Du er her:


Foto: Phbcz/YAY Micro

Du grønne fremmede tre, god dag

Utenlandske treslag er en alvorlig trussel mot norske skoger. Likevel nøler Regjeringen med å innføre forbud. På julaften kommer de fleste av oss til å gå rundt en fremmed art.

De sprer seg lett, vokser raskt og kan invadere store områder. Norske skoger er ikke helt naturlige lenger, og i fremtiden kan mange av dem bli helt forandret. Fugler, planter, sopper og lav som i dag er knyttet til norske trær kan forsvinne, naturlige økosystemer kan knapt bli til å kjenne igjen.

Dragkamp om ”farlige” trær
Fremmede arter har de siste tiårene blitt et stadig større miljøproblem i mange land. Regjeringen arbeider nå med en forskrift som innebærer at utenlandske treslag som medfører ”vesentlige uheldige følger” ikke skal tillates. Forslaget har skapt sterke reaksjoner i skognæringen, og Miljøverndepartementet står nå i en tautrekking med Landbruksdepartementet. Forskriften blir trolig vedtatt på nyåret.
– Det er ekstremt viktig at vi får denne forskriften på plass, sier statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet.

Så går vi rundt om en invasiv busk
Og mens byråkratene trekker tau, kommer du og jeg og de fleste andre til å dra vårt eget utenlandske tre inn i stua. De utenlandske juletrærne er i ferd med å utkonkurrere den norske tradisjonelle julegrana. Av plantene som ble satt ut i perioden fra 2007 til 2009 var over 70 prosent edelgran, og andelen utenlandske er økende.
– Det er ganske enkelt fordi forbrukerne ikke vil støvsuge. Edelgran drysser langt mindre enn norsk gran, forklarer Terjer Hidle i Norsk Pyntegrønt.
Hun mener at juletreproduksjonen ikke utgjør noen trussel.
– Det er null spredning av trær fra juletreplantasjer, fordi trærne hogges før de frør seg, sier Hidle.

– Ekstremt hissige
Naturvernforbundet krever forbud mot bruk av utenlandske treslag.
– De fremmede treslagene er ekstremt hissige. De sprer seg lett og omdanner økosystemene, fordi de blir større og ”skygger ut” stedegne trær og planter. På Sør- og Vestlandet har utenlandske trær blitt plantet ut på store arealer, både i skog og juletreplantasjer. Der kommer vi til å ha en helt annen natur om 50 år, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Han er ikke overbevist om at trær ikke sprer seg fra juletreplantasjene.
– Det kan fort bli stående igjen trær som frør seg. Jeg vil slå et slag for den norske tradisjonelle julegrana. Det er det eneste gode og mest økologiske alternativet, sier Håpnes.

800 000 dekar fremmed skog
Etter hundre år med skogreising og planting av skogplantasjer er det 800 000 dekar med fremmede treslag i Norge. I tillegg kommer trær som har spredd fra plantasjene. I en rekke verneområder har fremmede treslag har blitt et problem fordi de truer naturlige verneverdier.
Landbruksminister Lars Peder Brekk vil ikke uttale seg om forskriften før Regjeringen har tatt endelig stilling til den, men mener erfaringene med de fremmede artene er gode.
– Vi har god erfaring for at utenlandske treslag er godt egnet for juletreproduksjon. På samme måte har vi god erfaring for at de kan egne seg bedre enn norske treslag til ordinær skogproduksjon, for eksempel i kyststrøk der det ofte kan være krevende klimatiske forhold. Samtidig er det viktig å ha god kontroll med utenlandske treslag når det gjelder risiko for spredning, sier Brekk i en kommentar til Natur & miljø.

Les også: Juletrær i stedet for mat

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler