I Sverige bygges det nå moderne dobbeltspor med fartsgrense på 200-250 kilometer i timen. Foto: Kasper Dudzik
Den nye toglinjen mellom Trollhättan og Göteborg, som skal stå ferdig i 2012, vil kutte reisetiden fra Norge til alle destinasjoner sørover i Europa med nær en halv time. Toglinjen er Norges eneste jernbaneforbindelse sørover mot kontinentet, og det er NSB som kjører de internasjonale passasjertogene helt til Göteborg. Tidsbesparelsen er mer enn dobbelt så stor som de 11 minuttene som spares ved en utbygging av dobbeltspor mellom Oslo og Ski.
Slår på stortromma
I et gammelt industriområde ved Göta Älv, med en enorm byggeplass rett utenfor vinduet, ligger kontorene og utstillingen til prosjektet Bana Väg i Väst. Svenskene slår nemlig på stortromma når det skal bygges ut: I tillegg til togutbyggingen kommer det firefelts motorveg og nye bussterminaler på strekningen mellom Trollhättan og Göteborg. Det blir opprettet et helt nytt lokaltogsystem mellom Göteborg, SAAB-byen Trollhättan og søsterbyen Vänersborg ved bredden av Nordens største innsjø.
– I tillegg til dette fører toglinjen til minsket reisetid mellom Göteborg og Karlstad, og større kapasitet for godstog fra havnen i Göteborg mot Nord-Sverige, forteller Sara Oscarson, informasjonsansvarlig for prosjektet hos det svenske Trafikverket, som innbefatter både Vegvesenet og Jernbaneverket.
At reisetiden også blir kuttet mot Norge, har hun knapt tenkt på. I utstillingen er det ikke en eneste plakett som forteller at utbyggingen vil gjøre det raskere og enklere å komme seg til Norge.
– Men det giftige avfallet vi fjerner fra elvebreddene, sendes i hvert fall til Norge. Det går til NOAHs anlegg på Langøya, forteller Oscarson.
Nær dobbelt så raskt i Sverige
På norsk side av grensen er store deler av sporet i en sørgelig forfatning, sammenlignet med Sverige. Nesten hele strekningen på svensk side har en fartsgrense på 160 kilometer i timen, og den nye strekningen fra Trollhättan til Göteborg får en fartsgrense på 200. Da vil gjennomsnittshastigheten mellom Göteborg og Ed, rett ved grensen, være 138 kilometer i timen inkludert stopp. På norsk side er gjennomsnittshastigheten 75 kilometer i timen, og fartsgrensen varierer sterkt. Noen strekninger er modernisert, som mellom Ski og Moss og parsellen vedRygge, der fartsgrensen er 160 kilometer i timen. Mellom byene Fredrikstad, Sarpsborg og Halden følger banen et snirklete spor, og går i lav hastighet.
Må bruke ekstra lokomotiv
Rett etter Halden stasjon er en svært bratt stigning, som gjør at godstog må benytte ekstra lokomotiv for å komme seg opp.
– For godstog på opp mot 1200 tonn er stigninger alltid en utfordring. Når vi trenger ekstra trekkraft i bakkene ved Halden, bruker vi et ekstra lokomotiv vi har stasjonert i området. Det brukes jevnlig. Men likevel er det ikke der vi sliter mest. Når etterslepet på infrastruktur begynner å bli så stort som det er i Norge, blir alt nesten like viktig. Men strekningen fra Ski til Oslo, der belastningen fra persontog fører til forsinkelser for godstrafikken, er veldig viktig, sier informasjonsdirektør Bjarne Ivar Wist i Cargonet.
Han forteller at godstog likevel har en høy markedsandel i Norge.
– På lange strekninger har vi blant de største markedsandelene i Europa, men det er mer på tross av enn på grunn av infrastrukturen, sier Wist.
Innsparinger spises opp
I Norge er det ingen jernbaneutbygginger som er prioritert i Nasjonal Transportplan som vil gi tidsbesparelser opp mot en halv time. Den planlagte Follobanen, tunnelen mellom Oslo og Ski, vil kutte reisetiden med rundt ti-elleve minutter. Det samme vil den nye parsellen mellom Minnesund og Tangen på Dovrebanen. Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss vil kutte Bergensbanens reisetid med rundt en time, men er ikke prioritert.
Strekningen mellom Oslo og Göteborg er med i den nasjonale utredningen for høyhastighetstog, hvor det skisseres en mulighet for å komme ned i 2 timers reisetid på strekningen. Men det ligger mange, mange år frem i tid, om det noen gang blir realisert.
Gleder seg
I Ale kommune i Sverige ser folk frem til å kunne ta toget inn til Göteborg raskere, smidigere og med flere stopp enn tidligere. Utstillingen er omtrent full av folk som vil lære mer om prosjektet. De fleste gleder seg aller mest til lokaltoget kommer. Når det nye sporet står ferdig i 2012 blir det avganger hvert kvarter.
– Toglinjen vil gjøre alt enklere for de som bor her i Göta Älv-dalen. I tillegg blir vegen mye mer trafikksikker, og støyskjermingen blir bedre, forklarer Oscarson.
NSB har ingen planer om flere avganger på strekningen, selv om de gjerne skulle ha gjort det med bedre spor på norsk side.
– Vi har en beleggsprosent på 33-34, og sterk konkurranse fra ekspressbusser. Vi mangler moderne togspor på Østfoldbanen. Våre tog kan kjøre i 200 kilometer i timen. Da er det kjedelig at vi må kjøre i subbefart, sier strekningsleder Terje Andersen i NSB.
19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022
I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?
10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022
Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.
08.04.2022
Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.
04.04.2022
Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.
01.04.2022
Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?
21.03.2022
Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.
10.03.2022
Vi reiser mer, og vi reiser lenger. Siden 1965 er antall reiser tredoblet, og vi reiser fire ganger så langt.
03.03.2022
De aller fleste av oss velger flyet eller bilen når vi skal ut av Norge. Men det finnes alternativer som gir mindre utslipp og energiforbruk.
14.02.2022
Det mener Naturvernforbundet i sin uttalelse til planene om ny E6 forbi Lillehammer. Motorveien er planlagt gjennom et vernet naturreservat.
07.02.2022
Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.
24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022
Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?
05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022
Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!