Du er her:


Foto: Phbcz/YAY Micro

Du grønne fremmede tre, god dag

Utenlandske treslag er en alvorlig trussel mot norske skoger. Likevel nøler Regjeringen med å innføre forbud. På julaften kommer de fleste av oss til å gå rundt en fremmed art.

De sprer seg lett, vokser raskt og kan invadere store områder. Norske skoger er ikke helt naturlige lenger, og i fremtiden kan mange av dem bli helt forandret. Fugler, planter, sopper og lav som i dag er knyttet til norske trær kan forsvinne, naturlige økosystemer kan knapt bli til å kjenne igjen.

Dragkamp om ”farlige” trær
Fremmede arter har de siste tiårene blitt et stadig større miljøproblem i mange land. Regjeringen arbeider nå med en forskrift som innebærer at utenlandske treslag som medfører ”vesentlige uheldige følger” ikke skal tillates. Forslaget har skapt sterke reaksjoner i skognæringen, og Miljøverndepartementet står nå i en tautrekking med Landbruksdepartementet. Forskriften blir trolig vedtatt på nyåret.
– Det er ekstremt viktig at vi får denne forskriften på plass, sier statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet.

Så går vi rundt om en invasiv busk
Og mens byråkratene trekker tau, kommer du og jeg og de fleste andre til å dra vårt eget utenlandske tre inn i stua. De utenlandske juletrærne er i ferd med å utkonkurrere den norske tradisjonelle julegrana. Av plantene som ble satt ut i perioden fra 2007 til 2009 var over 70 prosent edelgran, og andelen utenlandske er økende.
– Det er ganske enkelt fordi forbrukerne ikke vil støvsuge. Edelgran drysser langt mindre enn norsk gran, forklarer Terjer Hidle i Norsk Pyntegrønt.
Hun mener at juletreproduksjonen ikke utgjør noen trussel.
– Det er null spredning av trær fra juletreplantasjer, fordi trærne hogges før de frør seg, sier Hidle.

– Ekstremt hissige
Naturvernforbundet krever forbud mot bruk av utenlandske treslag.
– De fremmede treslagene er ekstremt hissige. De sprer seg lett og omdanner økosystemene, fordi de blir større og ”skygger ut” stedegne trær og planter. På Sør- og Vestlandet har utenlandske trær blitt plantet ut på store arealer, både i skog og juletreplantasjer. Der kommer vi til å ha en helt annen natur om 50 år, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Han er ikke overbevist om at trær ikke sprer seg fra juletreplantasjene.
– Det kan fort bli stående igjen trær som frør seg. Jeg vil slå et slag for den norske tradisjonelle julegrana. Det er det eneste gode og mest økologiske alternativet, sier Håpnes.

800 000 dekar fremmed skog
Etter hundre år med skogreising og planting av skogplantasjer er det 800 000 dekar med fremmede treslag i Norge. I tillegg kommer trær som har spredd fra plantasjene. I en rekke verneområder har fremmede treslag har blitt et problem fordi de truer naturlige verneverdier.
Landbruksminister Lars Peder Brekk vil ikke uttale seg om forskriften før Regjeringen har tatt endelig stilling til den, men mener erfaringene med de fremmede artene er gode.
– Vi har god erfaring for at utenlandske treslag er godt egnet for juletreproduksjon. På samme måte har vi god erfaring for at de kan egne seg bedre enn norske treslag til ordinær skogproduksjon, for eksempel i kyststrøk der det ofte kan være krevende klimatiske forhold. Samtidig er det viktig å ha god kontroll med utenlandske treslag når det gjelder risiko for spredning, sier Brekk i en kommentar til Natur & miljø.

Les også: Juletrær i stedet for mat

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler