamburgere.

– De siste årene har jeg levd av å være eventyrer, og jeg elsker å reise. Det er det jeg bruker fritiden min på. Halvparten av CO2-utslippet mitt kom fra fl y. I 2014 var jeg på tre kontinenter, forteller Malin.

Hun greide det likevel, nesten. Og hun satt ikke stille i leiligheten. Hun tok tog og båt til Lofoten, dro langs norskekysten med seilbåt og var på mange turer i nærområdene. I 2014 var hun med og seilte til USA. Det ble laget en dokumentar fra turen, og da filmen skulle vises i London i fjor måtte hun fly for å rekke premieren.

4. Slutte å kjøre bil
– Dette gikk ganske greit. Jeg har ikke bil. Jeg går, sykler og kjører trikk, buss og tog. Men jeg fikk et problem da jeg var i Lofoten og skulle sitte på med dem jeg bodde hos. Jeg skulle jo ikke kjøre bil. Men så viste det seg at de fylte tanken med brukt frityrolje. Så da dro vi rundt og spredde deilig pommes friteslukt etter oss.

5. Bruke mindre energi
– På dette området kunne jeg nok gjort mer. Jeg har blant annet planer om å kjøpe tidsbryter til ovnene mine, slik at jeg bare varmer opp når jeg er hjemme, forteller Malin.

Hun greide likevel å kutte mye i energiforbruket, om enn på en noe uventet måte.

– Det ble slutt med kjæresten min, så jeg flyttet inn i en mye mindre leilighet. På den måten fikk jeg jo halvert strømforbruket, forteller hun.

Og tiltakene fungerte. Hadde Malin Jacob vært et land, ville hun vært godt på vei mot en Malin Jacob,forside Natur & miljø. Foto: Eivind Stoud Platou
Malin Jacob,forside Natur & miljø. Foto: Eivind Stoud Platou
bærekraftig fremtid. I 2015 fikk hun utslippet ned i 6,5 tonn CO2, mindre enn halvparten av året før. Det ville gitt trampeklapp på klimatoppmøtet i Paris. 6,5 tonn er like mye som gjennomsnittet i verden. Kan hver av oss slippe ut så mye i fremtiden? Kanskje ikke. Ifølge svenske forskere bør vi ikke slippe ut mer enn cirka to tonn hver. Men det er en god start.

– Jeg tror vi må ta ett skritt om gangen, så kommer vi frem til slutt, sier Malin.

Valnøtta
Fotoshooten går mot slutten. Plakatbildet er ferdig, og vi jobber med bildet til forsiden av Natur & miljø. Malin ligger altså der ved siden av ei valnøtt. Hva er det med den nøtta?

Jo, hvis du tar av skallet, så kan du bruke den til å fjerne riper på bord og benker av tre. Sånn at du ikke trenger å kjøpe nytt, men tar vare på det du har. Et lite utslippskutt, et lite skritt i riktig retning. Eller så kan du rett og slett spise den og ta vare på deg selv. Valnøtter inneholder nemlig omega 3, antioksidanter og viktige mineraler. Vel bekomme!

Nyheter

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Stemmesedler  foto Kjetil Ree CC BY SA
Naturvernforbundets partiguide 2021

Hvem skal få din stemme?

16.06.2021

Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.

Forsidebildet horisontalt
Naturvernforbundets partiguide 2021

Her er partienes miljøpolitikk

16.06.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Stortinget foto John Lerskau Istockphoto
Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Partiguide utsnitt av partitabell

Slik lagde vi partiguiden

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt, her og nå.

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

920080_506745322726523_123802493_o

Superstjerne med tungt miljørulleblad

15.03.2021

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

Harbakfjellet vindkraft utsnitt ps foto KAA

Å leve med vindkraft

02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021

Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.

_DSF4668

Siste halvår med Silje

19.02.2021

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

Bloom_in_the_Barents_Sea redusert

Det ukjente problemet

29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

Viser fra 1 til 12 av totalt 387 artikler

Relaterte tema