Du er her:

Tidligere var miljøengasjementet en hobby Pavan Sukhdev hadde ved siden av jobben som bankmann. Nå er det miljøet han jobber for og banken som er hobby. Foto: Tor Bjarne Christensen

Tidligere var miljøengasjementet en hobby Pavan Sukhdev hadde ved siden av jobben som bankmann. Nå er det miljøet han jobber for og banken som er hobby. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Økonomen Pavan Sukhdev optimistisk

- En grønnere verden er mulig

Troen på at økonomisk vekst kan løse alt er en dumhet menneskene er i ferd med å komme over, ifølge den miljøengasjerte bankmannen Pavan Sukhdev. Overgangen til en grønn økonomi er nær, mener han.

Statsledere, næringslivstopper og beslutningstakere lytter når Pavan Sukhdev snakker. Og den verdensberømte økonomen reiser og snakker mye. Han leder forskerteamet bak rapporten The Economics of Ecosystems & Biodiversity (TEEB), som har lagt frem skremmende tall for hva tap av natur koster verden, i kroner og øre. Det dreier seg om tusenvis av milliarder kroner årlig. Nå mener Sukhdev at vi er nær overgangen til en grønn økonomi.

Tror på grønn økonomi
– Tapet av biologisk mangfold er dramatisk, og vi har vært gjennom flere runder med nedgang i verdensøkonomien. Det har fått mange til å spørre seg om den økonomiske modellen vår er riktig. Jeg tror at verden i løpet av 5-10 år vil skjønne at vekstøkonomien ikke er løsningen, sier Sukhdev i et intervju med Natur & miljø.

Ifølge TEEB taper verden naturkapital for mellom 11 000 og 25 000 milliarder kroner i året som følge av overutnyttelse av naturen. Tallene gjelder bare økosystemer på land. Tap ved marine økosystemer kommer i tillegg. Verdens overfiske er alene beregnet til å koste oss 300 milliarder kroner årlig.

Menneskehetens dumheter
– Menneskeheten har begått mange dumheter. I mange tusen år trodde vi jorda var universets sentrum, og i flere hundre år ble kvinner brent fordi man trodde de var hekser. I mange tiår har vi trodd på vekstøkonomien. Vi har trodd at bare vi øker bruttonasjonalproduktet, bekjemper vi også fattigdom og løser sosiale problemer. Vi kan være dumme og tro det en liten stund til, men jeg tror vi er nær ved å komme på bedre tanker, sier Sukhdev.

Ifølge Sukhdev ligger feilen i at vi har behandlet naturen som noe eksternt, noe som ligger utenfor budsjetter og regnskaper.  Når bestanden av europeisk ål er redusert med 99 prosent på tretti år, er ressursen brukt opp. Noen år med fortjeneste for noen få har skjedd på bekostning av nye generasjoners tapt ålefiske. Sukhdev mener vår økonomiske modell er grunnleggende feil fordi tap av natur ikke tas med i regnskapene.

Misjonær for grønn økonomi
Sukhdev kom fra en jobb som leder i Deutsche Banks avdeling for globale markeder i India. Han ga opp årlige millionbonuser for å følge et dypere engasjement.

– Tidligere var miljøengasjementet en hobby jeg hadde ved siden av jobben som bankmann. Nå har det blitt motsatt, nå er det miljøet jeg jobber for og banken som er hobby, sier Sukhdev.

I tillegg til å lede arbeidet med TEEB, er Sukhdev leder for FNs miljøbyrås grønn økonomi-initiativ. Han opplever det som en misjon å arbeide for overgangen til en grønn økonomi.

– Dette har blitt min oppgave i livet, og jeg tror det jeg gjør er viktig. Jeg har brukt så mye tid på å forstå dette. Nå vil jeg gjerne bidra med det jeg kan, sier Sukhdev.

Hva er verdi?
For Sukhdev ble en tur til Singapore et vendepunkt.

– Hva er ting verdt? Hva er penger? En venninne av min kone stilte meg disse spørsmålene. Det fikk meg til å begynne å tenke. Hvorfor verdsetter vi ikke naturens tjenester, som ikke har noen pris, men som har uendelig stor verdi, spør Sukhdev.

Rent vann, ren luft, mat, beskyttelse mot vær og vind, pollinering, alt sammen er tjenester økosystemene gir oss. Og de er helt gratis. De ligger som forutsetninger for våre samfunn. Likevel verdsettes de ikke.

– Hva kan Norge gjøre?

– Norge kan lage en nasjonal TEEB-rapport, som viser verdien til de norske økosystemene i skog, jord og hav. Det burde ikke være så vanskelig, for dere har mye av informasjonen allerede. Rapporten vil gi oversikt over Norges naturkapital, slik at den kan forvaltes bedre, sier Sukhdev.

Landsbyen med millionærene
Sukhdev ser på seg selv som en håpets budbringer. Til tross for at menneskene påfører naturen store tap og ødeleggelser, tror han utviklingen kan snus. En historie fra en liten indisk landsby gir grunn til håp.

– Det er en landsby i India som heter Hiware Bazaar. Den ligger i bomullsbeltet i Maharashtra, vest i India, og var plaget av dårlige avlinger på grunn av vannmangel. For noen år siden begynte innbyggerne å gjenoppbygge de naturlige økosystemene. De plantet trær og bygde dammer for å holde på vannet.  Det var ikke så avansert, de gjorde enkle ting. Nå kalles Hiware Bazaar ”landsbyen med millionærene”. Bomullsproduksjonen har skutt i været, forteller Sukhdev – og fortsetter:

– Hvis noen bønder fra India kan ha håp og vise at det nytter, da kan jeg det også.

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler