Du er her:

Steinar Monsen og Karl Klungland i Søgne dykkerklubb.

Steinar Monsen og Karl Klungland i Søgne dykkerklubb finner gammelt fiskeutstyr på havbunnen. Foto Kristian Aas.

PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Høllen brygge, Søgne:
– Det er så mye dritt nede i sjøen. På én ettermiddag hentet vi opp to tonn avfall, bare fra havna i Høllen.
Oddvar Larsen ser seg rundt. Han står på Søgne Dykkerklubbs båt i den idylliske sørlandshavna. Vinden er streng, og snøen ligger helt ned til havet. Men medlemmene i dykkerklubben skal ut og dykke etter gjenglemte teiner og annet fiskeutstyr, slik de gjør flere ganger i uken. De finner alltid noe, en gang fant de 31 gjenglemte teiner på ett dykk. Enkelte var gamle med halvspist fisk, krabbe og hummer som hadde gått seg inn i teinene.

Spøkelsesfisking
Gjenglemt fiskeutstyr står og «spøkelsesfisker», og kan gjøre dette i mange tiår hvis det ikke blir tatt opp. Det er en trussel mot bestandene av truede arter, som hummer. Undersøkelser foretatt av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet viser at en av ti spøkelsesteiner inneholder hummer, mens tre av ti inneholder krabbe. Samtidig er det forsøpling og dårlig ressursutnyttelse, og ulovlig. En kontrollaksjon sommeren 2016 endte i hele 39 straffesaker mot fiskere som hadde forlatt utstyret i sjøen.

– Sjokkerende mye skrot
Denne iskalde senvinterdagen med kuling i kastene skal Larsen, sammen med kollegene Steinar Monsen og Karl Klungland, ut i vannet. Jan Kristoffersen koordinerer på båten og fisker opp teinene dykkerne finner, mens Trond Jarle Repvik styrer båten.

– Vi ser det de andre ikke ser. Det er sjokkerende hvor mye skrot som ligger nede på havbunnen, og vi dykkere er de som ser det, forklarer Kristoffersen.
Dykkerklubbene i Norge gjør et stort arbeid med å hente opp avfall fra havbunnen. Norges Dykkeforbund har et prosjekt med ryddeaksjoner, der aktive dykkere henter opp avfall, gjenglemte fiskeredskaper og annet skrot. De dokumenterer funnene, og får en kompensasjon fra Dykkeforbundet for å bidra til forskningen rundt marin forsøpling. Sparebankstiftelsen DNB, Plastretur og Dykkerforbundet er blant bidragsyterne til ryddedugnaden. Men havet er stort, og avfallsmengdene enorme. Sist høst samarbeidet 4 klubber og tok opp 40 kubikkmeter glassfiber fra sunkne plastbåter.

Spilloljekanner, sykler og batterier
I mange år gjaldt prinsippet «ute av syne, ute av sinn». Søppel og skrot ble kastet på havet og i innsjøer, og deretter glemt. Fortsatt er havbunnen full av søppel, og selv om privatpersoner kan levere avfall gratis, dumpes det fortsatt både batterier, kanner med olje, sykler, bilutstyr, plast og annet på havet.

– Noe av det verste jeg har sett var da vi fant ei kanne med 15 liter spillolje i vannet, forteller Kristoffersen.
Dykkerklubben har vært med på ryddeaksjoner etter fjorårets flom, samt rydding i elvene i nærområdet. Søppel, skrot, fiskeredskaper og plast finnes overalt. Hadde vi vært flinkere til å levere avfall der det faktisk skal leveres, om vi hadde sett det dykkerne ser? Drømmen til dykkerklubben er å få tak i en ROV, en miniubåt med kamera, så de lettere kan kartlegge havbunnen og målrette sine dykk. De har søkt om penger til en slik, men dette er dyre saker, og ikke all finansiering er klar. Men de har fått støtte fra både fylket og Grønt Punkt, og håper på støtte fra flere.

Økende problem
75 dykkerklubber tilknyttet Norges Dykkeforbund er med på ryddedugnaden de neste tre årene.
– Ingen av klubbene får penger for å dykke. Men de får en liten kompensasjon for å dokumentere det de finner, og rapportere funnene til Havforskningsinstituttet, forklarer Sølve Stubberud, generalsekretær i Norges Dykkeforbund.

– Det forsvinner mange flere teiner enn vi klarer å ta opp, så problemet vokser i omfang. Det positive er at flere skotteteiner nå kommer med nedbrytbar tråd, så de åpner seg etter en stund hvis de mistes. Men billigteinene i plast har ikke dette, og blir stående.

Mangler container
Mye av avfallet som dykkerne finner er kastet fra båter. Havna i Høllen i Søgne mangler et sted der båtfolket kan kaste søppel når de kommer i land.

– Vi trenger en container som står slik til at man ikke kan komme til med bil. Er det mulig å kjøre dit, går containeren full med en gang. En egen søppelcontainer for båtfolk ville gjort det lettere å bli kvitt søpla når man kommer inn fra tur, både for oss og for alt båtfolket, sier Steinar Monsen.

Karl Klungland forklarer at Dykkeforbundet har produsert fangstnett med to rom, så dykkere kan ta med skjell og annet snadder i den ene, og søppel i den andre.
– Vi kan godt plukke søppel når vi først er nede. Men da må vi kunne kaste det når vi kommer i land, forklarer Klungland.

Ekstremt mange teiner
Fiske etter hummer og krabbe er populært på Sørlandet.
– I Søgne er det ekstremt mange teiner. Hummerfisket står sterkt, forklarer Oddvar Larsen.

Klungland utbroderer videre:
– Det er litt som med Birken, ikke sant? Alle skal gjøre det når naboen gjør det. Det er fullt med krabbe- og hummerteiner her, ofte i metall og plast. Ved Lindesnes er det flere treteiner, som råtner etter en stund hvis de mistes. Men teiner av metall og plast kan stå og fiske i tiår hvis de blir etterlatt. Vi har alltid hatt som praksis at vi har åpnet teiner vi har funnet, så krabbe, hummer og fisk ikke skal gå seg fast. Men det er jo bedre å få plukket de opp. Folk vet vi gjør dette, og er glade for jobben vi gjør. Mange tipser oss når de har mistet redskap, sier Klungland.

Markerer med ballonger
Så forsvinner dykkerne ned i dypet, bevæpnet med ballonger de fester til spøkelsesteinene de finner. De bruker luft fra flaskene de har på ryggen til å blåse opp ballongen, som så stiger til overflaten. Repvik og Kristoffersen er igjen på båten og speider etter de røde ballongene. Det tar ikke lang tid før det duver en rød ballong i overflaten.
– Teine, roper Kristoffersen, og Repvik styrer båten bort til stedet. Kristoffersen drar opp en tom spøkelsesteine.
– Den har stått der i mange år, det ser du på nettet. Det har også vært noe inni der, det ser du fra den ujevne begroingen. Hummer og krabber blir fanget inni her og forsøker å livnære seg ved å spise det som fester seg til teina, men det er ikke nok. Til slutt sulter de ihjel, forklarer Kristoffersen.

Havet er stort
– Spørreundersøkelser viser at cirka 1 av 10 teiner mistes hvert år. En teine med plast har en levetid på cirka 10 år. Det viser at omtrent alt som selges av teiner mistes i sjøen, forklarer Per-Erik Schulze fra Naturvernforbundet.
Han har arbeidet med marin forsøpling i en mannsalder, og er bekymret både for spøkelsesfiske og spredning av plast i havet.
– Det er kjempefint at dykkerne er i gang. Men tallene er enorme. I 2017 var det første gang at hummerfiskere måtte registrere seg, og over 36 000 gjorde det. De har lov til å fiske med opptil 10 teiner. Mister de én hver, går det 36 000 teiner ut i sjøen hvert år bare på hummerfisket, forteller Schulze. Han tror en del av løsningen kan være et utvidet produsent- og forselgeransvar.
– I dag kan alle selge fiskeredskap som kan være farlig både for personer og for livet i havet. Slikt utstyr bør komme med en god veiledning. I tillegg bør man vurdere å gå tilbake til naturmaterialer. Bomullstråd og treteiner brytes ned, det gjør ikke plast, sier Schulze.

Nyheter

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 1 til 12 av totalt 324 artikler