Du er her:


Foto: Phbcz/YAY Micro

Du grønne fremmede tre, god dag

Utenlandske treslag er en alvorlig trussel mot norske skoger. Likevel nøler Regjeringen med å innføre forbud. På julaften kommer de fleste av oss til å gå rundt en fremmed art.

De sprer seg lett, vokser raskt og kan invadere store områder. Norske skoger er ikke helt naturlige lenger, og i fremtiden kan mange av dem bli helt forandret. Fugler, planter, sopper og lav som i dag er knyttet til norske trær kan forsvinne, naturlige økosystemer kan knapt bli til å kjenne igjen.

Dragkamp om ”farlige” trær
Fremmede arter har de siste tiårene blitt et stadig større miljøproblem i mange land. Regjeringen arbeider nå med en forskrift som innebærer at utenlandske treslag som medfører ”vesentlige uheldige følger” ikke skal tillates. Forslaget har skapt sterke reaksjoner i skognæringen, og Miljøverndepartementet står nå i en tautrekking med Landbruksdepartementet. Forskriften blir trolig vedtatt på nyåret.
– Det er ekstremt viktig at vi får denne forskriften på plass, sier statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet.

Så går vi rundt om en invasiv busk
Og mens byråkratene trekker tau, kommer du og jeg og de fleste andre til å dra vårt eget utenlandske tre inn i stua. De utenlandske juletrærne er i ferd med å utkonkurrere den norske tradisjonelle julegrana. Av plantene som ble satt ut i perioden fra 2007 til 2009 var over 70 prosent edelgran, og andelen utenlandske er økende.
– Det er ganske enkelt fordi forbrukerne ikke vil støvsuge. Edelgran drysser langt mindre enn norsk gran, forklarer Terjer Hidle i Norsk Pyntegrønt.
Hun mener at juletreproduksjonen ikke utgjør noen trussel.
– Det er null spredning av trær fra juletreplantasjer, fordi trærne hogges før de frør seg, sier Hidle.

– Ekstremt hissige
Naturvernforbundet krever forbud mot bruk av utenlandske treslag.
– De fremmede treslagene er ekstremt hissige. De sprer seg lett og omdanner økosystemene, fordi de blir større og ”skygger ut” stedegne trær og planter. På Sør- og Vestlandet har utenlandske trær blitt plantet ut på store arealer, både i skog og juletreplantasjer. Der kommer vi til å ha en helt annen natur om 50 år, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Han er ikke overbevist om at trær ikke sprer seg fra juletreplantasjene.
– Det kan fort bli stående igjen trær som frør seg. Jeg vil slå et slag for den norske tradisjonelle julegrana. Det er det eneste gode og mest økologiske alternativet, sier Håpnes.

800 000 dekar fremmed skog
Etter hundre år med skogreising og planting av skogplantasjer er det 800 000 dekar med fremmede treslag i Norge. I tillegg kommer trær som har spredd fra plantasjene. I en rekke verneområder har fremmede treslag har blitt et problem fordi de truer naturlige verneverdier.
Landbruksminister Lars Peder Brekk vil ikke uttale seg om forskriften før Regjeringen har tatt endelig stilling til den, men mener erfaringene med de fremmede artene er gode.
– Vi har god erfaring for at utenlandske treslag er godt egnet for juletreproduksjon. På samme måte har vi god erfaring for at de kan egne seg bedre enn norske treslag til ordinær skogproduksjon, for eksempel i kyststrøk der det ofte kan være krevende klimatiske forhold. Samtidig er det viktig å ha god kontroll med utenlandske treslag når det gjelder risiko for spredning, sier Brekk i en kommentar til Natur & miljø.

Les også: Juletrær i stedet for mat

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler