Du er her:

Havsuler bygger reir av plast fra tau og fiskeutstyr.

Havsuler bygger reir av plast fra tau og fiskeutstyr som de finner langs kysten. Hvert år dør mange havsuler fordi de surrer seg inn i søppelet. Det er også funnet havsuler med plast i magen.

Dyr som spiser plast

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Fra de aller største til de aller minste, det er nå dokumentert at flere hundre forskjellige dyrearter får i seg plast. Akkurat som den maten de spiser, kommer plasten i alle farger, former og størrelser, og den er nær sagt over alt. I løpet av noen få tiår er plast spredd over hele kloden, fra Arktis i nord til Antarktis i sør, fra verdens høyeste topp, hvor søppel dynger seg opp etter fjellklatrerne, til havets største dyp, som sakte fylles av synkende plast.

Manet eller plastpose?
Gåsenebbhvalen har et fantastisk instrument. Den kan lokalisere fisk, blekkspruter og maneter bare ved å sende ut lydsignaler med sonaren sin. Men det er ikke lett å skille maten fra poser og flasker som driver i vannet. I tannhvalenes mer enn femti millioner år lange historie har det aldri tidligere vært noe lignende der de jakter på føde. Sjøfuglene sliter også. Når plast har ligget i havet en stund, dekkes den ofte av dimetylsulfid, et stoff som dannes når planteplankton brytes ned eller når krill Foto: Istockphophoto.
Foto: Istockphophoto.
spiser plankton. Det gjør at plasten lukter akkurat som den maten mange sjøfugler spiser. For fisker, som stadig søker etter noe spiselig, ligner mye av det som driver rundt i havet på mat. Hvordan kan de se forskjell på kontaktlinser og små maneter? Og på bunnen ligger blåskjellene og filtrerer sjøvann. Det er ikke til å unngå at noe av mikroplasten i havet ender opp inne i skjellene. Jo mer kunnskap forskerne får om saken, jo tydeligere tegner det seg et bilde av en verden der plast har blitt en del av naturen. Et helt nytt stoff, som verdens økosystemer aldri har sett maken til, er til stede på alle trinn i næringskjeden. Men i motsetning til alt annet som går i naturens kretsløp, blir ikke plasten brutt ned. Den bli bare delt opp i stadig mindre biter av giftig plast. Det er i ferd med å bli et stort og alvorlig miljøproblem.

331 dyr med plast i magen
– Vi finner en rekke ulike typer plast i marine organismer, ikke bare som store plastgjenstander, men også som mikroplast. De plasttypene man oftest finner igjen i organismer, er gjerne de mest brukte og produserte plasttypene, som polyetylen og polypropylen, sier Inger Lise Nerland Bråte, forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). En rapport hun står bak viser at det globalt er dokumentert inntak av plast hos minst 331 forskjellige arter. I havet er plasten først og fremst funnet i fisk, muslinger og marine ormer, men også krabber og sjøpattedyr som hvaler, seler og delfiner får i seg plast. Ifølge rapporten er det funnet plast i totalt tretten fiskearter: atlanterhavssild, østersjøsild, atlanterhavstorsk, makrell, brisling, skrubbe, trepigget stingsild, sandflyndre, hvitting, hyse, ålekvabbe, dvergulke og stamsild. Blant disse er sild, atlanterhavstorsk og makrell best undersøkt. I studier er det funnet plast i 0-30 prosent av silda, 13-47 prosent av torsken og 0-30 prosent av makrellen.

Plast som dreper
Allerede i 2001 anslo en FN-rapport at rundt 1 million sjøfugler, 100 000 sjøpattedyr og et ukjent antall fisker og andre dyr ble ska det eller drept hvert år som følge av søppel i havet. Siden da har den marine forsøplingen økt betraktelig, og det er all grunn til å tro at tallene på skadde og drepte dyr i dag er langt høyere. Søppelet tar livet av dyra på flere måter.

– Store plastgjenstander som blir spist kan påvirke metthetsfølelsen hos dyr og dermed påvirke fødeopptaket. Et annet problem kan være pattedyr som for eksempel setter seg fast i fiskegarn og dermed ikke kommer seg opp for å trekke luft. Det er også dokumentert episoder hvor det er fysisk skade på dyr som har satt seg fast i plastsøppel. Det er også et problem at plasten brytes ned til mindre biter og blir tilgjengelig for alle marine organismer, også de aller minste,  sier Nerland Bråte.

Plast ved den ytterste pol
Seniorforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt har sett hvordan plasten har kommet til en av sivilisasjonens mest fjerntliggende utposter. I 37 år har han jobbet på Svalbard, og mye av tiden har han tilbragt i forskerlandsbyen Ny-Ålesund. Herfra er det bare 120 mil til Nordpolen. Likevel er ikke naturen fri for plast.

– Jeg har vært med på en reise, jeg har sett hvordan plastforurensningen har økt på Svalbards strender, sier Wing Gabrielsen.

I 1987 gjorde forskere fra Norsk Polarinstitutt undersøkelser av mageinnholdet til 40 havhester. Tre av dem hadde noen få plastbiter i magen. I 2013, 26 år senere, ble den samme studien gjort, men denne gangen var det bare fire av fuglene som ikke hadde plast i magen. De 36 andre hadde i snitt fått i seg femten biter, 0,8 gram plast per fugl.

Hvis de 40 undersøkte havhestene er representative, vil det si at 25 prosent av havhestene på Svalbard har mer plast i magen enn grenseverdien på 0,1 gram plast, som OSPAR har satt. Plasten hindrer opptak av mat, noe som gjør at fuglene sulter og vil dø av mangel på energi. Plastnivået på Svalbard er likevel en del lavere enn det man finner lenger sør. I Den engelske kanal ligger 60-70 prosent av havhestene over denne grensen. På Færøyene og Island ligger cirka 40 prosent av fuglene over.

– Vi jobber nå med å se på om miljøgiftene som er i plast påvirker fuglene. Sannsynligvis ligger det plast og miljøgifter fra plast i den oljen som foreldrene gir til ungene sine. Plasten er omgitt av en biofilm, hvor det er en del miljøgifter, sier Wing Gabrielsen.

Plankton med plast
Flere studier viser at dyreplankton også spiser mikroplast. Som oftest er dette laboratorieforsøk med svært høy tetthet av partikler, langt mer enn det man finner ute i naturen. Men det er også observert at dyreplankton ute i havet spiser ørsmå plastbiter. En kanadisk studie fra 2015 viser at dyreplankton kan innta mikroplast i en alarmerende hastighet. Da forskere fra Vancouver Aquarium Marine Science Centre undersøkte dyreplankton i det nordøstlige Stillehavet, fant de plast i én av 34 hoppekrepser og én av 17 krill. Av den amerikanske nettavisen Science Daily ble funnet omtalt som det første ubestridelige beviset på at arter nederst i næringskjeden inntar plast.

Mens vi venter på svar
Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Er det mikroplast i maten vi spiser til daglig? Hvordan påvirker i tilfelle plasten oss mennesker? Hvordan vil plasten påvirke økosystemene på lengre sikt? Det er det foreløpig for lite kunnskap om til å si noe sikkert om.
– For å få bukt med plastproblemet, både på makro- og mikronivå, er det viktig å se de store sammenhengene og ta hensyn til bred den i problemstillingen. Man må rett og slett ta tak i alle prosesser hvor man bruker plast. Samtidig som unødig bruk av plastprodukter bør begrenses, er det viktig at antagelser ikke får være styrende for beslutninger – men at avgjørelser er basert på kunnskap, sier Nerland Bråte i NIVA.

Og mens vi venter på den kunnskapen, får vi følgende oppfordring fra havhestforsker Wing Gabrielsen på Svalbard:
– Når man ser dyr blir berørt, selv i Svalbards frie natur, så er det ikke noe hyggelig. Vi må gjøre hva vi kan for å redusere forbruket av plast. Hver og en av oss må gå i seg selv. Næringslivet og fiskerinæringen har også et stort ansvar. På Svalbard kommer 80 prosent av plasten en finner på strendene fra fiskeriaktivitet, sier han.

 

 

Nyheter

Engebøfjell Vevring Sogn og Fjordane

Mobiliserer mot gigantgruve

19.07.2010

Fjellet bak bygda Vevring inneholder 15 millioner tonn av det ettertraktede mineralet rutil. Nå står kampen om utbyggingen, som vil medføre over 350 millioner tonn steinavfall. Mesteparten skal dumpes i fjorden.

IMG_8123

- Vanskelige forhold i forhandlingene

12.07.2010

- Prosessen i og etter København er den verste FN-prosessen jeg har sett. Den mangler kreativitet, fleksibilitet og tillit, sier Mexicos klimaambassadør Luis Alfonso de Alba. Nå skal han få skuta på rett kjøl, som ansvarlig for å forberede forhandlingene i Cancun i Mexico i desember.

Aud_Lise_NY

Brobygger og tilrettelegger

05.07.2010

- Jeg kommer aldri til å lære meg alle detaljene om klima, men dette dreier seg om maktforhold og strukturer i verden. Det er innen diplomatisk erfaring og internasjonal politikk jeg har min styrke, sier Aud Lise Norheim. Møt Norges nye klimasjefsforhandler.

Torsk foto Sohl istockphoto utsnitt(1)

Overfisket av kysttorsk fortsetter

28.06.2010

I fjor ble 25 000 tonn sterkt truet kysttorsk fanget nord for Stad. Det er 25 000 tonn mer enn havforskerne anbefaler. I en fersk FN-rapport advares det mot følgene av dagens overfiske i verdenshavene.

Tråler foto Tim Ellis Creative commons

Statlig finansiert miljøødeleggelse

23.06.2010

Milliardstøtte til miljøskadelig virksomhet bidrar til å holde Norges klimautslipp oppe, spre miljøgifter og ødelegge naturmangfold. Nylig økte Regjeringen bevilgningene til flere av ordningene.

DSC_8530 sbi huddle_s foto IISD

Mer tillit, men lite håp om klimaavtale

09.06.2010

Bonn, Tyskland: Når den siste uken med klimaforhandlinger i Bonn nærmer seg slutten er det lite som gir håp om en ny klimaavtale i år. Likevel er Norges forhandlingsleder Audun Rosland optimistisk. Etter fiaskoen i København, vokser tilliten igjen mellom partene.

Flytoget-ved-Oslo-Lufthavn utsnitt

På skinner til flyet

01.06.2010

Mange steder i Europa har togtrafikken nærmest erstattet flyet. Men i Norge er det investert milliarder for at toget skal få deg raskere til flyet. Selv på pendlerstrekningene inn mot Oslo prioriteres flypassasjerene.

Seehund foto Marcel Burkhand  Wiki commons

Skuddpremie truer rødlistet sel

21.05.2010

Mens USA og EU tar avstand fra fangst av sel, er det skuddpremie på dem i Norge. Steinkobbene er sårbare og står på rødlisten, likevel skytes det hundrevis hvert år. Nå frykter havforskerne at jakten skal utrydde lokale selbestander.

D, K in front of waste dump water

Renvasker skitten russisk aluminium

11.05.2010

Skitten aluminium fra Russland blir til «verdens reneste aluminium» i Norge. Nesten 15 prosent av Hydros aluminium stammer fra russiske aluminiumsverk. Ifølge en ny rapport skaper anleggene alvorlige miljø- og helseproblemer i en rekke russiske byer.

Jameshansentilweb

Sofiepris til Hansen

08.04.2010

Sofieprisen for 2010 ble onsdag 7. april tildelt direktør James Hansen ved NASA Goddard Institute for Space Studies. Hansen har i flere tiår vært en av verdens fremste klimaforskere, og har stadig advart mot ødeleggende klimaendringer. Han er berømt for sin tale til den amerikanske Kongressen i 1988, der han var den første til å offisielt advare dem mot menneskeskapte klimaendringer.

Lunde foto Sven Hoppe Istockphoto

2010 – året da utryddelsen fortsetter

06.04.2010

I 2010, året da utryddelsen av arter skulle stanse, vil det bli fisket titusener av tonn med truede fiskeslag. Unike gammelskoger vil bli hugget, med støtte fra staten. Ødeleggelsen av tareskoger vil fortsette, og det vil bli bygget i sårbar natur. Det kan koste oss dyrt ifølge ny forskning.

Pigghå Foto JC Schou Biopix

Svømmer mot full kollaps

23.03.2010

Pigghå var en av Nord-Atlanterens mest tallrike fisker, men et massivt overfiske har sendt bestanden rett til bunns. Likevel fanges hundrevis av tonn av den kritisk truede haien i Norge, hvert år. At folk flest går rundt med en dråpe pigghå i blodet, visste du nok ikke.

Viser fra 361 til 372 av totalt 397 artikler