Du er her:

I Sverige bygges det nå moderne dobbeltspor med fartsgrense på 200-250 kilometer i timen.

I Sverige bygges det nå moderne dobbeltspor med fartsgrense på 200-250 kilometer i timen. Foto: Kasper Dudzik

En halv time raskere til Europa

Hvor bygges den nye toglinjen som kutter reisetiden for norske tog mest? Jo, i Sverige.

Den nye toglinjen mellom Trollhättan og Göteborg, som skal stå ferdig i 2012, vil kutte reisetiden fra Norge til alle destinasjoner sørover i Europa med nær en halv time. Toglinjen er Norges eneste jernbaneforbindelse sørover mot kontinentet, og det er NSB som kjører de internasjonale passasjertogene helt til Göteborg. Tidsbesparelsen er mer enn dobbelt så stor som de 11 minuttene som spares ved en utbygging av dobbeltspor mellom Oslo og Ski.

Slår på stortromma
I et gammelt industriområde ved Göta Älv, med en enorm byggeplass rett utenfor vinduet, ligger kontorene og utstillingen til prosjektet Bana Väg i Väst. Svenskene slår nemlig på stortromma når det skal bygges ut: I tillegg til togutbyggingen kommer det firefelts motorveg og nye bussterminaler på strekningen mellom Trollhättan og Göteborg. Det blir opprettet et helt nytt lokaltogsystem mellom Göteborg, SAAB-byen Trollhättan og søsterbyen Vänersborg ved bredden av Nordens største innsjø.

– I tillegg til dette fører toglinjen til minsket reisetid mellom Göteborg og Karlstad, og større kapasitet for godstog fra havnen i Göteborg mot Nord-Sverige, forteller Sara Oscarson, informasjonsansvarlig for prosjektet hos det svenske Trafikverket, som innbefatter både Vegvesenet og Jernbaneverket.

At reisetiden også blir kuttet mot Norge, har hun knapt tenkt på. I utstillingen er det ikke en eneste plakett som forteller at utbyggingen vil gjøre det raskere og enklere å komme seg til Norge.

– Men det giftige avfallet vi fjerner fra elvebreddene, sendes i hvert fall til Norge. Det går til NOAHs anlegg på Langøya, forteller Oscarson.

Nær dobbelt så raskt i Sverige
På norsk side av grensen er store deler av sporet i en sørgelig forfatning, sammenlignet med Sverige. Nesten hele strekningen på svensk side har en fartsgrense på 160 kilometer i timen, og den nye strekningen fra Trollhättan til Göteborg får en fartsgrense på 200. Da vil gjennomsnittshastigheten mellom Göteborg og Ed, rett ved grensen, være 138 kilometer i timen inkludert stopp. På norsk side er gjennomsnittshastigheten 75 kilometer i timen, og fartsgrensen varierer sterkt. Noen strekninger er modernisert, som mellom Ski og Moss og parsellen vedRygge, der fartsgrensen er 160 kilometer i timen. Mellom byene Fredrikstad, Sarpsborg og Halden følger banen et snirklete spor, og går i lav hastighet.

Må bruke ekstra lokomotiv
Rett etter Halden stasjon er en svært bratt stigning, som gjør at godstog må benytte ekstra lokomotiv for å komme seg opp.

– For godstog på opp mot 1200 tonn er stigninger alltid en utfordring. Når vi trenger ekstra trekkraft i bakkene ved Halden, bruker vi et ekstra lokomotiv vi har stasjonert i området. Det brukes jevnlig. Men likevel er det ikke der vi sliter mest. Når etterslepet på infrastruktur begynner å bli så stort som det er i Norge, blir alt nesten like viktig. Men strekningen fra Ski til Oslo, der belastningen fra persontog fører til forsinkelser for godstrafikken, er veldig viktig, sier informasjonsdirektør Bjarne Ivar Wist i Cargonet.

Han forteller at godstog likevel har en høy markedsandel i Norge.

– På lange strekninger har vi blant de største markedsandelene i Europa, men det er mer på tross av enn på grunn av infrastrukturen, sier Wist.

Innsparinger spises opp
I Norge er det ingen jernbaneutbygginger som er prioritert i Nasjonal Transportplan som vil gi tidsbesparelser opp mot en halv time. Den planlagte Follobanen, tunnelen mellom Oslo og Ski, vil kutte reisetiden med rundt ti-elleve minutter. Det samme vil den nye parsellen mellom Minnesund og Tangen på Dovrebanen. Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss vil kutte Bergensbanens reisetid med rundt en time, men er ikke prioritert.

Strekningen mellom Oslo og Göteborg er med i den nasjonale utredningen for høyhastighetstog, hvor det skisseres en mulighet for å komme ned i 2 timers reisetid på strekningen. Men det ligger mange, mange år frem i tid, om det noen gang blir realisert.

Gleder seg
I Ale kommune i Sverige ser folk frem til å kunne ta toget inn til Göteborg raskere, smidigere og med flere stopp enn tidligere. Utstillingen er omtrent full av folk som vil lære mer om prosjektet. De fleste gleder seg aller mest til lokaltoget kommer. Når det nye sporet står ferdig i 2012 blir det avganger hvert kvarter.

– Toglinjen vil gjøre alt enklere for de som bor her i Göta Älv-dalen. I tillegg blir vegen mye mer trafikksikker, og støyskjermingen blir bedre, forklarer Oscarson.

NSB har ingen planer om flere avganger på strekningen, selv om de gjerne skulle ha gjort det med bedre spor på norsk side.

– Vi har en beleggsprosent på 33-34, og sterk konkurranse fra ekspressbusser. Vi mangler moderne togspor på Østfoldbanen. Våre tog kan kjøre i 200 kilometer i timen. Da er det kjedelig at vi må kjøre i subbefart, sier strekningsleder Terje Andersen i NSB.

Nyheter

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

Viser fra 37 til 48 av totalt 403 artikler