Du er her:

I Sverige bygges det nå moderne dobbeltspor med fartsgrense på 200-250 kilometer i timen.

I Sverige bygges det nå moderne dobbeltspor med fartsgrense på 200-250 kilometer i timen. Foto: Kasper Dudzik

En halv time raskere til Europa

Hvor bygges den nye toglinjen som kutter reisetiden for norske tog mest? Jo, i Sverige.

Den nye toglinjen mellom Trollhättan og Göteborg, som skal stå ferdig i 2012, vil kutte reisetiden fra Norge til alle destinasjoner sørover i Europa med nær en halv time. Toglinjen er Norges eneste jernbaneforbindelse sørover mot kontinentet, og det er NSB som kjører de internasjonale passasjertogene helt til Göteborg. Tidsbesparelsen er mer enn dobbelt så stor som de 11 minuttene som spares ved en utbygging av dobbeltspor mellom Oslo og Ski.

Slår på stortromma
I et gammelt industriområde ved Göta Älv, med en enorm byggeplass rett utenfor vinduet, ligger kontorene og utstillingen til prosjektet Bana Väg i Väst. Svenskene slår nemlig på stortromma når det skal bygges ut: I tillegg til togutbyggingen kommer det firefelts motorveg og nye bussterminaler på strekningen mellom Trollhättan og Göteborg. Det blir opprettet et helt nytt lokaltogsystem mellom Göteborg, SAAB-byen Trollhättan og søsterbyen Vänersborg ved bredden av Nordens største innsjø.

– I tillegg til dette fører toglinjen til minsket reisetid mellom Göteborg og Karlstad, og større kapasitet for godstog fra havnen i Göteborg mot Nord-Sverige, forteller Sara Oscarson, informasjonsansvarlig for prosjektet hos det svenske Trafikverket, som innbefatter både Vegvesenet og Jernbaneverket.

At reisetiden også blir kuttet mot Norge, har hun knapt tenkt på. I utstillingen er det ikke en eneste plakett som forteller at utbyggingen vil gjøre det raskere og enklere å komme seg til Norge.

– Men det giftige avfallet vi fjerner fra elvebreddene, sendes i hvert fall til Norge. Det går til NOAHs anlegg på Langøya, forteller Oscarson.

Nær dobbelt så raskt i Sverige
På norsk side av grensen er store deler av sporet i en sørgelig forfatning, sammenlignet med Sverige. Nesten hele strekningen på svensk side har en fartsgrense på 160 kilometer i timen, og den nye strekningen fra Trollhättan til Göteborg får en fartsgrense på 200. Da vil gjennomsnittshastigheten mellom Göteborg og Ed, rett ved grensen, være 138 kilometer i timen inkludert stopp. På norsk side er gjennomsnittshastigheten 75 kilometer i timen, og fartsgrensen varierer sterkt. Noen strekninger er modernisert, som mellom Ski og Moss og parsellen vedRygge, der fartsgrensen er 160 kilometer i timen. Mellom byene Fredrikstad, Sarpsborg og Halden følger banen et snirklete spor, og går i lav hastighet.

Må bruke ekstra lokomotiv
Rett etter Halden stasjon er en svært bratt stigning, som gjør at godstog må benytte ekstra lokomotiv for å komme seg opp.

– For godstog på opp mot 1200 tonn er stigninger alltid en utfordring. Når vi trenger ekstra trekkraft i bakkene ved Halden, bruker vi et ekstra lokomotiv vi har stasjonert i området. Det brukes jevnlig. Men likevel er det ikke der vi sliter mest. Når etterslepet på infrastruktur begynner å bli så stort som det er i Norge, blir alt nesten like viktig. Men strekningen fra Ski til Oslo, der belastningen fra persontog fører til forsinkelser for godstrafikken, er veldig viktig, sier informasjonsdirektør Bjarne Ivar Wist i Cargonet.

Han forteller at godstog likevel har en høy markedsandel i Norge.

– På lange strekninger har vi blant de største markedsandelene i Europa, men det er mer på tross av enn på grunn av infrastrukturen, sier Wist.

Innsparinger spises opp
I Norge er det ingen jernbaneutbygginger som er prioritert i Nasjonal Transportplan som vil gi tidsbesparelser opp mot en halv time. Den planlagte Follobanen, tunnelen mellom Oslo og Ski, vil kutte reisetiden med rundt ti-elleve minutter. Det samme vil den nye parsellen mellom Minnesund og Tangen på Dovrebanen. Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss vil kutte Bergensbanens reisetid med rundt en time, men er ikke prioritert.

Strekningen mellom Oslo og Göteborg er med i den nasjonale utredningen for høyhastighetstog, hvor det skisseres en mulighet for å komme ned i 2 timers reisetid på strekningen. Men det ligger mange, mange år frem i tid, om det noen gang blir realisert.

Gleder seg
I Ale kommune i Sverige ser folk frem til å kunne ta toget inn til Göteborg raskere, smidigere og med flere stopp enn tidligere. Utstillingen er omtrent full av folk som vil lære mer om prosjektet. De fleste gleder seg aller mest til lokaltoget kommer. Når det nye sporet står ferdig i 2012 blir det avganger hvert kvarter.

– Toglinjen vil gjøre alt enklere for de som bor her i Göta Älv-dalen. I tillegg blir vegen mye mer trafikksikker, og støyskjermingen blir bedre, forklarer Oscarson.

NSB har ingen planer om flere avganger på strekningen, selv om de gjerne skulle ha gjort det med bedre spor på norsk side.

– Vi har en beleggsprosent på 33-34, og sterk konkurranse fra ekspressbusser. Vi mangler moderne togspor på Østfoldbanen. Våre tog kan kjøre i 200 kilometer i timen. Da er det kjedelig at vi må kjøre i subbefart, sier strekningsleder Terje Andersen i NSB.

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 61 til 72 av totalt 403 artikler