Du er her:

I Sverige bygges det nå moderne dobbeltspor med fartsgrense på 200-250 kilometer i timen.

I Sverige bygges det nå moderne dobbeltspor med fartsgrense på 200-250 kilometer i timen. Foto: Kasper Dudzik

En halv time raskere til Europa

Hvor bygges den nye toglinjen som kutter reisetiden for norske tog mest? Jo, i Sverige.

Den nye toglinjen mellom Trollhättan og Göteborg, som skal stå ferdig i 2012, vil kutte reisetiden fra Norge til alle destinasjoner sørover i Europa med nær en halv time. Toglinjen er Norges eneste jernbaneforbindelse sørover mot kontinentet, og det er NSB som kjører de internasjonale passasjertogene helt til Göteborg. Tidsbesparelsen er mer enn dobbelt så stor som de 11 minuttene som spares ved en utbygging av dobbeltspor mellom Oslo og Ski.

Slår på stortromma
I et gammelt industriområde ved Göta Älv, med en enorm byggeplass rett utenfor vinduet, ligger kontorene og utstillingen til prosjektet Bana Väg i Väst. Svenskene slår nemlig på stortromma når det skal bygges ut: I tillegg til togutbyggingen kommer det firefelts motorveg og nye bussterminaler på strekningen mellom Trollhättan og Göteborg. Det blir opprettet et helt nytt lokaltogsystem mellom Göteborg, SAAB-byen Trollhättan og søsterbyen Vänersborg ved bredden av Nordens største innsjø.

– I tillegg til dette fører toglinjen til minsket reisetid mellom Göteborg og Karlstad, og større kapasitet for godstog fra havnen i Göteborg mot Nord-Sverige, forteller Sara Oscarson, informasjonsansvarlig for prosjektet hos det svenske Trafikverket, som innbefatter både Vegvesenet og Jernbaneverket.

At reisetiden også blir kuttet mot Norge, har hun knapt tenkt på. I utstillingen er det ikke en eneste plakett som forteller at utbyggingen vil gjøre det raskere og enklere å komme seg til Norge.

– Men det giftige avfallet vi fjerner fra elvebreddene, sendes i hvert fall til Norge. Det går til NOAHs anlegg på Langøya, forteller Oscarson.

Nær dobbelt så raskt i Sverige
På norsk side av grensen er store deler av sporet i en sørgelig forfatning, sammenlignet med Sverige. Nesten hele strekningen på svensk side har en fartsgrense på 160 kilometer i timen, og den nye strekningen fra Trollhättan til Göteborg får en fartsgrense på 200. Da vil gjennomsnittshastigheten mellom Göteborg og Ed, rett ved grensen, være 138 kilometer i timen inkludert stopp. På norsk side er gjennomsnittshastigheten 75 kilometer i timen, og fartsgrensen varierer sterkt. Noen strekninger er modernisert, som mellom Ski og Moss og parsellen vedRygge, der fartsgrensen er 160 kilometer i timen. Mellom byene Fredrikstad, Sarpsborg og Halden følger banen et snirklete spor, og går i lav hastighet.

Må bruke ekstra lokomotiv
Rett etter Halden stasjon er en svært bratt stigning, som gjør at godstog må benytte ekstra lokomotiv for å komme seg opp.

– For godstog på opp mot 1200 tonn er stigninger alltid en utfordring. Når vi trenger ekstra trekkraft i bakkene ved Halden, bruker vi et ekstra lokomotiv vi har stasjonert i området. Det brukes jevnlig. Men likevel er det ikke der vi sliter mest. Når etterslepet på infrastruktur begynner å bli så stort som det er i Norge, blir alt nesten like viktig. Men strekningen fra Ski til Oslo, der belastningen fra persontog fører til forsinkelser for godstrafikken, er veldig viktig, sier informasjonsdirektør Bjarne Ivar Wist i Cargonet.

Han forteller at godstog likevel har en høy markedsandel i Norge.

– På lange strekninger har vi blant de største markedsandelene i Europa, men det er mer på tross av enn på grunn av infrastrukturen, sier Wist.

Innsparinger spises opp
I Norge er det ingen jernbaneutbygginger som er prioritert i Nasjonal Transportplan som vil gi tidsbesparelser opp mot en halv time. Den planlagte Follobanen, tunnelen mellom Oslo og Ski, vil kutte reisetiden med rundt ti-elleve minutter. Det samme vil den nye parsellen mellom Minnesund og Tangen på Dovrebanen. Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss vil kutte Bergensbanens reisetid med rundt en time, men er ikke prioritert.

Strekningen mellom Oslo og Göteborg er med i den nasjonale utredningen for høyhastighetstog, hvor det skisseres en mulighet for å komme ned i 2 timers reisetid på strekningen. Men det ligger mange, mange år frem i tid, om det noen gang blir realisert.

Gleder seg
I Ale kommune i Sverige ser folk frem til å kunne ta toget inn til Göteborg raskere, smidigere og med flere stopp enn tidligere. Utstillingen er omtrent full av folk som vil lære mer om prosjektet. De fleste gleder seg aller mest til lokaltoget kommer. Når det nye sporet står ferdig i 2012 blir det avganger hvert kvarter.

– Toglinjen vil gjøre alt enklere for de som bor her i Göta Älv-dalen. I tillegg blir vegen mye mer trafikksikker, og støyskjermingen blir bedre, forklarer Oscarson.

NSB har ingen planer om flere avganger på strekningen, selv om de gjerne skulle ha gjort det med bedre spor på norsk side.

– Vi har en beleggsprosent på 33-34, og sterk konkurranse fra ekspressbusser. Vi mangler moderne togspor på Østfoldbanen. Våre tog kan kjøre i 200 kilometer i timen. Da er det kjedelig at vi må kjøre i subbefart, sier strekningsleder Terje Andersen i NSB.

Nyheter

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Viser fra 73 til 84 av totalt 403 artikler