Du er her:

Aksjonister påpeker smutthullene for å unngå klimakutt i avtalen fra klimatoppmøtet i Cancun i desember 2010.

Aksjonister påpeker smutthullene for å unngå klimakutt i avtalen fra klimatoppmøtet i Cancun i desember 2010. Foto: IISD

KOMMENTAR

En sombrero til verden

Den gir et pusterom og litt skygge, men er stor, klumpete og ganske upraktisk. Akkurat som klimaavtalen fra Cancun.

Før jul klarte 193 land å bli enige om en tekst som fører klimaforhandlingene et museskritt videre. Avtalen er et rammeverk som må utvikles videre, og lister opp nær sagt alle gode tiltak som har blitt spilt inn i forhandlingene. Ingenting er forkastet, ingenting er endelig bestemt annet enn at man skal fortsette å snakke.

Før toppmøtekrasjet i København hadde dette utfallet blitt sett på som en katastrofe. Nå trakk miljøvernere et lettelsens sukk over at det i det hele tatt gikk an å bli enige om noe. I København var forventningene skyhøye. Verden skulle få en bindende, ambisiøs og rettferdig klimaavtale som skulle bremse utslippene og hindre katastrofale klimaendringer. I stedet mageplasket man i formaliteter, dagsordendiskusjoner, trenering, beskyldninger og manglende tillit. Det endte med en tynn suppe av en beslutning som få land var med på, fremforhandlet på kammerset på overtid, som oppfordret til at land frivillig skulle melde inn sine klimamål.

Den meksikanske regjeringen hadde gjort alt for å hindre at noe lignende skulle skje i Cancun. En egen klimaambassadør, Luis Alfonso de Alba (intervjuet i Natur & miljø 3-2010), hadde reist jorda rundt opptil flere ganger for å bygge tillit mellom partene. Forhandlingslederen, utenriksminister Patricia Espinosa, brukte halvparten av sin taletid på å understreke at forhandlingene ble drevet frem av alle, og ikke var styrt av noen få sterke parter. Det virket. Men resultatet ble som det ofte blir når 193 land skal være enige om det: Minste felles multiplum. Alt er nevnt, ingenting er glemt, ingenting er endelig bestemt. Man skal snakke videre sammen om alt.

Det mest konkrete man ble enige om, er å ta skogtiltak inn i avtalen. Man er enige om å opprette et grønt fond, men ikke om hvordan man skal skaffe penger til det. Man er enige om å snakke videre sammen om Kyoto, men ikke om avtalen skal videreføres eller fornyes. Man skal også ta med seg avtalen fra København videre, og fortsette å melde inn utslippskutt. Det er ingen krav til å kutte utslippene, avtalen tar bare notis av det som er meldt inn. I-landene oppfordres også til å skjerpe sine utslippskutt, men de må ikke. Ingen har definert hvordan en avtale til slutt skal bli, bare at man skal forsøke å bli enige om «et omforent resultat» ved neste års forhandlinger i Durban i Sør-Afrika.

Wikileaks fikk sin del av oppmerksomheten i Cancun også. Dokumenter som mer enn antydet at USA hadde brukt penger som pressmiddel for å få land til å gå mot en ny, bindende Kyoto-avtale, og for en løs, frivillig avtale basert på suppa fra København, ble frigitt like før forhandlingene startet i den meksikanske badebyen. Om noe, bidro dette til at USA godtok at det fortsatt skulle refereres til Kyotoprotokollen i den endelige beslutningen for at koblingen ikke skulle bli alt for åpenlys.

Det er også viktigere enn noen gang å presse på for å redusere utslippene av klimagasser fra alle kilder. Ifølge FNs klimapanel må utslippene fra i-land reduseres med 95 prosent innen 2050. Det vil si at vi må belage oss på å kutte ethvert utslipp som i det hele tatt kan kuttes. Jo tidligere vi gjør det, jo bedre vil det være for miljøet. Skepsisen til om klimaendringene er menneskeskapte, som brer seg i Norge, reflekteres ikke. Alle verdens land anerkjenner forskningen som viser at de er menneskeskapte. Men avtalen fra Mexico gir ikke den drahjelpen i arbeidet med å redusere utslippene som trengs. Når resultatet blir så ullent som dette, gir det heller næring til de som mener det «ikke kan være så farlig».

Derfor er ikke avtalen fra Mexico helt ulik nasjonalplagget sombreroen. Ganske mye for stor, for lite poengtert, klumpete, men gir tross alt en kortvarig svaling for de som fryktet at hele prosessen var i ferd med å gå opp i røyk. Og det er da noe.

Nyheter

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

15.10.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Stortinget foto  Silje R
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Disse miljøsakene har flertall på Stortinget

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

Viser fra 1 til 12 av totalt 399 artikler

Relaterte tema