Du er her:

Aksjonister påpeker smutthullene for å unngå klimakutt i avtalen fra klimatoppmøtet i Cancun i desember 2010.

Aksjonister påpeker smutthullene for å unngå klimakutt i avtalen fra klimatoppmøtet i Cancun i desember 2010. Foto: IISD

KOMMENTAR

En sombrero til verden

Den gir et pusterom og litt skygge, men er stor, klumpete og ganske upraktisk. Akkurat som klimaavtalen fra Cancun.

Før jul klarte 193 land å bli enige om en tekst som fører klimaforhandlingene et museskritt videre. Avtalen er et rammeverk som må utvikles videre, og lister opp nær sagt alle gode tiltak som har blitt spilt inn i forhandlingene. Ingenting er forkastet, ingenting er endelig bestemt annet enn at man skal fortsette å snakke.

Før toppmøtekrasjet i København hadde dette utfallet blitt sett på som en katastrofe. Nå trakk miljøvernere et lettelsens sukk over at det i det hele tatt gikk an å bli enige om noe. I København var forventningene skyhøye. Verden skulle få en bindende, ambisiøs og rettferdig klimaavtale som skulle bremse utslippene og hindre katastrofale klimaendringer. I stedet mageplasket man i formaliteter, dagsordendiskusjoner, trenering, beskyldninger og manglende tillit. Det endte med en tynn suppe av en beslutning som få land var med på, fremforhandlet på kammerset på overtid, som oppfordret til at land frivillig skulle melde inn sine klimamål.

Den meksikanske regjeringen hadde gjort alt for å hindre at noe lignende skulle skje i Cancun. En egen klimaambassadør, Luis Alfonso de Alba (intervjuet i Natur & miljø 3-2010), hadde reist jorda rundt opptil flere ganger for å bygge tillit mellom partene. Forhandlingslederen, utenriksminister Patricia Espinosa, brukte halvparten av sin taletid på å understreke at forhandlingene ble drevet frem av alle, og ikke var styrt av noen få sterke parter. Det virket. Men resultatet ble som det ofte blir når 193 land skal være enige om det: Minste felles multiplum. Alt er nevnt, ingenting er glemt, ingenting er endelig bestemt. Man skal snakke videre sammen om alt.

Det mest konkrete man ble enige om, er å ta skogtiltak inn i avtalen. Man er enige om å opprette et grønt fond, men ikke om hvordan man skal skaffe penger til det. Man er enige om å snakke videre sammen om Kyoto, men ikke om avtalen skal videreføres eller fornyes. Man skal også ta med seg avtalen fra København videre, og fortsette å melde inn utslippskutt. Det er ingen krav til å kutte utslippene, avtalen tar bare notis av det som er meldt inn. I-landene oppfordres også til å skjerpe sine utslippskutt, men de må ikke. Ingen har definert hvordan en avtale til slutt skal bli, bare at man skal forsøke å bli enige om «et omforent resultat» ved neste års forhandlinger i Durban i Sør-Afrika.

Wikileaks fikk sin del av oppmerksomheten i Cancun også. Dokumenter som mer enn antydet at USA hadde brukt penger som pressmiddel for å få land til å gå mot en ny, bindende Kyoto-avtale, og for en løs, frivillig avtale basert på suppa fra København, ble frigitt like før forhandlingene startet i den meksikanske badebyen. Om noe, bidro dette til at USA godtok at det fortsatt skulle refereres til Kyotoprotokollen i den endelige beslutningen for at koblingen ikke skulle bli alt for åpenlys.

Det er også viktigere enn noen gang å presse på for å redusere utslippene av klimagasser fra alle kilder. Ifølge FNs klimapanel må utslippene fra i-land reduseres med 95 prosent innen 2050. Det vil si at vi må belage oss på å kutte ethvert utslipp som i det hele tatt kan kuttes. Jo tidligere vi gjør det, jo bedre vil det være for miljøet. Skepsisen til om klimaendringene er menneskeskapte, som brer seg i Norge, reflekteres ikke. Alle verdens land anerkjenner forskningen som viser at de er menneskeskapte. Men avtalen fra Mexico gir ikke den drahjelpen i arbeidet med å redusere utslippene som trengs. Når resultatet blir så ullent som dette, gir det heller næring til de som mener det «ikke kan være så farlig».

Derfor er ikke avtalen fra Mexico helt ulik nasjonalplagget sombreroen. Ganske mye for stor, for lite poengtert, klumpete, men gir tross alt en kortvarig svaling for de som fryktet at hele prosessen var i ferd med å gå opp i røyk. Og det er da noe.

Nyheter

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Viser fra 1 til 12 av totalt 348 artikler

Relaterte tema